Det finnes flere typer urinlekkasje og mengden kan variere - fra en og annen dråpe i ny og ne til små tsunamier.

Så er det de som føler de må tisse i ett kjør.

Også unge får urinlekkasjer

- En av mytene rundt inkontinens er at det kobles opp mot eldre mennesker. Men urinlekkasjer forekommer også hos unge. Fire-fem prosent av yngre mennesker opplever dette som et alvorlig problem, forteller Yngvild Ytrehus, uroterapeut og generalsekretær i Nofus, Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens.

Rammer hver fjerde over 20 år

Hver fjerde kvinne over 20 år opplever ufrivillige urinlekkasjer, og da ofte i forbindelse med svangerskap og fødsel. Blant kvinner over 50 år opplever annenhver kvinne lekkasjer. Alle kan i prinsippet lekke, til og med supertrente idrettskvinner. Mest vanlig er problemet blant trampolinehoppere.

- Man regner med at mellom 26-58 prosent av kvinner opplever urinlekkasje minst én gang i året. Nettopp av den grunn er det et paradoks at det skal være så tabubelagt, sier Ytrehus.

Test deg selv: Er du inkontinent?

-Kan du få trang til å late vannet og lekke før du når frem til toalettet?

-Har du lekkasje ved fysisk aktivitet eller når du hoster eller ler?

-Later du vannet unormalt ofte?

-Våkner du flere ganger om natten fordi du må tisse?

Svarer du ja på ett eller flere av disse spørsmålene, bør du snakke med legen din for en nærmere utredning. Mistenker du at du har problemer med inkontinens, kan du fylle ut en vannlatingsliste, som du kan ta med til legen. Der noterer du:

-Antall vannlatinger og mengde.

-Klokkeslett.

-Størrelsen på eventuelle lekkasjer: liten mengde (noen dråper), middels eller stor.

Kilde: Nofus

Vidt begrep

Inkontinens rammer også menn, men det er flere kvinner som har problemet, fordi kvinner har kortere urinrør.

- Kvinner opplever ufrivillig vannlating veldig forskjellig, og inkontinens er et vidt begrep. Noen ganger er det vanskelig å finne en direkte årsak, sier Ytrehus.

Anstrengelseslekkasje

Stressinkontinens kan utløses av hosting, hopping eller latter - alt som gjør at du får et økt trykk i magen som presser urinrøret nedover, uten at muskulaturen i bekkenbunnen er sterk nok til å holde igjen. Fordi all muskulatur blir slappere med årene, blir det også vanligere å dryppe litt urin når man blir eldre. Stressinkontinens kalles også anstrengelseslekkasje.

- Anstrengelseslekkasje skyldes svekket lukkemuskulatur i bekkenbunnen, sier privatpraktiserende gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad og forteller at ni av ti med inkontinens lider av denne inkontinensformen. Selv har hun tatt doktorgrad på urininkontinens hos kvinner.

Overaktiv blære

En annen type inkontinens er overaktiv blære, og den finnes både med og uten lekkasje. Ca. ti prosent av de som sliter med inkontinensproblemer, har overaktiv blære. Tilstanden kjennetegnes av plutselig sterk trang til å tisse - ofte. Du flyr på do i ett kjør, og når ofte ikke toalettet i tide.

- Må du tisse mer enn åtte ganger i døgnet, er det i overkant av hva som regnes som normalt, sier Ytrehus.

- Litt over tretti prosent har både anstrengelseslekkasje og overaktiv blære, såkalt blandingslekkasje, sier Skåtun Hannestad.

Finmekanikk

Å tisse er et fint samarbeid mellom hjerne, nerver og muskler, etter hvert som blæren fylles. Dersom det ikke passer å tisse akkurat da, sender nervesystemet dempende signaler tilbake til blæren.

EKSPERTENE: Gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad (t.v.) og uroterapeut Yngvild Ytrehus. Sistnevnte er også generalsekretær i Nofus, Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens. © Universitetet i Bergen/Privat

Når tiden "føles riktig", skjer blæretømming automatisk fra hjernen via nervesignaler i ryggmargen, som går via nervetråder ut i de indre organene, deriblant til blæren.

Ritualer

Ritualene våre er også med på å forberede blæren på tømming: Du går på toalettet, kler av deg, setter deg ned, samtidig som du automatisk slapper av i bekkenbunnsmuskulaturen.

Den første dråpen urin ned i urinrøret gir et signal til resten av "maskineriet", om at all urinen i blæren nå skal tømmes.

Visste du at ...

... det normale er å tisse fire til syv ganger i døgnet, og da tisse ca. to-tre dl hver gang?

Nervesystemet kontrollerer refleksene

Ved skader eller sykdom i hjerne og sentralnervesystem, brytes den finstemte forbindelsen.

Nerveledningsystemet som styrer blærepumpen, fungerer ikke lenger, og du kan få problemer med å tømme blæren.

- Ulykker og sykdommer som rammer nervesystemet, kan føre til inkontinens. Likevel er det lite snakk om problemet i de respektive foreningene, sier Ytrehus.

God hjelp å få

- Selv om vannlatingsproblemer ikke innebærer risiko for liv og helse, skal det ikke bagatelliseres. Det kan være en stor belastning å lekke urin. Heldigvis er det mye bra hjelp å få, sier gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad og understreker at det ikke er noen grunn til å leve med stadige lekkasjer.

- Folk må bare være klar over tilbudene som finnes. Hjelper ingen ting annet, kan det kanskje være hensiktsmessig å operere. Enkle inngrep kan sette en stopper for lekkasjene én gang for alle, sier hun.

Først prøver man imidlertid alltid med bekkenbunnsøvelser, elektrostimulering og medikamenter.

- Når du styrker bekkenbunnen og lukkemuskulaturen gjennom regelmessige øvelser, får du bedre kontroll på anstrengelseslekkasje og blandingslekkasje. Bekkenbunntrening kan også være til nytte i forkant og etterkant av fødsel, sier gynekologen.

Slik trener du bekkenbunnen

Fysioterapeut Ingeborg Hoff Brækken anbefaler å trene regelmessig i seks måneder.

Så kan du bruke musklene litt hver dag for å vedlikeholde.

Skjemmende sykdom

-Færre enn hver tiende person med inkontinens, snakker åpent om sykdommen, ifølge en nordisk undersøkelse.

-Ca. halvparten av de som lider av sykdommen er engstelige for å lekke urin. Videre er halvparten redde for at det lukter av dem.

-Omtrent hver fjerde opplever at lekkasjen går ut over det sosiale livet, og omkring hver femte kvier seg for å gå på besøk til andre.

-Omkring hver tredje skammer seg.

-Omkring hver fjerde med inkontinens har fått et mindre aktivt seksualliv, og like mange er blitt mindre fysisk aktive.

-39 prosent opplever at problemene går ut over privatlivet og livskvaliteten.

Kilde: Nordisk undersøkelse om inkontinens 2011- 2012

Det kan gå to til fire måneder før du får noe resultat, så ikke gi opp hvis du ikke merker noe med det første.

Her forklarer hun hvordan du skal trene:

-I begynnelsen kan du holde og knipe muskelen i ett eller to sekunder. Så bygger du gradvis opp.

-La musklene hvile like lenge som de jobber: Knip i ti sekunder og hvil i ti sekunder.

-Opptil ti ganger kan du variere med raske sammentrekninger.

-Prøv også å knipe når du løfter, hoster eller anstrenger deg.

-Gjør knipeøvelser i disse posisjonene (se bilder av øvelsene her):

1. Stående, fremoverlent: Len deg forsiktig fremover med armene støttet mot knærne. Fotstillingen skal være bred og ryggen rett.

2. Liggende: Legg deg på magen med ett av knærne ut til siden, for å unngå at du bruker lårmusklene når du skal knipe.

3. Skredderstilling: Sitt i skredderstilling på gulvet med knærne godt ut til siden.

4. Frosken: Støtt deg på knær og albuer. Sørg for at knærne er langt fra hverandre.

5. Stående, rett: Ha bena litt fra hverandre og hold deg på rumpa for å kjenne etter at du ikke strammer setemusklene.

6. Sittende: Sett deg skrått og fremoverlent ytterst på stolsetet, med bena langt fra hverandre. Kjenn at du løfter bekkenet opp fra stolsetet. Denne kan du ta på bussen eller kontorstolen.

Du kniper riktig når du:

- kan se at området mellom skjede og endetarm beveger seg oppover.

- kan klemme skjedemuskulaturen rundt fingeren.

- kan stoppe urinstrålen når du tisser.

Effekten av treningen

Muskelvolumet i bekkenbunnen øker faktisk opptil 15 prosent ved bekkenbunntrening.

Treningen gjør også at hesteskomuskelen (levator hiatus) rundt tarm, urinrør og skjede blir strammet inn med opptil 1,8 cm.

Urinlekkasje hos yngre menn er uvanlig, med mindre det skyldes sykdom og skader. Det er først etter fylte 60-65 år at menn begynner å lekke, og da fortrinnsvis på grunn av at prostatakjertelen vokser og klemmer på urinrøret, ifølge Nhi.no

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!