Hjernehinnebetennelse

Meningitt

Sist oppdatert 18.05.2015

Akutt bakteriell hjernehinnebetennelse er en alvorlig sykdom som utvikler seg raskt, og som kan være dødelig. De viktigste symptomene er feber, hodepine, nakkestivhet og omtåket bevissthet.

Hjernehinnebetennelse er en infeksjon i hinnene som omringer hjernen og ryggmargen (meningene), og kalles også meningitt. Infeksjonen skyldes vanligvis bakterier eller virus. Bakteriell hjernehinnebetennelse er en farlig sykdom som utvikler seg i løpet av få timer, og som kan være dødelig. Tilstanden krever umiddelbar behandling med antibiotika, og pasienter med mistenkt hjernehinnebetennelse skal legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp. Virusmeningitter derimot, er som regel ufarlige og går vanligvis over av seg selv.

Meningokokk-, pneumokokk- og haemofilusbakterier er de mikroorganismene som oftest gir opphav til bakteriell hjernehinnebetennelse. Vaksinasjon mot haemofilusbakterien inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og infeksjoner med denne mikroben er derfor sjelden. I løpet av de siste årene er også en pneumokokkvaksine inkludert i programmet. Den vaksinen gir ikke beskyttelse mot alle typer pneumokokker, men antall infeksjoner er likevel sterkt redusert. Det finnes også en pneumokokkvaksine som tilbys spesielle risikogrupper i samfunnet, blant annet personer over 65 år.

Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokkbakterier kalles "smittsom hjernehinnebetennelse". Det er den mest alvorlige formen for meningitt, og det er primært denne typen som omtales i denne artikkelen. Mange av pasientene har samtidig blodforgiftning. Blodforgiftning, som også kalles sepsis, forverrer prognosen, og er vanligvis dødsårsaken ved meningokokkinfeksjon.

Både voksne og barn kan få hjernehinnebetennelse, men infeksjonen sees oftest hos barn og ungdom. En tredjedel av pasientene er under fem år og en tredjedel er tenåringer, mens kun en femtedel er over 25 år. Ungdom som er på russetreff, en situasjon der de er mange tett sammen, drikker mye og sover lite, er spesielt utsatt for hjernehinnebetennelse. Meningitt kan også bryte ut andre steder der mange mennesker er samlet på et lite område, for eksempel i en militærleir.

Symptomer

Ved hjernehinnebetennelse er de typiske symptomene feber, hodepine og nedsatt allmenntilstand. Ikke sjelden er pasienten omtåket og har et blåmerkeaktig utslett på kroppen. Hos spedbarn kan det være vanskelig å skille tilstanden fra annen sykdom.

De vanligste symptomene på hjernehinnebetennelse er frysninger, feber og hodepine, som ofte ledsages av kvalme, brekninger og nedsatt allmenntilstand. Et viktig tegn på irritasjon av hjernehinnene er nakkestivhet: Det gjør vondt når man prøver å bøye nakken. Pasienten er også ofte ømfintlig for lyd og lys, og har omtåket eller nedsatt bevissthet. Noen får kramper. Ikke sjelden oppstår det småblødninger i huden, som viser seg som et blåmerkeaktig utslett som ikke lar seg avbleke når man trykker på det.

Dersom en person har høy feber, nakkestivhet og påvirket allmenntilstand, bør man ringe 113 for øyeblikkelig innleggelse i sykehus. Rask behandling er svært viktig, og man skal ikke vente på time hos fastlegen eller legevakten.

Hos spedbarn kan det være vanskelig å skille en hjernehinnebetennelse fra en hvilken som helst annen sykdom. Derfor er det viktig å legge merke til tegn som nedsatt sugeevne, redusert appetitt, brekninger og påfallende slapphet. Det kan være symptomer på en alvorlig infeksjon. Det samme gjelder barn som er mer irritable eller fjernere enn de pleier, eller dersom armer og bein er kalde og hudfargen er unormal.

Behandling og forebygging

Bakteriell hjernehinnebetennelse krever rask behandling med intravenøs antibiotika. Ofte får pasienten kortikosteroider i tillegg.

Ved bakteriell hjernehinnebetennelse får pasienten antibiotika intravenøst, det vil si direkte inn i blodårene. Som startbehandling gis en kombinasjon av enten cefotaksim eller ceftriakson sammen med enten penicillin eller ampicillin. Første dose antibiotika må gis snarest mulig. Dersom transporttiden til sykehus er lang, er det aktuelt å starte opp med penicillin allerede i ambulansen. Medikamentet gis enten som en sprøyte i låret eller direkte inn blodbanen ved hjelp av en veneflon.

I de fleste tilfeller får pasienten også kortikosteroider (deksametason) intravenøst. Forskning har vist at steroider reduserer dødeligheten og forebygger komplikasjoner ved bakteriell hjernehinnebetennelse forårsaket av pneumokokker. Dersom det viser seg at infeksjonen skyldes en annen bakterie, avsluttes denne behandlingen.

Ved smittsom hjernehinnebetennelse er det aktuelt å også behandle kjæreste, nære venner og familiemedlemmer som ikke er syke. Behandlingen består av en engangsdose med antibiotika (ciprofloksacin eller azitromycin). Hensikten er å forhindre infeksjon, samt å utrydde bakterien hos eventuelt friske bærer. Personer som får forebyggende antibiotikabehandling bør også vaksineres. Andre i nærstående omgangskrets bør også få tilbud om vaksinasjon.

Undersøkelse og diagnostikk

Feber, hodepine og omtåket bevissthet gir mistanke om hjernehinnebetennelse. Legen vil teste for nakkestivhet og se etter utslett. På sykehuset vil det utføres en spinalpunksjon for å se etter hvite blodceller og bakterier i spinalvæsken.

