Klasehodepine

Cluster headache

Sist oppdatert 21.05.2015

Klasehodepine, også kjent under navnet clusterhodepine og Hortons hodepine, utmerker seg ved sin uttalte smerte og at anfallene kommer i perioder/klaser. Det er en sjelden sykdom, og rammer som oftest menn.

Klasehodepine, kalles også clusterhodepine eller Hortons hodepine, er en type hodepine som kjennetegnes ved kraftig, skjærende eller sprengende smerte oftest lokalisert bak det ene øyet. Anfallene kommer som regel i perioder (klaser, eller clusters) på ett til fire anfall per dag, men det kan være opptil åtte anfall per dag. Anfallene kommer som regel over en periode på fire til tolv uker. Varigheten av hvert anfall er alt i fra 15 minutter til 3 timer uten behandling. Sykdommen skiller seg fra migrene ved blandt annet større smerter, kortere varighet, større hyppighet og ledsagende plager.

Klasehodepine er en sjelden sykdom, og rammer i underkant av en promille av befolkningen. Tilstanden rammer menn fire til fem ganger så hyppig som kvinner. Sykdommen debuterer som regel i 20-40 års alderen for menn, og ofte noe senere hos kvinner. Episodisk klasehodepine er vanligere enn den kroniske formen. Man antar at rundt en av seks med klasehodepine har den kroniske formen, det vil si uten anfallsfrie perioder.

Symptomer

Klasehodepine har en karakteristisk smerte, ofte lokalisert bak det ene øyet. Ofte oppleves tilleggsplager lokalisert til samme side av ansikt som smerten oppstår.

Klasehodepine kjennetegnes ved en intens smerte som oftest er lokalisert bak det ene øyet. Smertene beskrives som skjærende eller sprengende, og varer alt fra 15 minutter til 3 timer uten behandling. Mange opplever at smertene kan stråle ut til panne, hake, øre, bakhode og nakke. Noen opplever at smertene bytter side fra anfall til anfall, men det er ikke vanlig. For de fleste kommer hodepinen på samme side hver gang. Smerteanfallene kommer ofte på natten, rundt en til to timer etter at man har sovnet. Det er vanlig at anfallene kommer i perioder på en til fire anfall per dag, men enkelte opplever opptil åtte anfall per dag. Anfallene varer som regel fra to til tolv uker, for så å forsvinne helt en periode. Den anfallsfrie perioden er veldig varierende, alt fra uker til flere år. Dersom man mangler denne anfallsfrie perioden, har man den kroniske formen for klasehodepine.

Under anfallene opplever mange at de ikke klarer å være i ro, og kan ofte sitte å rugge frem og tilbake med hodet i hendene sine. Tilleggsplager kan være rødt øye, tåreflod, tett og rennende nese, svetting i panne og ansikt, forminsket pupill og nedsunket og hovent øyelokk på samme side som smertene oppstår ofte. Noen blir også lyssky og nervøse under anfallene. 

Behandling og forebygging

Behandling av klasehodepine går ut på å lindre smerter under anfall, og å forebygge nye anfall. Ofte må flere behandlingsmetoder tas i bruk. Triptaner blir oftest brukt under akutte anfall.

Formålet med behandling av klasehodepine er å lindre plagene under anfall, og å forebygge nye anfall. For å få en effektiv behandling av klasehodepine må gjerne flere behandlingsmetoder tas i bruk. Det innebærer også egenbehandling for å prøve å unngå nye anfall som å unngå alkohol i anfallsperioder, og å unngå ettermiddagshvil, da det kan øke risikoen for å utløse nytt anfall. 

Triptaner er den medisinen som blir mest brukt under anfall. Den beste måten å innta triptaner på under anfall, er injeksjon i underhudsfettet. I de fleste tilfeller tar det da rundt 10-15 minutter før anfallet avbrytes. Man kan også få triptaner i nesespray, men man må regne med noe lenger virketid, og ikke like god effekt. Triptaner reduserer intensitet og varighet av anfall, men medisinen må tas daglig i de periodene hvor man har hyppige anfall.

Behandling med oksygen har vist seg å være effektivt hos rundt 75 prosent av personer med klasehodepine. Man tilfører da ren oksygen på maske under anfall i 10-15 minutter. Oksygenbehandling gir ikke like god effekt som triptaner, men er rimelig og uten bivirkninger. Behandlingen er noe upraktisk, da man må ha en oksygenkolbe. Pasienter kan utstyres med en oksygenkolbe hjemme, og mange har god effekt av å kombinere oksygen og triptaner under anfall. 

