5 grep ved begynnende depresjon

Alle trenger å føle seg sett og verdsatt. Kjenner du at du begynne å bli deprimert, råder psykiater Nils Håvard Dahl å prøve følgende grep:

1) Be din partner, eventuelt beste venn(inne) skrive på en lapp de to viktigste grunnene til at han/hun vil ha dette forholdet til deg.

Be din arbeidsgiver/kollega skrive på en lapp det han/hun mener er dine to sterkeste sider.

2) Gå med lappene i lommen og ta dem opp for sakte lesing minst en gang hver time du er våken.

3) Finn de to aktivitetene som gleder deg mest når du er frisk. Gjør hver av aktivitetene minst en gang hver uke.

4) Fortell dine nærmeste konkret og nøkternt hva du strever med. Ikke mer. Ikke mindre.

5) Vær sammen med friske og aktive venner.

Poeng på hvert tema i testen

Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). Her vil personer vurderes individuelt på hvert emne. Eksempelvis vil man på emnet "Tristhet" kunne få følgende resultat: "Ingen tristhet" gir 0 poeng, mens "Virker trist og ulykkelig hele tiden" gir 4 poeng.

De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår. Maksimal MADRS-sumskår er 60.

(Kilde: nhi.no)

Vår psykiater hjelper deg!

I forumet på Doktor Online kan du stille spørsmål gratis til vår psykiater Nils Håvard Dahl.

Her kan du også helt anonymt diskutere spørsmål om helsen din med andre brukere av forumet.

Forumet til Doktor Online finner du her.

Du er lei og negativ. Du orker ikke å foreta deg noe. Kjenner du deg igjen?

- De aller fleste av oss har dårlige dager og humør som kan svinge, uten at det er noe sykelig ved det, sier Nils Håvard Dahl, psykiater ved psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger.

På Doktor Online kan du stille psykiater Nils Håvard Dahl spørsmål om mental helse.

Fem prosent av den norske befolkningen har depresjon til enhver tid. Enten mild, moderat eller alvorlig depresjon. Det er graden og varigheten som avgjør hvor du befinner deg på skalaen.

De fleste er mildt deprimerte. Men hvor mange som har redusert livskvalitet fordi de jevnt over er nedfor, vet ikke Dahl.

- Men om du "bare" er mildt deprimert, er du like fullt deprimert og trenger faglig hjelp, sier han.

Depresjonstest

Det finnes en test, MADRS - som kan gi deg en indikasjon på hvor du befinner deg på depresjonsskalaen.

- Den er mye brukt av fagfolk når de skal diagnostisere graden av nedstemthet og bør bare brukes profesjonelt, sier Dahl.

Det er altså leger som bør tolke resultatet - men testen kan gi vanlige folk en indikasjon på om man er nedstemt.

Scorer du mellom 0 og 12 poeng her, er du ifølge testen mentalt frisk - i alle fall hva depresjoner angår. Du er som ca. 95 prosent av oss; litt deppa og drittlei fra tid til annen - med naturlige humørsvingninger og normale reaksjoner på livet.

Men bikker du 12- tallet og beveger deg opp mot 20, har du en mild grad av depresjonssykdommen. Jo flere poeng du får, jo alvorligere er graden.

Depresjonens 10 tilstander

På en skala fra en til seks vurderes:

1) Ytre tegn på tristhet

2) Innrapportert tristhet (Bekreftet av lege)

3) Indre uro/angst

4) Nedsatt søvn (kan være motsatt)

5) Appetittforstyrrelser (den ene eller andre veien)

6) Konsentrasjonsvansker

7) Initiativløshet

8) Nedsatt evne til å oppleve følelser/nedsatt livsglede og interesse

9) Dårlig selvfølelse/pessimistiske tanker

10) Selvmordstanker

I tillegg kan du ha nedsatt seksuell lyst og økt irritasjon

De negative følelsene bør vare mesteparten av dagen - og de bør vare de fleste av dagene i to uker før de kan klassifiseres som sykelige.

Skåringsveiledning

Ifølge Norsk Helseinformatikk, nhi.no, er MADRS et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. Testen fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser. Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn.

Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen.

* Sumskåre 0-12: Vanligvis ikke behandlingstrengende

* Sumskåre 13-19: Mild depresjon som hovedsakelig trenger samtalebehandling

* Sumskår 20-34: Moderat depresjon som trenger samtaler og medikamentell behandling

* Sumskår 35+: Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.

Effekten av behandlingen registreres ved endringen av MADRS-sumskår sammenlignet med behandlingsstart.

MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon, ifølge nhi.no.

=

DEPRESJON: Tror du at det er noe annet enn ""en dårlig dag"", bør du snakke med fastlegen din. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Mineralmangel?

Mange av de såkalte depresjonspasientene lider av energimangel, hevder Richard Knobel, allmennlege og komplementærmedisiner ved Balderklinikken i Oslo.

- Lite energi fører til at du ikke har krefter til å stille opp i sosiale sammenheng som kan være krevende arenaer. Du føler deg forsvarsløs, trekker deg tilbake og inn i deg selv. Slik kan du også utvikle depressive symptomer, sier han.

- En sjekk hos fastlegen vil avdekke om du lider av cøliaki (glutenallergi) eller vitamin B12 mangel. B- vitaminer virker direkte inn på sentralnervesystemet. Dermed kan det oppstå negative psykiske reaksjoner, sier Knobel.

- I 95 prosent av tilfellene vil en vanlig blodprøve avdekke dette. Det kan også være at du mangler mineraler som magnesium, sink og krom. Magnesiummangel kan gi trøtthet, uro og søvnløshet. Mangel på krom får blodsukkeret og humøret ditt til å svinge, og kan igjen være grunnen til trøtthet. Sink har virket som antidepressiva ved rotteforsøk og i kliniske studier på mennesker. Både magnesium og sink kan med fordel kombineres med psykofarmaka.

Fastlegen bør være førstevalget

Har du mistanke om at du er deprimert utover bare å være "deppa", bør du søke profesjonell hjelp.

- Dagens fastleger er gode samtalepartnere. Det er ikke alltid det er nødvendig å bli henvist til psykolog i første omgang, sier Dahl.

De fleste av oss går ikke rundt med udiagnostiserte depresjoner, men litt for mange gjør det likevel.

- Noen ganger er det åpenbart at man er syk, andre ganger befinner du deg i grenselandet. Da kan det være godt å snakke med en person som ser tingene utenifra og som kan vurdere deg objektivt. Det kan være første skritt på veien mot et bedre liv, mener han.

Mange rammes i løpet av livet

Det burde heller ikke være noe flaut å ta denne legesamtalen. I løpet av livet er det mellom 20 og 30 prosent av oss som får depresjon og trenger faglig hjelp.

- Jo tidligere du kommer til lege, jo bedre. Hvis det er snakk om en lett depresjon som har oppstått for første gang, er det også enklere å behandle. Da kan det kanskje være nok med denne ene rekken med samtaler. Ofte kan et dytt i riktig retning være avgjørende.

Taes en depresjon i startfasen er det mye du kan gjøre for å hjelpe deg selv.

Er ikke samtalen med fastlegen nok, kan psykolog /psykiater bli neste skritt. Og hjelper det heller ikke med psykoterapi, kan man vurdere antidepressive medisiner, sier Dahl.

Skeptisk til alternativ terapi

Han vil ikke uten videre anbefale alternativ terapi som også kan være kostbar behandling.

- Det foreligger ingen vitenskapelig dekning for at den typen hjelp har noen varig virkning på depressive lidelser, sier han.

Det siste du skal gjøre er å sette deg tilbake i sofaen og vente på at det skal gå over.

- Så langt som mulig vil jeg råde folk til å fortsette med hverdagsaktivitetene sine; gå på korsamlinger, trening, syklubb, språkkurs. Gjøre ting som er hyggelig og trivelig sammen med andre mennesker, sier psykiateren.

Mosjon med effekt

- Forskning viser også at trening bidrar til å kurere lette depresjoner.

- Utfordringen er å begynne å trene, sier Arnstein Mykletun, professor ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Han har ledet en norsk - britisk studie omkring fysisk trening og depresjon. Et av kjennetegnene på milde depresjoner er at man blir apatisk og tiltaksløs.

Det er derfor vanskelig for deprimerte å være psykisk aktive, selv om dette har en tydelig kurativ effekt på depresjon.

Men venner og familie kan hjelpe her rett og slett ved å invitere den som sliter på en liten spasertur med jevne mellomrom, sier Mykletun.

Jo mer fysiske aktive folk er på fritiden, desto mindre sjanse er det for at de er deprimerte. Inaktive hadde nesten dobbelt så stor sjanse for å bli deprimerte som de som beveger seg mye, sier han.

Intensitet er ikke avgjørende her. Man får gevinsten selv ved lett fysisk aktivitet.

Er du utrent, vil du ha like stort utbytte av å bevege deg som en som er godt trent. En tur rundt kvartalet kan faktisk være nok til å lette sinnsstemningen litt.

En gjennomgang av forskningslitteraturen har vist at fysisk aktivitet er like kurativt som antidepressiva, I enkelte tilfeller kan mosjon ha like god effekt som antidepressiva, sier Mykletun.

Flere deprimerte i fremtiden

- I mange tilfelle finnes det enkle måter å forebygge depresjon på - både på individ - og samfunnsnivå, sier Kari Kvaal, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Hedmark.

- Men når depresjonen er konstant, er det vanskeligere - og her er det behov for hjelp og støtte fra andre. Det er ikke bare opp til hvert enkelt menneske å ta tak i sin egen depressive tilstand. Det er ikke bare å ta seg sammen - og endre livsstil, spise sunt, og bevege seg mer og så skal alt bli bra.

Det kan være en utfordring å endre på vaner ved ikke- depressive tilstander, og enda vanskeligere hvis du plages med depressive problemer og lidelser, sier hun

Kvaal har forsket på mental helse i årevis og kan vise til flere internasjonale studier som dokumenterer at det er en nær sammenheng mellom livsstilssykdommer og depresjon.

- Siden stadig flere blir syke av hjerte- og karsykdommer, diabetes, hjerneslag og fedme vil også risikoen for depresjoner øke, sier hun.

Depresjon henger sammen med mye og kan være en naturlig reaksjon på både sykdom, fattigdom og ensomhet.

- Skal vi forebygge depresjoner må vi gjøre noe med samfunnsforholdene også, sier hun.

- Fremfor alt må vi godta at depresjonen finnes, for så å legge forholdene til rette for de som blir rammet så godt det lar seg gjøre. Vi bør i alle fall ikke bortforklare og bagatellisere det. Hvis man gjør depresjon til skam og fremfor alt tabu, vil også det bli en tilleggsbelastning, sier Kari Kvaal.

Helseleksikon: Depresjon

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Depresjon

Årsaker

En depresjon er ofte en helt naturlig respons på omstendigheter i ens liv, og kan ha sitt utgangspunkt i alt fra skuffelser og relasjoner, til stress, alvorlig sykdom, tap av noen som står en nær, skilsmisse og økonomiske bekymringer. En depresjon som oppstår som en reaksjon på denne type utfordringer, og som objektivt lar seg "forklare" , kalles en reaktiv depresjon.

Biokjemiske årsaker

Man regner med at depresjoner som ikke har en underliggende naturlig "forklaring", har en biokjemisk årsak. I hjernen finnes det nerver som kommuniserer ved hjelp av biokjemiske "budbringere", såkalte neurotransmittere. Det finnes hundrevis forskjellige typer neurotransmittere, hvorav flere ses i sammenheng med depresjoner, deriblant noradrenalin, dopamin og serotonin. Depresjoner som skyldes kroppens biokjemi omtales som endogene depresjoner. Det er ikke noen avgjørende forskjell på hvordan de ulike formene for depresjon arter seg, selv om både reaktive og endogene depresjoner i sin mest ekstreme form kan ha særtrekk.

Andre årsaker

Depresjon er noen ganger et uttrykk for underliggende problemer, ofte alkoholisme. Eldre mennesker, særlig de som er rammet av demens, blir ofte deprimerte når det går opp for dem at helsen og hukommelsen svikter. Opp i mot 20 prosent av alle kvinner som har gjennomgått en barnefødsel blir rammet av depresjon. Depresjon hos ungdom kan være foråsaket av schizofreni, en sykdom som kjennetegnes av en forvirret virkelighetsoppfatning.

En sjelden gang kan depresjon skyldes hjernesykdom, selv om det normalt er andre mer typiske symptomer på denne typen sykdom, så som lammelser og epilepsi. Som det er tilfelle med andre typer alvorlige psykiske lidelser, eksempelvis schizofreni, er enkelte familier mer utsatt for depresjoner enn andre. De nærmeste slektningene til en person som blir rammet av en alvorlig depresjon, er to til tre ganger mer utsatte for selv å bli alvorlig deprimerte i løpet av livet, enn andre.

Symptomer

Et særtrekk ved depresjon er at man mister evnen til å sette pris på det en vanligvis gleder seg over. Noen, men ikke alle, vil dele med andre hvordan de har det. En deprimert vil ha en hang til å dvele ved det som er galt og overse det som er positivt. Etter hvert som en depresjon får ordentlig feste, gråter man vanligvis lettere og oftere enn det man normalt gjør, samtidig med at tanker om død, forfall og mulige farer trenger seg på.

En deprimert person får også ofte søvnproblemer og har det med å våkne på morgenkvisten sterkt preget av bekymringer. Dette gjelder særlig personer med reaktive depresjoner. Når en pasient har symptomer utover dem nevnt over, er depresjonen mer endogen av natur. Mange som rammes av denne typen depresjon opplever stunder med påtagelig oppstemthet midt oppe i all nedstemtheten. Andre derimot, preges mer av apati og tilbaketrukkethet, og plages av selvmordstanker. Noen går også til det skritt at de forsøker å ta sitt eget liv.

De som blir hardest rammet av depresjon blir ofte helt tause og utilnærmelige, og opplever å være stengt inne i en verden der de råtner opp fra innsiden. Selvmord kan fremstå som en logisk konsekvens av tilstanden, og i siste instans som en lettelse. En alvorlig depresjon går utenpå alt det vi oftest omtaler som det å være "deppa" eller nedfor, og er en tilstand en ikke kan unnslippe ved å "skjerpe seg".

Fysiske symptomer og undersøkelser

Utover at deprimerte ser påfallende triste og mimikkløse ut, slutter de ofte å stelle seg, og mister dessuten matlysten. De klager ofte over forstoppelse og ulike plager som ikke uten videre lar seg påvise. Ved mistanke om depresjon vil legene ofte foreta en undersøkelse av alle basisfunksjoner og ta ulike blodprøver.

Tilstandene som oftest forveksles med depresjon, er hypothyreose (skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormon), og en sjelden gang, hjernesykdom som hjernesvulst eller demens. Legen kan også oppdage at det er en underliggende årsak til depresjonen, eksempelvis alkoholisme, som må behandles spesifikt.

Behandling

De fleste opplever at det gjør godt å snakke med andre om sine problemer. Dette er utgangspunkt for all psykoterapi, selv om teoriene bak de ulike terapeutiske retningene varierer. Den mest kjente behandlingsformen, psykoanalysen, har som sitt utgangspunkt at psykiske problemer er et resultat av indre konflikter knyttet til ubevisste og undertrykte ønsker, og opplevelser fra barndommen. En psykoanalytisk behandling har som mål at en avslører og forsoner seg med denne typen indre konflikter, og kan ta år.

De færreste er villige til å gå i gang med en så tidkrevende og for mange vanskelig tilgjengelig behandlingsform. Det finnes imidlertid en rekke andre terapeutiske tilnærminger og. Enhver form for samtaleterapi vil gi en mulighet til å undersøke hva som kan ha forårsaket depresjonen og til å bli bedre kjent med ens eget følelsesliv generelt. Enten terapeuten er psykiater, psykolog, psykoterapeut eller en annen fagperson, vil vedkommende forsøke å hjelpe en til å bearbeide vanskelige følelser og tanker, og til å orientere seg mer hensiktsmessig. Har man ingen fagperson til rådighet, kan personer som er gode lyttere av natur også være til enorm støtte hvis en bare våger å åpne seg.

Samtaleterapi har vist seg mest effektivt ved milde til moderate depresjoner, som ofte oppstår som en reaksjon på vanskelige og triste omstendigheter i tilværelsen, men som gjør at en dypest sett fortsatt klarer å holde hodet "over vann".

Medikamentell behandling

Langvarig og alvorlig depresjon behandles som oftest med en kombinasjon av medikamenter og støtteterapi. Depresjon er en alvorlig tilstand, og mellom 5 til 10 prosent av dem som blir rammet forsøker å begå selvmord. Dette tilsier at enhver som behandler en deprimert person hele veien må vurdere risikoen for selvmordsforsøk og behovet for eventuell innleggelse på en psykiatrisk behandlingsinstitusjon.

Medikamentell behandling gjør at depresjonen letner og selvmordsrisikoen avtar drastisk. Behandling med depresjonsmedisiner (antidepressiva) gjør at en alvorlig deprimert person blir bedre i stand til å se på sine problemer rasjonelt, slik at han/hun kan ha utbytte av samtaleterapi. Vanligvis vil en behandling med antidepressiva vare fra seks til tolv måneder.

Det råder uenighet blant fagfolk når det gjelder behandling med antidepressive medisiner på milde depresjoner. Mange mener at denne pasientgruppen ikke har noe igjen for å bli behandlet medikamentelt. Andre fagfolk derimot, mener at så lenge livskvaliteten til en deprimert person er forringet, til tross for at depresjonen ikke fortoner seg så dyp for andre, kan pasienten ha nytte av en behandling med en depresjonsmedisin.

Trisykliske antidepressiva var den vanligste formen for depresjonsmedisiner noen år tilbake. Måten de fungerer på er at de øker antallet neurotransmittere i hjernen. Det tar gjerne to til tre uker før denne medisintypen har effekt. Det finnes flere typer trisykliske antidepressiva som har litt ulike virkemåter og bivirkninger. Bivirkningene som går igjen er imidlertid døsighet, munntørrhet, lettere synsforstyrrelser - og ved overdosering - farlige forstyrrelser i hjerterytmen. Overdoseaspektet må alltid tas med i betraktning, for det er alltid en viss fare for at en deprimert person vil forsøke å ta livet av seg. Ser man bort fra dette faremomentet, har trisykliske antidepressiva vist seg svært effektive ved behandling av alvorlige depresjoner.

Selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) har blitt tatt stadig mer i bruk de siste årene. Navnet refererer til nivået av serotonin - en av neurotransmitterne i hjernen. Denne medisingruppen har færre bivirkninger, og er mindre farlig enn den trisykliske med tanke på en eventuell overdose. Ettersom SSRI-medisinene normalt ikke forårsaker døsighet, egner de seg som oftest bedre enn de trisykliske for personer som jobber og har oppgaver og plikter som krever at de er skjerpet.

En relativt nyutviklet medisingruppe kombinerer fordelene ved begge de to medisingruppene nevnt over.

Andre behandlingsformer

Det finnes flere andre typer medisiner som kan egne seg for gitte depresjonstilfeller. Litium er virkningsfullt for personer med bipolar lidelse (manisk depressivitet), som er kjennetegnet ved at pasientene svinger mellom depresjoner og en ekstrem grad av oppstemthet.

ECT (elektroconvulsiv terapi eller elektrosjokk), er en omstridt behandlingsform og bare et alternativ for dem som er aller hardest rammet av depresjon. Det er bare hvis alle andre former for behandling har vist seg nytteløse, og det er en overhengende selvmordsfare, at denne behandlingsformen overhodet kommer på tale. I enkelte svært alvorlige depresjonstilfeller har ECT vist seg å være den eneste virksomme formen for behandling.

Les hele saken

Se flere saker fra: Helseleksikon

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!