At du kan bruke kroppsspråk til å virke tryggere enn du føler deg, er en kjent sak. Men visste du at du også kan manipulere din egen hjerne til å tro at du er selvsikkerheten selv?

Tryggere enn du er

- Gjennom tester er det vist at det å stå i bestemte positurer kan øke testosteronnivået i kroppen med 20 prosent samtidig som kortisolnivået reduseres. Dette medfører at du føler deg tryggere og mer selvsikker enn du i virkeligheten er, sier kursleder ved Retorisk Institutt, Anne Karin Nordskag.

Hun forteller at hun har brukt teknikken selv, og at også nervøse kursdeltagere ved instituttet har forandret inntrykket av seg selv totalt ved å bruke disse positurene.

Gjør deg stor

- I hovedsak dreier det seg om å strekke seg opp og ta mer plass. Stå et par minutter for deg selv med brede bein og armene godt plantet i siden. Stirr rett foran deg, og gjør deg på denne måten klar til å holde ditt innlegg på møtet eller ta en samtale du gruer for, sier hun.

På samme måte er det mulig å redusere sin egen tro på seg selv ved å gjøre seg selv liten.

Når du sitter i møtelokalet og venter på å holde et innlegg, vil det å synke ned i stolen, krysse armer og bein og gjøre seg liten, føre til at du føler deg enda mer nervøs når du skal ta plass foran forsamlingen.

Derfor bør du bli mer bevisst ditt eget kroppsspråk:

  • Du kan virke mer selvsikker
  • Du flytter fokuset fra deg til det du sier
  • Du blir tydeligere når du kommuniserer med andre
  • Du unngår at andre henger seg opp i dine små særheter
  • Du fanger lettere publikum når du skal fremføre eller si noe

Utålmodig publikum

Det å bruke kroppsspråket bevisst er stadig viktigere.

Dagens unge er et utålmodig publikum, og hvis man virker kjedelig og monoton, mister de raskt oppmerksomheten.

Nervøse rykninger og ticks tar raskt oppmerksomheten bort fra det du sier. Og hvis kroppsspråket ditt sier noe annet enn ordene du ytrer, er det vanskelig å bli tatt seriøst.

- Ofte vil folk da tro mer på det de ser enn det de hører. Særlig gjelder det i situasjoner der det er sterke følelser involvert, sier hun.

Spør andre hva du gjør

Noen særheter kjenner man til selv. Du vet kanskje at du fingrer med kulepennen når du er nervøs eller at du klør deg på nesen når du blir redd.

Det er imidlertid svært sannsynlig at du har andre små uvaner som bare omgivelsene dine legger merke til.

- Da kan man ha behov for hjelp av andre til å finne ut hva man gjør, og så kan man jobbe for å bli kvitt disse vanene, sier Nordskag.

Kroppsspråk

IKKE GJEM DEG: Skal du holde et innlegg på møtet? Hvis du kryper sammen og gjør deg liten før du skal frem, føler du deg ofte mindre sikker når det er din tur. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Finn ut hva som hjelper for deg

Finn en strategi som virker for deg. Hender som stadig knyttes kan forhindres ved at man holder noe i hånden. Og blir du bevisst at du til stadighet småtripper når du føler deg usikker, må du stille hjernen din inn på å unngå dette.

- Vær bevisst ditt eget kroppsspråk over tid, og de nye vanene vil etter hvert bli en del av deg, sier hun.

Da vil du merke at du kan snakke med folk og kjenne at de har fokus på det du sier og ikke forstyrrende småbevegelser.

Medfødt eller tillært?

- Når det gjelder kroppsspråk er noe medfødt og noe tillært for eksempel av foreldre, venner og miljøer vi vanker i. Det som er medfødt er likt i hele verden, og et godt eksempel er den bevegelsen vi gjør når vi vinner 100 meteren. Vi løfter armene over hodet og strekker oss ut for å vise styrke, sier Nordskag.

Hun forteller at man ser de samme bevegelsene også i dyreriket.

Vær deg selv

- Samtidig er det viktig at du er deg selv. Vi er alle født forskjellige. Noen er introvert eller innadvendt, og syns det er vanskelig å snakke foran ande. Da kan man balansere med for eksempel antrekket og gjøre seg mer synlig. Kanskje kan du også bruke gjenstander til å livne opp det du skal fortelle, sier hun.

En annen gruppe av oss er det som kalles ekstrovert. Det betyr at de er i utadvendte og trives i søkelyset.

For disse personene kan det være lurt å dempe antrekket, droppe den fancy power point-presentasjonen og la ordene snakke for seg.

- På den måten kan alle bli komfortable, og gjør det de sier spennende for tilhørerne, sier hun.

Alle har forbedringspotensiale

Ved å bli klar over hvilken gruppe du tilhører, kan du lettere jobbe for å forbedre deg. Hvis din styrke er det faglige og teoretiske, bør du bruke tiden din på å bli enda bedre på det du har talent for. Samtidig bør du komme opp på et akseptabelt nivå når det gjelder presentasjon.

- Er du derimot den fødte evangelist, bør du jobbe med å bli enda bedre på dette. Samtidig bør du oppdatere deg noe faglig slik at det du sier også har substans. Alle har forbedringspotensiale, sier Nordskag.

TIPS:

Forestill deg at du snakker med barna dine eller dine nærmeste venner. Da vil stemmen, ordene og kroppsspråket formidle det samme.

Kilde: Anne Karin Nordskag

Du har nøkkelen

- Tenk gjennom hvorfor du gjør som du gjør. Er du nervøs? Det å finne årsaken er nøkkelen til hva som skjer. Og det er bare den som eier kroppen, som kan finne ut dette og gjøre noe med det, legger Ingunn Hagen til.

Hun er dramapedagog, teolog og døveprest, og jobber med kommunikasjon og samspill i firmaet Steg for steg.

Ingen er nøytrale

- Vi bruker kroppsspråket vårt hele tiden. Ingen har et helt nøytralt kroppsspråk, men det er stor forskjell på hvor bevisste folk er på det, sier Hagen.

Helt enkelt kan man si at kroppsspråket er alt ved oss bortsett fra ordene vi sier. Det omfatter blant annet blikk, stemme og tonefall, holdningen, hvor fort vi snakker og bevegelsene våre.

Hvor holder du armene, hvordan står du med beina og hva sier ansiktsmimikken din?

Alt dette er del av kroppsspråket.

Ikke ute etter å avsløre noen

Som døveprest fikk Hagen innblikk i en verden der kroppsspråket var enda litt viktigere enn blant hørende.

Et øyebryn som heves eller en bevegelse med munnen kan si mer enn tegnene hendene gjør.

- Selv tenker jeg mye på kroppsspråket, men det betyr ikke at jeg er ute etter å avsløre andre på noen måte. Det er bare mer spennende å kommunisere når man også får med seg det som er usagt, sier hun.

Mer opptatt av det ytre

For hørende er imidlertid også stemmebruken en viktig del av kroppsspråket.

- I dag er man dessverre mer opptatt av hvordan kroppen og klærne ser ut, og da vil mange viktige følelser lekke ut, sier Hagen.

Hun mener vi særlig har nytte av å tenke gjennom hvordan vi fremstår når vi skal fremføre noe for andre.

- Da er det viktig å unngå å fingre med ting, klikke penner og gjøre nervøse bevegelser. Husk også å puste skikkelig, sier hun.

Ikke tolk for mye

Samtidig er både Hagen og Nordskag opptatt av at vi ikke skal tolke hverandre for mye.

- Man leser ofte om tegn som tyder på at folk lyver, men mange av disse tegnene kan like gjerne tyde på at en person er nervøs. For det utrente øyet, er det ikke mulig å tolke seg frem til hva som er løgn og sannhet ved hjelp av kroppsspråket, mener Hagen.

- Da er det mye bedre å stole på intuisjon og magefølelse. Hvis du føler sterkt at personen du prater med snakker usant, er det sannsynlig at det stemmer selv om du verken ser flakking med blikk eller nervøse rykninger, legger Nordskag til.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!