Ved febersykdommer, spesielt ved høy temperatur og nedsatt allmenntilstand, skal legen alltid se etter tegn som kan gi mistanke om hjernehinnebetennelse. Spesielt vil legen teste for nakkestivhet og se etter utslett som ikke lar seg avbleke, samt vurdere bevissthet og allmenntilstanden til pasienten. Dersom det er grunn til å tro at tilstanden er en hjernehinnebetennelse, skal pasienten legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp.

Når pasienten ankommer sykehuset, vil det bli tatt prøve av spinalvæsken som omgir hjernen og ryggmargen. Undersøkelsen kalles spinalpunksjon. Spinalvæske hentes ved at pasienten sitter fremoverbøyd med krum rygg eller ligger sammenkrøket på siden, mens legen stikker en tynn nål inn mellom to ryggvirvler. Væsken undersøkes så for hvite blodceller og bakterier, som bekrefter diagnosen. Spinalpunksjon er ufarlig og er vanligvis ikke mer smertefullt enn å ta en vanlig blodprøve. Mange får hodepine i et par dager etter undersøkelsen.

Legen vil også ta blodprøver og mikrobiologiske prøver fra for eksempel nese og hals, for å undersøke om det er bakterier i blodet og eventuelt andre steder.

Årsak

Hjernehinnebetennelse skyldes primært meningokokker, pneumokokker eller hemofilusbakterier. Infeksjon forårsaket av meningokokker kalles smittsom hjernehinnebetennelse, og er den mest alvorlige formen for meningitt.

Hjernehinnebetennelse forårsakes hovedsakelig av meningokokker (Neisseria meningitidis), pneumokokker (Streptococcus pneumoniae) eller hamofilusbakterier (Haemophilus influenzae). Etter at vaksinasjon mot pneumokokker og haemofilusbakterier ble en del av barnevaksinasjonprogrammet, er antall sykdomstilfeller forårsaket av disse mikrobene gått kraftig ned. Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker kalles "smittsom hjernehinnebetennelse", og er den mest alvorlige formen for meningitt.

Meningokokkene kan deles inn i flere serogrupper, og de mest aktuelle er type A, B, C, W135, X, Y og Z. På verdensbasis er A, B og C til sammen årsak til over 90 prosent av tilfellene, mens det i Norge primært er B, C og Y som forårsaker sykdom. Tre ulike meningokokkvaksiner er tilgjengelige i Norge. To vaksiner beskytter mot meningokokkbakterier med serotype A, C, W135 og Y, mens en beskytter mot serotype C. Ingen av vaksinene inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, men vaksinasjon anbefales til visse risikogrupper. Det gjelder blant annet personer som skal ut og reise, personer uten miltfunksjon og personer som utsettes for smitterisiko i sitt yrke. Ungdom som skal delta aktivt i russefeiring bør vurdere å vaksinere seg.

I slimet i nese og hals finnes det naturlig mange forskjellige bakterier. Noen personer er bærere av meningokokkbakterien i halsen. Å være bærer av en bakterie vil si at man har bakterien i halsen uten å være syk selv. Selv om den som er bærer ikke blir syk, kan andre likevel bli smittet av bæreren. Meningokokker smitter ikke veldig lett, så det må være nær kontakt for at smitte skal skje. Bakteriene smitter via dråpesmitte og overføres fra munn til munn, for eksempel ved deling av flasker eller kyssing.

I noen tilfeller flytter meningokokkene seg fra slimhinnen i halsen og over i blodet. Bakteriene kan bevege seg i hele kroppen. Dersom mikrobene slår seg ned i hjernehinnen og formerer seg der, vil de forårsake en hjernehinnebetennelse. En slik formering kan også skje i blodet og resultere i en blodforgiftning (sepsis). Det er en alvorlig tilstand med høy dødelighet.

Prognose

Bakteriell hjernehinnebetennelse er en akutt sykdom som ubehandlet har en svært høy dødelighet. Virusmeningitter derimot er vanligvis ufarlige. Langtidskomplikasjoner etter bakteriell sykdom inkluderer hørselstap, epilepsi og hjerneskade.

Som tidligere nevnt, er hjernehinnebetennelse en akutt sykdom som kan utvikle seg i løpet av få timer. Uten behandling har tilstanden en dødelighet på omtrent 90 prosent, og selv med antibiotikabehandling vil hjernehinnebetennelse føre til død i to til ti prosent av tilfellene.

Samtidig blodforgiftning kan føre til svikt i en rekke indre organer. Dersom sykdommen er forårsaket av virus, er prognosen imidlertid en helt annen. De fleste virusmeningitter går over av seg selv og har få komplikasjoner.

På lang sikt kan bakteriell hjernehinnebetennelse føre til varig hørselstap, lammelse av hjernenerver, epilepsi og diffuse hjerneskader. Sjansen for komplikasjoner er størst hos barn som får meningitt i løpet av første leveår. Nesten en tredjedel av disse barna får påvisbare mén etter sykdommen.

Fakta om Hjernehinnebetennelse:

Akutt bakteriell hjernehinnebetennelse er en alvorlig sykdom som utvikler seg raskt, og som kan være dødelig. De viktigste symptomene er feber, hodepine, nakkestivhet og omtåket bevissthet. Også kvalme, brekninger og et blåmerkelignende utslett i huden er symptomer.

Ved mistanke om hjernehinnebetennelse, skal man umiddelbart ringe 113. Det haster svært med å komme i gang med behandling med antibiotika. Sykdomsforløpet er raskt, og skjer i løpet av timer. Derfor skal man ikke vente på time hos fastlege eller legevakt.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk