Ut av komfortsonen
Derfor skal du gjøre ting du ikke liker
Det kan være ubehagelig i starten, men gevinsten er stor.
Å utvide komfortsonen er ikke det samme som å gjøre mer av de tingene du alltid har drømt om, eller perfeksjonere deg i noe du allerede er veldig god på. Det er å gjøre det stikk motsatte; å utfordre det du er mest usikker på og redd for, sier klinisk psykolog ved Bogerud Helse- og sosialsenter, Gjermund Tveito.
Begrenser mulighetene
Han mener vi mennesker ofte rasjonaliserer valgene våre: Vi velger like mye ut fra våre begrensninger som våre muligheter. Og ofte velger vi ut ifra en angst vi kanskje ikke engang er klar over at vi har.
- Når vi snakker om å utvide komfortsonen vår, betyr det at vi utfordrer oss selv. Det ligger et element av kamp og overvinnelse i å skulle bryte ut av det vante og erobre nytt territorium, mener psykologen som i mange år har jobbet med angst og selvutvikling.
Blant annet har han vært konsulent for Angstringen Norge siden den startet opp i 1986.
- De aller fleste av oss lever et helt greit liv med begrensningene våre og unngår ganske enkelt situasjonene som vekker ubehag. Noen unngår for eksempel eksamener fordi de ikke kan tenke seg å bli vurdert. Noen tør ikke heve stemmen og si imot fordi de er redde for å bli mislikt. Andre sier aldri nei av redsel for ikke å bli spurt igjen senere, sier Tveito.
Ja-mennesket
Coachens beste råd:
Ha tillit til at dette skal gå bra.
Forandring kan være truende. Du vet hva du har hatt, men ikke hva du får, og ingen kan garantere deg at du får det bedre dit du kommer.
Selv om du henger i løse luften, så vil du før eller senere alltid lande.
Slår du deg i fallet, vil du etter hvert reise deg igjen.
Det er ikke farlig om det gjør litt vondt.
Ha tillit til at smerten vi gå over - og at du er kommet lenger i livet ditt.
Én som ville kjent seg igjen i psykologens beskrivelser, er Morten Bjørklund (50). Han holdt seg helst i bakgrunnen og var redd for å markere seg. I stedet for å lytte til sine egne behov, prøvde han å gjøre alle andre til lags.
Sett utenifra var han en hyggelig og imøtekommende kollega, en mann som gjorde hva han kunne for å strekke til både på jobb og privat. Én som ikke ville støte noen og heller ikke ville havne i konflikter. Et typisk ja-menneske som ble godt likt av alle.
- Men enkelte har i ettertid fortalt meg at de lurte på hvor de egentlig hadde meg, sier Morten Bjørklund fra Oslo.
Følelser ikke tillatt
«Hvorfor byr du ikke mer på deg selv. Du har store uutnyttede ressurser», fikk han høre fra en leder på jobben.
- Jeg fleipet det bort og sa at jeg trivdes i bakgrunnen, men det var en sannhet med store modifikasjoner, innrømmer Morten Bjørklund.
Komfortsonen var ikke bare klaustrofobisk; den var også hard og firkantet. Når det ikke var rom for Morten Bjørklund, var det i alle fall ikke rom for følelsene hans. Spontanitet var helt utelukket, og livet var en planlagt rute fra A til Å. Også på hjemmebane.
- Jeg var småbarnsfar den gangen, og én gang da jeg skjente litt ekstra på sønnen min, ble jeg redd for min egen strenghet. I min verden var nemlig ikke noen form for aggresjon tillatt, kan Bjørklund fortelle.
Gikk til legen
Det hendte han måtte knytte hendene og bore neglene inn i håndflatene bare for å kjenne at han i det hele tatt levde.
- Men da jeg omsider gikk til lege, var det på grunn av kroniske mageplager, svimmelhet og uro, forteller Morten Bjørklund.
«Jeg tror det er angst du sliter med» sa fastlegen hans.
- Det var som å stikke hull på en byll. Da jeg gikk ut fra legekontoret, var det første gang på veldig lenge at jeg ikke hadde vondt i magen, innrømmer 50-åringen.
Hjelp fra Angstringen
Takket være fastlegen sin kom han i kontakt med Angstringen, og begynte å gå i samtalegrupper. Her ble han gradvis oppmerksom på problemer han hele tiden hadde feid under teppet.
Ut av komfortsonen:
Våg deg utpå!
Tross engstelsen for å kjøre bil i byen. Neste gang går det mye bedre.
Si det!
Brenner du inne med det du gjerne ville sagt i en forsamling? Har du våget å heve stemmen én gang, gjør du det igjen!
Bare gjør det!
Ta nå den telefonsamtalen du har grudd deg til i lang tid. Etterpå tenker du: Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?
- Jeg er nok en beskjeden type av natur, og var derfor overbevist om at jeg ikke likte oppmerksomhet. Nå måtte jeg ta ordet og snakke på gruppemøtene, sier Bjørklund.
Det var en stor bøyg for ham, men vel verdt det. I dag er han, takket være sine evner til å lytte og organisere, blitt styreleder i Angstringen Norge. Med dette vervet må han ofte uttale seg offentlig.
- Faktisk har jeg oppdaget at jeg liker det, sier han med et smil.
Positive ringvirkninger
- De menneskene som er interessante, er jo gjerne ikke dem som til enhver tid er enige med alle, men tvert imot dem som er offensive, kritiske og nysgjerrige, og kommer med egne meninger og innspill, mener Bjørklund.
At han har våget å være tydeligere på hvem han er og hva han står for, har gitt andre ringvirkninger.
- Før var jeg for eksempel redd for å fly. Nå er en flyplass som en hvilken som helst bussholdeplass for meg, sier han.
Samtidig er han også sikker på at et element av angst alltid vil finnes i livet hans.
- I moderate mengder kan angst til og med være en nyttig veiviser. Den er en helt konkret advarsel om at noe ikke er som det skal. Da må vi utforske hva dette er og våge å ta noen skritt videre, er Bjørklunds råd.
Ta tak i problemet
Når angst og begrensninger blir en tvangstrøye, og i verste fall invalidiserer livet vårt, da bør vi ta tak. Vi må våge oss ut i det utrygge og ikke la angsten styre oss. Hvis vi da klamrer oss til tingenes tilstand og ikke tør slippe taket, kan vi til slutt risikere å få sterkt innsnevrede liv, mener psykolog Tveito.
- Angsten er et signal om at du har mer i deg enn du våger å vise eller kjenne på. Skal du da bryte ut av komfortsonen, vil du i en overgang ikke bare ha det komfortabelt, mener psykologen.
Slik gjør du det:
Har du kjørt deg fast, og ønsker å komme deg videre, er det mange måter å gjøre det på. En god og forståelsesfull samtalepartner kan hjelpe deg til å få nytt perspektiv på situasjonen din. Individualterapi eller gruppeterapi kan også være gode løsninger, eller å delta i samtalegrupper i en trygg setting med likesinnede. Angstringen har et slikt tilbud.
- Først må du våge å være ærlig mot deg selv. Det kan være en lang og tøff prosess å finne ut hvor skoen egentlig trykker - og hvorfor, sier psykolog Gjermund Tveito.
Her kan du prøve ut grensene dine og sakte, men sikkert eksponere deg for det som er vanskelig.
- Er vi låst av angst, må vi først bli bevisst på grensene våre og hva vi egentlig er redde for. Det kan for eksempel være mange grunner til at man har angst for å fly, si sin mening, forholde seg i nære relasjoner og så videre, sier Tveito.
Han understreker at dette er en erkjennelsesprosess som kan være veldig tøff og at det å være ærlig mot seg selv kan være den største utfordringen for mange.
