Medikamentutløst hodepine

Rebound headache/Medication-induced headache

Sist oppdatert 28.05.2015

Medikamentutløst hodepine kommer av langvarig bruk av smertestillende medisiner for å behandle hodepine. Tilstanden ses ofte hos personer med migrene og spenningshodepine, og rammer klart flere kvinner enn menn.

Medikamentutløst hodepine er hodepine forbundet med langvarig bruk av medisiner for å behandle hodepine.  Medikamentutløst hodepine ses oftest hos personer med migrene, spenningshodepine eller annen form for hodepine hvor man inntar medisiner regelmessig for å lindre plager over lang tid. Det er en tilstand som virker mot sin hensikt, ved at medisinen mot hodepine utløser hodepinen.

Kronisk hodepine, det vil si hodepine i mer enn 15 dager per måned i mer enn tre måneder, antas å ramme rundt to til fem prosent av befolkningen. Rundt halvparten av personer med kronisk hodepine har en medikamentutløst hodepine, og over tre ganger så mange kvinner som menn utvikler denne formen for hodepine. 

Størst risiko for å utvikle medikamentutløst hodepine, er hos personer som har et regelmessig overforbruk av medisiner i over tre måneder. Det gjelder vanlig smertestillende i 15 dager eller mer per måned, eller migrenemedisiner i ti dager eller mer per måned. Medikamentutløst hodepine vil som oftest minne om den opprinnelige hodepinen, og typisk for denne hodepinen er at plagene forverres dersom man slutter å ta medisinen.

Symptomer

Medikamentutløst hodepine gir som oftest samme plager som den opprinnelige hodepinen.

Medikamentutløst hodepine ligner ofte den opprinnelige hodepinen. Det vil si at dersom man har migrene, vil plagene gjerne være halvsidig og pulserende, og noen opplever hyppigere migreneanfall. Personer med spenningshodepine vil gjerne oppleve medikamentutløst hodepine som et stramt bånd over panne og begge tinninger. I tillegg opplever mange ledsagende plager som slapphet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser. Personer med denne typen hodepine vil ofte vise generelle tegn til slitenhet, og man vil i tillegg ofte finne ømme og stramme muskler i skuldre og nakke.

Behandling og forebygging

Det viktigste i behandling av medikamentutløst hodepine er å stoppe å ta smertestillende medisiner. Det kan gjøres brått eller ved nedtrapping, avhengig av hvilken type smertestillende man har tatt.

Det viktigste i behandlingen av medikamentutløst hodepine er å stoppe å ta smertestillende medisiner som har utløst hodepinen. De fleste smertestillende kan man slutte å ta uten nedtrapping, men ved vanedannende medisiner og medisingruppen opioder bør det planlegges en nedtrapping sammen med lege. Dersom man opplever symptomer som depresjon, søvnproblemer eller annet når man slutter med medisinene, kan det også være noe som bør behandles. Det kan i tillegg være hjelp i livstilsendringer for den enkelte, noen opplever bedring ved å redusere kaffeinntak, trene regelmessig, spise til faste tider, og få nok søvn. 

Når man har blitt helt fri for medisiner, bør den grunnleggende hodepinen man hadde før man begynte å ta smertestillende, kartlegges slik at man kan finne riktig behandling, og eventuelt alternativ behandling for hodepinen. Slik alternativ behandling kan for eksempel være akupunktur, stressmestring, og andre tiltak for livstilsendringer.

Undersøkelse og diagnostikk

Medikamentutløst hodepine diagnostiseres ut fra sykehistorien som viser til langvarig bruk av smertestillende medisiner mot hodepine.

Medikamentutløst hodepine diagnostiseres på bakgrunn av sykehistorien. Dersom man har brukt medisiner mot hodepine i mer enn tre måneder, og hodepinen vedvarer, er det grunn til å mistenke medikamentutløst hodepine. Det er viktig å kartlegge bruk av smertestillende medisiner, både reseptfrie og reseptpliktige, og det kan være til stor hjelp å føre en hodepinedagbok hvor man skriver opp dager med hodepine og medisinbruk.

Årsak

Medikamentutløst hodepine utløses av langvarig bruk av smertestillende medisiner som opprinnelig har vært brukt for å behandle hodepine. Alle typer medisiner for å behandle hodepine kan gi medikamentutløst hodepine.

Medikamentutløst hodepine kan utvikles hos personer med migrene, spenningshodepine eller klasehodepine. I prinsippet kan alle typer hodepine-medikamenter gi medikamentutløst hodepine, både reseptfrie og reseptpliktige, ved langvarig bruk. Risikoen øker når man bruker flere medisiner sammen, dersom de inneholder forskjellige smertestillende stoffer. Faren synes størst når medisinen inneholder vanedannende stoffer, som for eksempel paralgin forte eller opioider. Jo hyppigere man tar medisiner, jo større er faren for å utvikle hodepine. Faren er absolutt størst ved daglig inntak av medisiner. Forbruk av kaffe og andre koffeinholdige produkter bør også tas i betraktning. 

Prognose

Dersom man slutter å ta smertestillende medisiner, er prognosen god på kort sikt.

På kort sikt er prognosen god. Den medikamentutløste hodepinen vil forsvinne dersom man slutter å ta smertestillende medisiner, og så lenge man ikke gjenopptar forbruket. Pasienter opplever gjerne gradvis bedring over flere uker, og mange vil oppleve at den opprinnelige hodepinen kommer tilbake. Det er da viktig å finne alternative behandlingsmåter slik at man ikke kommer inn i samme mønster igjen, og utvikler medikamentutløst hodepine på nytt.

Fakta om Medikamentutløst hodepine:

Medikamentutløst hodepine kommer av langvarig bruk av smertestillende medisiner for å behandle hodepine.  Medikamentutløst hodepine ses ofte hos personer med migrene og spenningshodepine, og rammer klart flere kvinner enn menn.

Medikamentutløst hodepine kan oppstå ved bruk av alle former for hodepinemedisin, både reseptfri og reseptbelagt. Ved bruk av smertestillende medikamenter mer enn 15 dager i måneden over tre måneder, eller migrenemedisin mer enn ti dager i måneden over tre måneder, er man i fare for å få medikamentutløst hodepine. Behandlingen er å slutte å ta medikamenter, enten brått eller ved nedtrapping. Etterpå bør man finne annen effektiv behandling for den opprinnelige hodepinen.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk