Du kjenner det bygger seg opp innvendig, pulsen stiger, du blir varm i ansiktet – og så eksploderer du. På jobben. Eller i et selskap. På bussen.

Og så angrer du deg etterpå. Hvorfor kunne du ikke ha behersket deg? Og hvorfor blir du mye mer sint enn andre?

Sinna for en grunn

Er du en person som detonerer i tide og utide? Noen mener kanskje at du burde ha lært deg beherskelsens kunst.

Andre hevder det er viktig å få ut sinnet.

Uansett er det sikkert at sinnet er der for en grunn, det har en funksjon og det forsøker å fortelle deg noe.

– Sinne handler i stor grad om grenser, sier psykoterapeut Bianca Schmidt.

Bra å få ut sinnet

– Når du får hyppige sinneanfall er det ofte et tegn på at det er «overload» innvendig. Du er rett og slett overveldet – og sinnet er signalet som forteller deg det. Det er nok! De små eller store eksplosjonene kan kalles brøl om å få skjøvet ting bort eller ut. Det er en måte å forsøke å ta kontroll over tilværelsen på, sier Schmidt.

Hun sier det er bra å få sinnet ut av kroppen.

Det er en utladning av negative følelser og et varsel om grensesetting til omverdenen.

Kan bli mer sint av å brøle

Det betyr ikke det samme som at det er hensiktsmessig å spinne på sinnet i timevis.

– Å brøle ut for å bli ferdig med noe, eller for å få grums ut av kroppen, er som regel en god ting. Hvis du prøver å komme til bunns av sinnet derimot, eller bare skriker og skriker for å bli tom for sinne, kan du stå i fare for å henge deg opp. Eller du genererer mer sinne.

Det er ikke nødvendigvis sånn at du går tom for sinne jo mer du brøler.

– Tenk på hva som skjer hvis brannalarmen går og du er midt i et raserianfall. Sinnet forsvinner på et blunk, du gjør deg ikke ferdig med å skrike først.

Følelsene under sinnet

Psykoterapeuten sier også at det er vanlig å føle mye på en gang, ikke bare sinne.

– Ofte snakker vi til hverandre som om vi bare føler en ting om gangen: Hva føler du nå? Men ofte føler vi mange ting samtidig og i lag på lag. Vi er lei oss, frustrerte, usikre, sinte. Så kan vi få en favorittuttrykksform. Vi er for eksempel sint ”på toppen”, og under er vi usikre og sårbare.

- Sinne lager en beskyttelse mot det skjøre som ligger under, eller skyver andre unna når de kommer for nær. Da kan det være lurt å forsøke å komme i kontakt med det som ligger under sinnet, alt som lever i de ulike lagene av oss, sier hun.

Si fra tidligere

Det er mange måter å komme med disse følelsene på.

Det er hovedsakelig tre faktorer som påvirker hvordan du føler deg: Fysiologien (altså kroppen), tankene og språket.

– Hvis noe av dette skifter, endrer følelsene seg også. Hvis du for eksempel puster annerledes, kan du bli roligere og føle deg mer i kontakt med kroppen. Hvis du tenker annerledes, «han mente jo ikke noe vondt med det», kan følelsen gå fra sinne til sympati, sier Schmidt.

Det handler om hva du fokuserer på og hvordan du snakker til deg selv og de rundt deg.

– Hvis du eksploderer ofte i hverdagen, kan det vært lurt å kjenne bedre etter i kroppen: Hvor er grensene mine? Da kan du si fra på et tidligere tidspunkt, skjære ned på arbeidsoppgavene, si fra deg ansvar, før det blir for overveldende og utbruddene kommer, sier Schmidt.

Syv gode råd når sinnet er i ferd med å ta overhånd

Noen ganger er du i en situasjon der du absolutt ikke vil bli sint. Da kan det være lurt å gjøre følgende for å forebygge et raserianfall:

1. Ta et dypt åndedrag og hold luften inne så lenge du klarer. Så slipper du den langsomt ut. Gjør dette flere ganger etter hverandre. Eller bare forsøk å ta lange åndedrag der du puster med magen. Det vil automatisk gjøre deg roligere.

SINT, LEI OG FRUSTRERT: Når du får hyppige sinneanfall er det ofte et tegn på at det er ”overload” innvendig. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

2. Be om en timeout, for eksempel fra møtet på jobben eller under krangelen med kjæresten. Si at du trenger å være alene for å roe deg ned. Vent til pulsen har roet deg før du går tilbake. Da unngår du å blåse ut til kjæresten med en masse du egentlig ikke mener – eller miste ansikt overfor sjefen.

3. Fokuser. Det kan for eksempel være på en fugl utenfor vinduet eller et punkt i gulvet. Ofte kommer sinnet når situasjonen oppleves kaotisk. Da er motvekten å fokusere. Forsøk å tømme hodet for tanker. Så kan du heller la dem komme tilbake når spenningen i kroppen har sluppet taket.

4. Forsøk å ta det store perspektivet – eller motpartens perspektiv. Når det er lettere å forstå det andre kan det gjøre noe med sinnet ditt – det slipper taket og kan øke sjansen for en god samtale og gjensidig sympati.

5. Vit at sinnet dreier seg om deg. Det er så lett å gå ut og beskylde andre for å gjøre deg sint. Men du er selv ansvarlig for dine reaksjonsmønstre, som kan være påvirket av fortiden din og av ”inneklimaet” i deg selv den dagen. Dessuten får du ikke gjort noe med resten av verden, kun deg selv.

6. Det kan være lurt å aktivere deg selv for å få ut sinnet, for eksempel gå en tur, sykle, hoppe, alt som kan få ut adrenalinet.

7. Hvis du kjenner at du blir rasende og ikke vil eksplodere – forestill deg at du ringer din beste venninne etterpå og blåser ut om idioten foran deg i køen. Da vet du at sinnet skal få komme til utløp – du må bare holde på det litt til.

Kilder: Psykolog Grethe Nordhelle, Follo Psykoterapi, NGI (Norsk gestaltinstitutt)

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!