Ved hyppige anfall, eller kronisk klasehodepine, bruker man gjerne andre medisiner for å forebygge anfall. Medisinene forebygger anfall, men kan ha begrenset effekt på smerter ved allerede oppstått anfall. Man starter opp medisinene når anfallsperioden starter. Verapamil, en medisin av typen kalsiumblokker som virker på hjertet og blodårene, er førstevalg i forebyggende behandling av hyppig klasehodepine. Andre medisiner som brukes er prednisolon, en type sterk kortison som fungerer som et betennelsesdempende middel, og litium, en medisin ofte brukt innenfor psykiatri. Dersom man ikke har noen virkning av medisiner kan kirurgi være et alternativ.

Undersøkelse og diagnostikk

Klasehodepine diagnostiseres ofte ut fra karakteristisk hodepine. Bildediagnostikk av hodet kan i noen tilfeller utelukke annen årsak til smertene.

Klasehodepine diagnostiseres som mange av de andre hodepinetypene ut fra sykehistorie med typiske plager. I tillegg vil legen se etter de typiske plagene under smerteanfall. Mellom anfallene er det som regel ikke noe uvanlig å finne.

Man kan ikke ta blodprøve for å diagnostisere sykdommen, da det ikke finnes noen markører i blodet som vil peke i retning klasehodepine. Man kan ved usikkerhet rundt diagnosen ta en CT av hodet. Et CT-bilde, eller røntgen av hjernen, vil kunne utelukke eventuell annen årsak til smertene.

Årsak

Årsaken til klasehodepine er fortsatt ukjent, men man antar at visse nerver er med på å utløse smerten. Familiehistorie kan øke risikoen for å utvikle klasehodepine.

Årsaken til hvorfor noen får klasehodepine er ukjent, men å ha foreldre eller søsken med klasehodepine øker risikoen 14-40 ganger. Man vet også at en defekt i det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet er en del av sykdomsmekanismen. Man antar at smerten kommer fra trigeminusnerven. Den nerven består av tre grener, og de grenene tar opplevelser av berøring og smerte til hjernen fra ansiktet, tenner og munn. Trigeminusnerven styrer også musklene som brukes i tygging og produksjonen av spytt og tårer blant annet. Det er viktig å poengtere at hodepinen ikke er et symptom på en annen alvorlig underliggende sykdom, men at hodepinen er selve sykdommen. 

Familiehistorie, røyking, hodeskade eller skiftarbeid kan øke risikoen for å utvikle klasehodepine. Anfallene kan utløses av forskjellige faktorer under en periode med anfall. Eksempler på dette er alkohol, røyk, histamin (et stoff forbundet med allergiske reaskjoner) og nitroglycerin. Sistnevnte er en hjertemedisin og brukes mot hjertekrampe (angina pectoris).

Prognose

Klasehodepine er en livslang sykdom, men vil ofte bedres med årene. Rundt 10-15 prosent har kronisk klasehodepine med daglige smerter i perioder på over ett år.

Plagene man får av klasehodepine vil som regel være like fra gang til gang, men ofte oppleves det første anfallet i en periode som ekstra smertefullt. Anfallene kommer ofte på samme tid hver dag, og man er helt uten smerter eller andre plager mellom anfallene. De periodene hvor man opplever daglig hodepine kan vare i alt fra uker til måneder. De fleste opplever lange anfallsfrie perioder, med opphold fra måneder til år, men rundt 10-15 prosent har den kroniske formen, hvor daglige anfall oppleves i perioder på mer enn ett år. Sykdommen er som oftest livslang, men kan forsvinne av seg selv. Klasehodepinen vil ofte bedres med alderen.

Fakta om Klasehodepine:

Klasehodepine, også kjent under navnet clusterhodepine og Hortons hodepine, innebærer intens hodepine på den ene siden, gjerne bak det ene øyet. Hodepinene kommer anfallsvis, og anfallene kommer i perioder (klaser). Anfallene varer fra 15 minutter til tre timer, og det kommer gjerne ett til fire anfall per dag. En periode med anfall kan vare i fire til tolv uker. Det kan gå måneder og år mellom hver periode med anfall. Hos noen er dette en kronisk sykdom med hodepine hver dag.

Klasehodepine er en sjelden sykdom, og rammer som oftest menn. Det finnes ulike behandlinger, avhenig av hva som gir effekt.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk