BRYLLUP: Det handler om følelser. Frode og Marthe kunne ikke tenke seg å være sammen med noen andre. © Foto: Privat

Tegn på at partneren din kan ha bipolar lidelse

Periodiske symptomer: Unormale periodiske svingninger i humøret som varierer fra noen dager til måneder.

Depresjon: Perioder med depresjon, ikke nødvendigvis så alvorlig at man ikke klarer å gå på jobb, men man har tydelig mindre overskudd, orker vanligvis ikke å være mye sosial, har mindre initiativ, sover ofte dårligere, kan ha dårligere appetitt, er vanligvis mer ukonsentrert og mindreverdighetstanker forekommer ofte. Ved mer alvorlige depressive symptomer vil det ofte ende med sykmelding. Symptomene nevnt over blir mer tydelige. 

Hypmani: Det skal ha forekommet minst én gang i livet en periode på minst fire dager hvor man har løftet eller irritabelt stemningsleie. Minst tre av følgende hverdagslige funksjoner er påvirket, men ikke en slik grad at det er særlig påfallende for andre: Økt aktivitet eller rastløshet, økt taletrang, konsentrasjonsvansker, nedsatt søvnbehov, økt seksuell energi, kjøpetrang/overmodig atferd og økt behov for å være sosial. En hypoman (gira) periode varer ofte 2-3 dager til noen uker.

Mani: Skiller seg vesentlig fra hypomani, da er man så oppstemt at man er påfallende og ukritisk at det går utover arbeid og sosiale aktiviteter, med varighet minst en uke.

Andre viktige kjennetegn: 

- Symptomene på depresjon og angst er hos mange mest tydelige om morgenen. Ofte fungerer de med bipolar lidelse best om kvelden.

- Personen har ofte periodiske tvangssymptomer, særlig når man er aller mest deprimert. Dersom tvangshandlinger eller tvangsgrubling blir nesten helt borte i bedre faser er det en sterk indikasjon på at det kan være en bipolar lidelse.

- Migrene, særlig hos kvinner.

- Det ligger i familien. Risikoen for å arve sykdommen fra foreldre er omtrent 20 prosent. Hvis det er personer med periodiske alkoholproblemer i slekta kan dette være et tegn på en ubehandlet bipolar lidelse.

- Sårbarhet. Stress, konflikter og kriser vil kunne medvirke til å løse ut nye episoder.  Langvarige reaksjoner, for eksempel en to måneders depresjon på grunn av en krangel, spesielt om det ikke foreligger andre traumatiske opplevelser.

- Selvmord i familien. Man kan av og til se at folk med bipolar lidelse har hatt noen i slekta som har tatt sitt eget liv.

Kilde: Spesialist i psykiatri Thor Kvakkestad, daglig leder og klinikkoverlege, Psykia AS.

Lurer du på om partneren din har bipolar lidelse og hva du kan gjøre for å hjelpe? For Frode Korsmo har det viktigste vært å leve et så normalt liv som mulig sammen med kona Marthe Løkken.

- Jeg fikk ikke sjokk eller ble redd da hun fikk diagnosen. Det kunne vært hvilken som helst sykdom. Hun er uansett Marthe.

For henne var det annerledes. Hun hadde lenge gått til utredning, men da diagnosen var et faktum ble hun sint.

- Jeg ble rasende. De eneste jeg kjente med en sånn diagnose var en bygdeoriginal som blottet seg for ungjenter og en som hadde tatt livet sitt. Jeg var jo ikke sånn! Jeg ringte hjem og gråt, og moren min sa «Vet du hva, jenta mi? Det tror jeg nok er helt riktig. Nå kan du endelig få den hjelpen du trenger».

Det kan være vanskelig å vite hva bipolar lidelse er. Her er 13 tegn du kan se etter.

Med hjelpen kom også kunnskapen, og Marthe ble kjent med stemningsregistrering, ulike mestringsstrategier og behandlingsformer. På bakgrunn av dette utarbeidet hun sammen psykiateren sin et kurs i å mestre sykdommen. Nå holder hun selv Mestringskurs gjennom Bipolarforeningen.

