Sett at du lider av hundefobi, men ønsker å bli kvitt den:

De fleste vil fortelle deg at for å bli kvitt fobien din, kommer du ikke utenom å møte frykten, dvs hunden - på fagspråket kalt for «det fobiske objektet».

En dag bestemmer du deg derfor for å gå frykten i møte, og bare holde den ut.

- Men hva skjer neste gang du møter en hund? Nå har du lært at en hund er farlig, og neste gang vil du føle deg enda reddere, forklarer psykologspesialist Karl Johan Seim-Wikse ved Samtalen AS, som har fordypning innen kognitiv atferdsterapi og foreleser om fobibehandling for andre behandlere.

Fobier og eksponeringsterapi

Seim-Wikse kjenner selv psykologer med fobier, som velger å bare holde ut frykten. Dette i stedet for å avlære kroppen at den tar feil, og at frykten er irrasjonell.

Vi mennesker rasjonaliserer ofte valgene våre: Vi velger like mye ut fra våre begrensninger som våre muligheter. Og ofte velger vi ut ifra en angst vi kanskje ikke engang er klar over at vi har.

HØYDESKREKK: Skywalk i Auckland, New Zealand er først og fremst beregnet på dem som ikke har høydeskrekk - ikke dem som vil bli kurert for denne fobien. Du går 180 meter over bakken i en time, på en meter bred plattform og uten noe å holde deg i.=

HØYDESKREKK: Skywalk i Auckland, New Zealand er først og fremst beregnet på dem som ikke har høydeskrekk - ikke dem som vil bli kurert for denne fobien. Du går 180 meter over bakken i en time, på en meter bred plattform og uten noe å holde deg i. © FOTO: Anders Rasch

Hva er en fobi?

Fobier regnes med til angstlidelsene. Selv om mange har en eller flere irrasjonelle eller uforklarlige redsler, regnes det bare som fobi og en psykisk lidelse dersom angstreaksjonene virker hemmende i dagliglivet.

Det er tre ulike former for fobi: enkle fobier, agorafobi og sosial fobi.

Kilde: Folkehelseinstituttet .

- All min erfaring tilsier at når mennesker som lider av en fobi skal hjelpe seg selv for å bli kvitt den, driver de med eksponering, ikke eksponeringsterapi. Skillet mellom eksponering og eksponeringsterapi er utrolig viktig, og det er der folk virkelig blingser når de skal hjelpe seg selv, understreker psykologen.

Eksponering øker riktig nok ferdigheten til å stå i situasjonen i øyeblikket, men man øker også angsten.

Eksponeringsterapi handler om å kjenne på angsten, for å merke at den gradvis reduseres når man har stått i situasjonen en stund.

- Mens eksponering gir en 50-50-sjanse for å ha effekt, øker systematisk desensitivisering (gradvis tilvenning, red.anm.) denne sjansen til 90 prosent, sier han.

Fobibehandling i praksis

- Jeg vil ikke at folk skal tro at de ikke har skjønt noe fordi de ikke forstår dette av seg selv. Det som kan virke enkelt i teorien kan være litt verre i praksis uten riktig veiledning, men det er på ingen måte umulig, sier psykolog Martin Lund Johansen ved St. Olavs Hospitals spesialpost for behandling av fobier.

Han bekrefter at eksponeringsterapi er den mest effektive behandlingen mot fobier.

Før må man kan behandle en fobi må det kartlegges hva man er redd for, situasjoner man frykter og hvilke tiltak man setter i gang for å kontrollere sin egen angst. Som regel er unngåelse, det å unngå angstfulle situasjoner, den store stygge ulven her.

Unnvikelse er en fellesnevner for mennesker med angstlidelser, det vil si at man unngår situasjoner eller tar forholdsregler for å unngå situasjoner hvor man kan få angst og ubehag, og sånn sett opprettholder angsten.

- Trygghetsstrategier, som å skru av tv, unngå situasjoner eller støtte seg til venner, lærer bare kroppen at det er lurt å unngå situasjonen fordi man får en midlertidig reduksjon i angsten.

Gradvis tilvenning

- Problemet er at man ikke får testet ut om det man frykter vil skje, og hva som skjer med angsten deres i situasjonen. Da er man ved hovedpoenget i behandlingen, forklarer Lund Johansen.

KLAUSTROFOBI: Ved å nærme seg den fryktede situasjonen gradvis vil man se at angsten reduseres ganske fort av seg selv. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Ved å nærme seg den fryktede situasjonen gradvis vil man se at angsten reduseres ganske fort av seg selv.

- Ved å ta et nytt skritt nærmere vil man oppleve at det ikke tar mange minuttene før angsten reduseres på nytt. På denne måten brytes gradvis koblingen mellom det man er redd for og den angsten man føler på.

«Face your fear»

Den fremgangsmåten som bare dreier seg om «face your fear» derimot, å løpe ut der og utsette seg for det man er redd for, kaller Seim-Wikse for Rambo-strategien.

Rambo tåler nemlig mer enn vanlige dødelige, men poenget er ikke å lære seg å tåle mer (å bli litt «Rambo»), men derimot å avlære kroppen angsten og frykten.

- Mange av dem jeg snakker med og behandler har prøvd Rambo-strategien til det fulle. De har ofte blitt utsatt for press fra venner, familie og partner om at dette de er redd for, det må de bare utsette seg for og tåle, sier han.

Da er det ikke en strategi der man desensitiviserer seg, jobber med angsten, er i den og lærer kroppen en annen respons i møte med fobien.

- Da er det rett og slett bare et spørsmål om; Hvor tøff er du, og hvor mye kan du tåle?, sier Seim-Wikse.

Prøv selv:

Det er helt avgjørende at man møter det fobiske objektet på en måte som er håndterlig for en selv, men likevel på en slik måte at angsten blir aktivert.

Man lar angsten i fred, for så å erfare at kroppen ordner opp med angsten av seg selv, og så må man vente med å gå videre til ubehaget har gått over eller minsket betraktelig.

  • Først må du vite hvordan en angstkurve ser ut, så du vet hva som skjer i kroppen. Angstkurven ser ut som en skjev pukkel; man fyker raskt opp i høy angst, men ettersom tiden går, går den sakte ned i den andre enden. Sånn er det kroppen reagerer på angst.
  • I møte med det fobiske objektet skal man ikke bare utsette seg selv for det, å stå i det - da blir man bare flink til å tåle smerte. Det man i stedet skal, er å møte objektet på en måte som er håndterlig for en selv, men nok til at en føler at angsten blir aktivert.
  • Og så skal man stå i den situasjonen og skalere seg selv; å kjenne på angsten. Man skal ikke unngå den, men gjøre det stikk motsatte. På en skala fra 1-10, hvor aktivert er jeg nå? Kanskje 6. Ok, da står vi her litt til, hvordan kjennes det i kroppen nå? Så skalerer man seg slik annethvert minutt, til man er kommet ned til at man ligger på en 2 eller 3.
  • Så går man nærmere det fobiske objektet, helt til du kommer opp på en 7'er eller 8'er. Så konsentrerer man seg, kjenner at man står på toppen av bakken og venter på å få lov til å seile utfor. To minutter senere er man kanskje fortsatt på en 8'er, men etter hvert vil man merke at angsten avtar med tiden.

Det er også hjelp å få, og er man plaget av en fobi som man ikke er i stand til å håndtere denne selv, anbefales det å kontakte fastlegen sin som kan ordne en henvisning til en godkjent behandler.

En anbefalt selvhjelpsbok er boken til Torkil Berge og Arne Repål, Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier (Tano Aschehoug, 1997).

Kilde: Psykologspesialist Karl Johan Seim-Wikse

Les også:

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Slik finner du din biologiske alder

8 tegn på at du har et helseproblem

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!