=

ADHD-EKSPERTER: Psykolog Sverre Hoem t.v. og leder av fagrådet ADHD Norge, Geir Øgrim. © FOTO: Privat

Har du problemer med å være oppmerksom over lengre tid og lar du deg lett distrahere?

Har du problemer med å konsentrere deg om én ting av gangen?

Psykologekspert hevder at mange voksne blir gående med udiagnosert ADHD.

Fire typiske kjennetegn

Psykolog Sverre Hoem har gitt ut fagbøker om ADHD og jobber i dag som avtalespesialist i klinisk psykologi ved Helse Sør-Øst.

Han mener at disse fire punktene kan være tegn på ADHD i voksen alder:

- Oppmerksomhetsproblemer. Du blir lett avledet, klarer ikke opprettholde konsentrasjonen over tid og går glipp av muntlige beskjeder.

- Impulsivitet. Du handler uten å tenke over konsekvensene, avbryter før andre har snakket ferdig og klarer ikke å stå i kø.

- Uro. Dels som ytre uro: Vansker med å sitte stille i møter, stadig skifte av sittestilling og mye fikling. Dels som indre uro: Vedvarende følelse av rastløshet og problemer med å slappe av.

- Organiseringsvansker. Dette kan være alt fra forsentkomming til å glemme avtaler, eller at du dobbeltbooker, sliter med å holde oversikt over personlige eiendeler og har problemer med å opprettholde orden i hjem og på arbeidsplass.

Samme kjennetegn for barn og voksne

- Diagnostiske kjennetegn for ADHD er de samme for barn, ungdom og voksne, men konkrete eksempler og ytringsformer vil variere med alder, sier leder av fagrådet ADHD Norge, Geir Øgrim.

I diagnosemanualene er det listet opp i alt 18 symptomer innenfor områdene oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Et visst antall av slike symptomer skal ha vært klart til stede siden barndommen, vise seg i ulike situasjoner og føre til problemer for personen selv og/eller omgivelsene.

- De fleste greier seg bra

- Symptomene skal ikke kunne forklares bedre ut i fra en annen diagnose, og forekomme i et omfang som er langt større enn det som kan sees hos folk flest.

- Det er viktig å understreke at tilleggsvansker er vanlig. Det kan dreie seg om atferdsproblemer, lærevansker, depresjon og rus, sier Øgrim.

Han understreker at de fleste voksne med ADHD greier seg bra.

Tre typer ADHD

Diagnosemanualen DSM-IV definerer tre typer av ADHD:

  • Uoppmerksom type
  • Hyperaktiv / impulsiv type
  • Kombinert type

For å oppfylle de formelle diagnostiske kriteriene for ADHD, må pasienten ha:

  • Minst seks symptomer for oppmerksomhetsvansker for uoppmerksom-type
  • Minst seks symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet for hyperaktiv / impulsiv type
  • Symptomoppfyllelse både for uoppmerksom type og hyperaktiv / impulsiv type for å ha kombinert-type

Medikamenter

De mest brukte medisinene mot ADHD er de såkalt sentralstimulerende, ifølge Hoem.

- Ritalin er den mest kjente, men det finnes også en rekke andre. Virkemåten er i hovedsak lik, sier han.

- Nasjonale retningslinjer legger vekt på at medisiner kan være en del av den samlede behandlingen. ADHD har siden 50-60-tallet vært behandlet med sentralstimulerende legemidler gitt i små doser som ikke skaper rus eller avhengighet, sier Øgrim.

Effekt og trygghet ved slik behandling er studert i et stort antall studier. De mest brukte medikamentene baserer seg på virkestoffet metylfenidat.

- Når sentralstimulerende medisiner ikke virker, eller av medisinske grunner ikke kan brukes, finnes et alternativ som heter Strattera. Den er ikke sentralstimulerende og kjemisk mer i familie med de antidepressive medikamentene, sier Hoem.

Behandling av ADHD hos voksne

- Både psykologisk behandling og medikamenter bør tilbys. Valget blir pasientens, mener Hoem.

- Medikamentell behandling har positiv effekt for omlag tre av fire av pasientene. Det vil si at en betydelig andel ikke har effekt. I tillegg kommer de som av ulike grunner ikke ønsker å bruke medisin, noe som selvsagt må respekteres.

- Psykologisk behandling er dessverre ikke tilgjengelig for alle - dels på grunn av generelle kapasitetsproblemer hos psykologer og psykiatere, dels på grunn av utilstrekkelig kompetanse og erfaring hos behandlere, sier Hoem.

ADHD forsvinner ikke alltid

På 1970-tallet begynte forskere å innse at tilstanden som nå er kjent som ADHD ikke alltid forsvinner i ungdomsårene, slik man tidligere trodde. På omtrent samme tid ble noen av symptomene også oppdaget hos mange foreldre av barn som var under behandling.

Kilde: Wikipedia

Kurs og veiledning

ADHD Norge mener at mange voksne vil ha nytte av kurs om ADHD, veiledning til organisering og gjennomføring av daglige oppgaver og samtaleterapi i tillegg til legemidler.

- Medisinering må starte hos spesialist i psykiatri eller nevrologi før en eventuell overføring til fastlegen, sier Øgrim.

Utbredelse

Det finnes ingen sentral oversikt over antall voksne med diagnosen.

- Fra befolkningsstudier vet vi at forekomsten av ADHD er et sted mellom to og fire prosent, men ikke alle oppsøker helsetjenesten og mange blir gående udiagnostisert, sier Hoem.

Et regneeksempel:

3/4 av Norges befolkning er over 18 år, noe som vil si omlag 3,8 millioner av de totale 5,1 millionene. Hvis vi legger til grunn en forekomst på to prosent, kommer vi ut med cirka 75000 potensielle ADHD-ere. Bare en mindre del av disse har faktisk fått diagnosen. Fra reseptregisteret framgår at cirka 16000 personer over 20 år brukte ADHD-medisiner i 2013.

Forekomsttallene er altså usikre, og avhenger blant annet av hvordan diagnosekriteriene anvendes i ulike undersøkelser.

- Mange vil si at cirka halvparten av de som fikk en slik diagnose i oppveksten også har diagnosen i voksen alder, det vil si cirka to prosent av den voksne befolkningen. De fleste av disse er udiagnostiserte. Hvor mange som «burde» vært utredet, er det umulig å svare på, sier Øgrim.

- Oppsøk lege

For deg som tror at du har ADHD, men som ikke har fått diagnose, er det viktig å diskutere dette med din lege. Det tar langt tid å få en diagnose, da mange andre tilstander som også må vurderes.

- Ta det opp med fastlegen og bli henvist til spesialist, råder Hoem.

- Hvis en voksen lurer på om han eller hun har ADHD er det første steget å ta kontakt med fastlegen, som skal gjøre en selvstendig vurdering og prøve å utelukke fysiske årsaker til symptomene før han eller hun henviser videre til voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOPP- DPS). Brukerorganisasjonen ADHD Norge kan også rettlede folk som henvender seg i forhold til å finne fram i systemene, sier Øgrim.

Les også:

Sjekk om du har sosial angst

Charlotte (26) kjemper mot Tourettes, ADHD og tvangshandlinger

Dette hjelper mot sosial angst

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!