Periodene er forskjellige

Maniske perioder arter seg forskjellig fra person til person. For Marthe har det ofte dreid seg om store prosjekter.

- Jeg har aldri kontroll, men mener selv at jeg har det i maniske episoder.

Hun har opplevd svært alvorlige episoder som har krevd akutte innleggelser. Det blir for privat å snakke om, men hun har laget en erfaringsvideo som forklarer noe av opplevelsen.

- Noen synes kanskje det er motstridene at jeg ikke vil snakke om eller dele alt, men åpenhet er ikke det samme som å være privat. Noe er bare for smertefullt. Det handler ikke om skam eller skyld, det bare er privat.

(Saken fortsetter under videoen)

Video fra Marthe

Avokadoplantasje i vasken

- Noe jeg kan dele er at jeg en gang mente det var lurt å lage avokadoplantasje hjemme. Det var jord og avocadosteiner i vasker og i do, og jeg gikk løs på oppgaven med en helt klar overbevisning om at dette var utrolig smart. At ingen hadde tenkt på dette før!

- En annen gang ringte jeg Frode på jobb og sa at han ikke trengte å komme hjem, jeg hadde nemlig malt hele leiligheten inkludert trappen og bokstavelig talt malt meg inn i et hjørne. Det var lakkmaling også, så det tok sin tid før det tørket, ler Marthe.

Les også om Frøydis som har bipolar lidelse.

For ektemannen har det aldri vært noe stort tema at kona har bipolar lidelse. Han mener det er viktig å huske at de aller fleste dagene er helt vanlige.

- Jeg husker at hun ganske tidlig sa «jeg er gæren jeg».  Jeg tenkte at «det er mulig du er sjuk, men du er jo helt normal».

Mer involvert

Etter at hun fikk diagnosen ble Frode stadig mer involvert i  kunnskapen om sykdommen, behandlingen og hva lege, psykiater og behandlingsteam hadde å si. Han har også engasjert seg i Bipolarforeningen som kona har stiftet, og tar seg av regnskapet.

- Etter hvert har jeg fått mer forståelse og lært mye om hva sykdommen innebærer. Jeg hadde ikke vært borti det tidligere og visste ingenting om psykiske lidelser.

Han mener at hverdagen ikke er spesielt vanskelig, selv om forholdet kanskje møter på utfordringer andre ikke opplever.

- Det er tross alt flest vanlige dager, men ellers får man et litt større spekter å forholde seg til på godt og vondt. Det blir jo ikke kjedelig, sier han.

De siste to årene har vært veldig stabile for Marthe. Medisinene virker og hun lever et aktivt liv.

- I de dårligste periodene er hun enten veldig høyt oppe eller veldig lavt nede. Sykdommen tar over litt av styringa, og jeg føler jeg får mer ut av å snakke til en vegg, sier Frode.

Frustrerende innimellom

Han forteller at det kan være frustrerende når Marthe blir veldig aktiv, og gjør alt for mye i stedet for å slappe av. Og han vet at det ikke nytter å be henne om å roe ned.

- Det er ikke stort jeg får gjort. Jeg må bare akseptere at sånn er det av og til. Det er ikke logisk, enten det er depressivt eller manisk. Mestringsstrategien min er å tenke at det er ikke personen, det er sykdommen. Det er en lang prosess å komme dit, men det er mye lettere når man klarer å tenke sånn.

Frode har laget en video som forteller litt om hvordan det er å ha en partner med bipolar lidelse.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video om bipolar partner

Marthe er bipolar.

AKTIVT LIV: Marthe Løkken har snudd det å ha bipolar lidelse til noe positivt. Hun stiftet Bipolarforeningen og jobber for å infomere om sykdommen. © Foto: Hanne Mari Skappel

Mer avslappet

Paret har kjent hverandre i ti og et halvt år.

- Jeg har blitt mye mer avslappa. Jeg kan mer om sykdommen, og vet at selv om det ikke er likt for alle par går det an å takle de forbigående periodene og finne en hverdag som fungerer.

Han kan fortelle henne at «nå er du litt for aktiv» eller «nå har du veldig mørke tanker».

- Men det er ikke logisk, det går ikke an å bare be noen som er syk om å skjerpe seg. Man får ikke gjort all verden, og må heller lære seg å leve med det.

Han understreker at det selvsagt er tøft når kona ligger i senga og synes alt er svart.

- Det er vanskelig å gå inn og forstå de tankene, men det er viktig å huske at for henne er det sånn det føles der og da. Det er ikke noe å diskutere, for om jeg hadde sagt i de depressive periodene at «sååå ille er det ikke» ville hun sagt «jo, det er det! Det er faktisk verre!» Det er bedre å finne en annen inngang.

Marthe ønsker å fremme håp for de som har en partner med bipolar lidelse.

- Det hadde jo vært enklere for ham å være sammen med en annen, men det føles bare riktig, sier hun.

Det handler om følelser

Enkelte har spurt hvorfor han vil være sammen med henne, når hun har denne sykdommen.

- Jeg blir ikke fornærma av sånne spørsmål, men jeg blir litt overraska. Det handler veldig mye om uvitenhet, at folk ikke vet hva psykisk sykdom er. Jeg kunne jo valgt å leve med en A4-person jeg ikke følte noe for, men det hadde vært veldig kjedelig. Det handler tross alt om følelser.

Paret har hatt to opphold i forholdet når ting ble for tøft, men har funnet tilbake til hverandre.

- Det ble for tøft når Marthe var mer innlagt enn hjemme i løpet av et år. I pausene fikk jeg mulighet til å se hvordan det var å ikke være sammen, og det var lett å kjenne at det er forholdet vårt som er riktig. Jeg må følge hjertet og følelsene.

Marthe har også spurt seg selv hvorfor Frode vil være sammen med henne.

- Når jeg var midt i det svarteste svarte var det så rart at han som en frisk, flott mann skulle være sammen med en uføretrygdet kvinne som satt hjemme og gråt og ble feit av medisinene sine. Han måtte da kunne finne noen bedre. Jeg svømte i min egen elendighet og trengte å se at jeg har mye å bidra med.

Glad i diagnosen

Det har hun nå. Marthe jobber i Lillehammer kommune, er aktiv og sprer kunnskap om bipolare lidelser. Det er likevel enkelte ting hun må passe på, som for henne ikke kan kombineres med å ha bipolar lidelse.

- Jeg kan ikke jobbe turnusarbeid, og må passe på at jeg sover nok. Jeg må ha rutiner. Fram til diagnosen hadde jeg hatt hele verden som lekeplass, og plutselig ble jeg plassert i en boks og måtte begrense meg veldig.

Men da hun endelig greide å innfinne seg med diagnosen ble ting lettere.

- Nå er jeg veldig glad i diagnosen min. Det høres kanskje rart ut, men etter åtte år med ulike feildiagnoser stemte endelig «alt». Jeg brukte lang tid på å erkjenne at jeg hadde en bipolar lidelse, og måtte bruke tid på å sørge.

Det er ingen som opplever å leve med bipolar lidelse likt.

- Etter at jeg klarte å få kunnskap om hva dette gjorde med meg, ble jeg «ekspert på egen helse». Det hjalp meg veldig at jeg fikk vite mer. Nå trengte jeg ikke føle skyld og skam for ting jeg gjorde på grunn av sykdommen. Den er ingen unnskyldning, men en forklaring.

Det hjalp også Frode å de nærmeste til å forstå det uforståelige. Hun forteller at de fleste opplever mye unødvendig skyld og skam.

Artikkelen fortsetter under bildet

Marthe som er bipolar henter støtte i partneren

GLAD I DIAGNOSEN: Da Marthe Løkken fikk diagnosen bipolar lidelse ble hun først sint. Nå er hun glad hun har den,og vet hvordan hun skal leve med den. © Foto: Mariann Nikolaisen

Kan se tegnene

Frode er nå i stand til å se når Marthe er på vei inn i en dårlig periode. Paret er opptatt av at han ikke skal være noen behandler, men at de har en god dialog. Han står også fritt til å ringe Marthes psykiater for å be om råd.

Sist hun hadde en depressiv episode startet det med en akutt blindtarmbetennelse. Narkosen hun fikk under operasjonen trigget en psykose og en alvorlig depresjon. Hun ble akutt innlagt på psykiatrisk et døgn etter operasjonen.

- Da hadde jeg holdt ting i gang lenge, og alt hadde fungert så bra. Jeg hadde nettopp blitt ansatt i kommunen. Det var som å få et balltre midt i bakhodet. Jeg hadde nesten glemt hvor hardt det er og hvor fort det kan gå. Depresjonen gjør at det føles som å tråkke i sirup.

- Jeg kan ha det kjempefint, og så kommer det snikende som et klamt teppe. Noen ganger må man bare tillate det. Men om jeg ser bort fra blindtarmoperasjonen er det nesten tre år siden jeg har vært alvorlig deprimert eller manisk.

Når hun blir manisk viser det seg ved at hun blir gira, prater fort, har bred Fredrikstad-dialekt og snakker mer enn vanlig. Hun slutter å sove og blir veldig aktiv.

- Jeg kan være uthvilt etter to timers søvn og jobbe i atten.

Sprer informasjon

Marthe jobber aktivt med å spre informasjon om lidelsen, og foreningen tilbyr hjelp til berørte og pårørende.

- Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne bruke min erfaring til noe positivt. All elendigheten, det var mulig å se det fra et annet perspektiv. Folk som har bipolar lidelse er flotte mennesker som trenger litt ekstra hjelp. Det er godt å ha et felleskap.

Det er ikke bare sykdom hver gang noen som er bipolar viser sterke følelser. Det er viktig å lære seg forskjellen på en god og dårlig dag, og på depresjon og mani.

- For meg var det en utfordring at Frode og mine foreldre tolket alle humørsvingninger som en bipolar episode etter at jeg fikk diagnosen. Det var også en utfordring for meg, for etter flere måneder som innlagt var alle relasjoner jeg hadde relatert til sykdom.

Stemningsregistrering

- Det hjalp å skrive stemningsregistreringsskjema, der man registrerer opp- og nedturer og ulike følelser. Selv om jeg hater skjemaer, ler Marthe.

Idéen med å bruke stemningsregistreringsskjema handler om å få god oversikt over sine egne svingninger mellom det depressive, normale og maniske. For noen varierer svingningsmønsteret mye og ofte, for andre varierer det lite.

Hun understreker at sykdommen ikke må bli den som regjerer i forholdet.

- Det kan fort bli til at forholdet lever og eksisterer på premissene av sykdom, behandling og medikamenter. Vi har vært opptatt av å gjøre helt normale ting, og når Marthe har vært innlagt har jeg levd mitt liv, sier Frode.

Det var kaotisk en periode med hvem som hadde ansvar for hva. Et ledd av å sørge for at Frode ikke ble behandler var å lage en plan sammen med helsepersonell. I planen står det hvem som gjør hva når, telefonnummer og navn til lege, psykiater osv står der.

- Ellers er det vel som i de fleste forhold: god dialog, tålmodighet og mengder av humor.

God prognose

- I dag vil man med riktig behandling kunne oppnå en god prognose ved behandling hos spesialist, særlig gjelder dette der hvor funksjonssvikten ikke er for stor og ved type 2- lidelsen, forteller spesialist i psykiatri, Thor Kvakkestad, som er daglig leder og klinikkoverlege hos Psykia AS.

Behandlingen for bipolare lidelser innebærer vanligvis langvarig bruk av medikamenter.

- I dag finnes det alternativer som for mange er bivirkningsfrie. Det er også ofte behov for omfattende terapeutiske tiltak for å oppnå ønsket stabilitet, redusere angst og depresjonssymptomer, etablere nødvendig forutsigbarhet og struktur, oppnå en økt mestring av stress samt motta grundig informasjon om lidelsen for pasient og nærmeste pårørende. Dette er faktorer som vil kunne virke forebyggende på nye episoder, sier han.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!