- Når du tar det første skrittet og bestemmer deg for at du vil videre, har du tatt den viktigste avgjørelsen. Da har du ikke slått deg til ro med bare å gjøre det som er lett og komfortabelt for deg. Da er du i gang, sier psykologen.
Han tror på å gå forsiktig fram, i stedet for å velge «sjokkterapier» hvor man overser og trosser angsten, og kaster seg ut i det man er redd for å gjøre. Man blir i verste fall herdet og hard av å stålsette seg.
- Men dersom valget står mellom å gjøre ingenting eller å kaste seg ut i det, vil jeg likevel anbefale det siste, sier han.
Videre i livet
Det tøffeste jeg har gjort i mitt liv, var å bryte ut av ekteskapet mitt, sier Trine Thielemann (45) fra Krogstadelva. Hun er kursleder, forfatter og Bedre Helses faste coach.
- Samlivsbruddet tvang seg fram på tvers av viljen min, forteller Trine.
Hun og mannen hennes var helt i begynnelsen av 20-årene da de traff hverandre.
- Man forandrer seg veldig mellom 20 og 30 år. Mens én del av meg ville bli hvor jeg var, ble jeg nesten syk av å fortsette i det samme sporet, sier Thielemann.
- Men egentlig var det en tvingende nødvendighet at jeg kom meg videre i livet.
Vi er vanedyr
Ut ifra hennes egen erfaring som coach, vet hun at mange av oss skyr tanken på forandring. At vi har en tendens til å klamre oss til det kjente og kjære - til og med når det ikke er bra for oss lenger, og livet vi lever strengt tatt er gått ut på dato.
- Uansett hvor mye jeg og mannen min pratet, kommuniserte vi dårlig. Til slutt sa han til meg: «Du får aldri forandret meg, uansett hvor mye du prøver.»
Når det kommer til stykket, mener coachen, nytter det ikke bare med prat. Ord må settes ut i handling.
Da hun forsto at det bare ble med ordene mellom henne og mannen, skjønte hun også at det ikke gikk lenger.
- Så gjorde jeg noe veldig dumt. Jeg tok verdens feigeste snarvei ut av komfortsonen, sier Trine.
Før mannen hennes og hun i det hele tatt hadde jobbet seg gjennom bruddet, forelsket hun seg hodestups i en annen.
- Jeg fløy ut av trygghetssonen min med en rakett i baken. Jeg var som en fugl - til jeg selv ble dumpet, forteller coachen.
I denne perioden av livet hadde Trine slitt lenge med udefinerbar angst. Da hun plutselig skjønte at hun var helt alene for første gang i sitt liv, sa det pang!
Fikk en smell
- Jeg ramlet i bakken med et brak. Påkjenningen ble dobbelt så stor fordi jeg under løpet hadde sviktet mine egne idealer om å være real mot meg selv og de menneskene jeg brydde meg om. Jeg hadde valgt den enkleste og feigeste utveien.
Thielemann forteller at hun i ettertid slet med en kolossal skyldfølelse fordi hun brøt opp på denne måten - selv om hun visste at resultatet nok hadde blitt det samme på sikt. Men det lærte henne at oppbrudd og å våge å gjøre noe nytt, kan være bra.
- I de siste 10 årene har livet mitt handlet om det ene oppbruddet etter det andre: Jeg har ikke bare brutt ut av et parforhold. Jeg har også sagt opp jobben min. Og så har jeg startet mitt eget selskap, og akkurat nå er jeg i ferd med å flytte fra huset hvor jeg har bodd i en årrekke - uten å vite hvor jeg blir boende i fremtiden.
Thielemann tror bestemt at hun har vokst på alle erfaringene, tross alt.
- Jeg er blitt litt klokere og et mye modigere menneske. Jeg gjorde en forandring og tok konsekvensene. Det kommer jeg aldri til å angre på!
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
LES OGSÅ:
Slik blir du irriterende energisk
Helseleksikon: Angst
Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.
Angst
En følelse av å være generelt bekymret og engstelig, uten at det objektivt sett er noen åpenbar grunn til engstelse og bekymring. En konsekvens er at reaksjonene på utfordringene og belastningene en møter i tilværelsen, ofte vil være ute av proporsjoner.
Årsaker
Mennesker skiller seg fra andre skapninger ved evnen til refleksjon. Med tankene kommer også forestillingene; og med forestillingene følger erkjennelsen. Med erkjennelsen følger angst. Det er normalt at vi som mennesker prøver å se fremover og legge føringer for det som venter oss, og forsøker å styre og løse aktuelle problemer. Inntil et gitt problem er løst, vil vi ofte føle oss noe anspent og bekymrede og være preget av "tenk om"- og "hva hvis"- tanker. Denne tilstanden gjenkjenner vi gjerne som en angsttilstand; og i en mild form utgjør den en del av den menneskelige tilværelse og kan være nyttig som et utgangspunkt for handling.
Overdreven angst - angst som styrer tankene - rammer folk som har en stressende tilværelse. Angst rammer også ofte deprimerte, og personer som utsettes for så stressfremmende forhold at de ikke klarer å se noen vei ut av uføret. Dyptgripende angst virker handlingslammende, og er en destruktiv følelse som det på ingen måte er lett å hanskes med. Sykdommer som kan ha fellestrekk med en angsttilstand er thyreotoksikose (en sykdom der det produseres for store mengder skjoldbruskkjertel-hormoner) og depresjon.
Symptomer
En mild form for angst innebærer at en har bekymringer knyttet til her-og-nå-problemer. Symptomer er oftest at man sover dårlig om natten og føler seg anspent. I det store og hele takler man imidlertid tilværelsen brukbart. Når angst får en mer alvorlig karakter, rammes man på en helt annen måte. Da kan enhver liten aktivitet være forbundet med engstelse, og irrasjonelle tanker ta fullstendig overhånd.
Ofte blir angstrammede personer oppfarende og irritable. Noen forsøker å døyve angsten ved hjelp av alkohol og narkotiske stoffer. Ved svært omfattende angst, kan man oppleve at hendene skjelver konstant, at gråten på uvant vis presser seg på og at evnen til å tenke normalt opphører.
Behandling
Lettere tilfeller av angst går stort sett over av seg selv. Ofte vil man oppleve at det å snakke med noen eller det å få hjelp til å løse aktuelle problemer, til en viss grad kan lindre uroen. Mer dyptgripende angst, som utelukker konstruktive tanker, er selvforsterkende. I så tilfelle kan beroligende medisiner være til hjelp, ikke minst fordi de kan bidra til at man blir i stand til å tenke mer rasjonelt og konstruktivt rundt egne problemer.
Det finnes flere typer medisiner som gir umiddelbar lindring, men de virker vanedannende ved regelmessig bruk i mer enn noen uker. Ikke i den forstand at jevnlig bruk gjør at man "må ha mer", men at man bl.a. kan oppleve økt angst og mer skjelving når man slutter med medikamentet. Betablokkere brukes normalt til å behandle høyt blodtrykk, men kan også bidra til at man ikke føler seg så "på kanten av stupet", Medisinen kan også redusere skjelving. Denne medisintypen er ikke vanedannende og kan tas ved behov.
Det finnes også på markedet andre og sterkere medisintyper til behandling av angst. Mange leger anbefaler også at personer plaget av angst prøver avspenningsteknikker, og at de lærer seg til å strukturere dagen. Det anbefales også at man unngår å bruke alkohol og narkotiske stoffer til å døyve angsten med.
Personer som er sterkt plaget av angst bør også ta sin livssituasjon opp til vurdering, og se om det vil være hensiktsmessig og stressforebyggende å gjøre forandringer av yrkesmessig, privat eller annen art.
Denne saken ble første gang publisert 08/03 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.