forandringer i huden

Disse endringene i huden kan bety legebesøk

Misfarget hud, utslett, akne og sår er blant tilstandene som kan bety noe annet enn først antatt.

FORANDRINGER I HUDEN: Det er viktig å være observant på endringer i huden. Misfarget hud, sår som ikke gror, føflekker eller akne - alt kan være tegn på noe annet enn først antatt.
FORANDRINGER I HUDEN: Det er viktig å være observant på endringer i huden. Misfarget hud, sår som ikke gror, føflekker eller akne - alt kan være tegn på noe annet enn først antatt. Foto: Colourbox
Sist oppdatert

Misfarget hud, utslett, akne og sår er blant tilstandene som kan bety noe annet enn først antatt.

– I tilfeller hvor jeg oppdager unormaliteter i huden, spesielt eksemtyper som ligger i groper og over føflekker, så sender jeg personen rett videre til en lege for nærmere undersøkelse. Det sier hudterapeut Kjersti Dahle, eier av Kjerstis Hudpleie i Bergen til Klikk.no.

– Jeg har hatt flere kunder som har fått påvist en mild form for hudkreft, legger hun til.

Ifølge Sheila Fevang, lege og spesialist i hud og venereiske sykdommer, er det mange forklaringer på hva ulike typer endringer i huden kan bety.

De to ekspertene har sammen utarbeidet en liste med oversikt over endringer som kan ramme huden, og hva disse betyr:

Misfarging i huden

Etter forskjellige typer infeksjoner vil man kunne oppleve misfarging i huden; postinflammatorisk hyperpigmentering. Det er helt ufarlig og anses å være en resttilstand etter den aktive infeksjonen har gått over.

Denne type misfarging i huden er først og fremst til kosmetisk sjenanse.

– Overfladisk soppinfeksjon i huden er også en tilstand som kan føre til misfarging. Dette er også helt ufarlig, men kan medføre at det klør. Fargen kan være lysebrun, lyserosa eller hvit, og ofte vil man se overfladiske hudmisfarginger som kan være lett flassende, i ulik størrelse og hvor som helst på kroppen – men ofte på overkroppen, sier Fevang.

Etter å ha fått diagnosen hos lege, er det viktig å starte behandling med soppmiddel for å forhindre spredning til større deler av kroppen.

– Ofte mister man pigment i de områdene hvor det har vært aktiv soppinfeksjon fordi soppen ”spiser” pigmentet. Det kan ta lang tid før hudfargen normaliseres etter en vellykket behandling, men kløen bør bli borte, forklarer legen.

Les også: De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere

MISFARGING I HUDEN: Misfargede områder i huden kan ha flere årsaker. Det kan være vanlige blåflekker som er harmløse, men en del av dem bør sjekkes opp hos lege.
MISFARGING I HUDEN: Misfargede områder i huden kan ha flere årsaker. Det kan være vanlige blåflekker som er harmløse, men en del av dem bør sjekkes opp hos lege. Foto: Colourbox

Flekkete misfarging i huden

Vaskulitt er en annen tilstand som kan føre til misfarging i huden. Dette er en betennelse i blodkar i huden, og kan medføre rød/lilla farge, stort sett flekkvis.

– Når man stryker over flekken med fingeren med litt press på, så vil ikke fargen blekne. Dette er ofte et tegn man bruker ved undersøkelsen for å skille vaskulitt fra andre hudsykdommer, sier Fevang.

Grovt sett skilles det mellom kutan vaskulitt, som kun ligger i huden, og systemisk vaskulitt, som i tillegg påvirker indre organer.

Vaskulitt i huden er ufarlig, men kan medføre kløe og ubehag. Tilstanden går over av seg selv med behandling.

– Systemisk vaskulitt kan imidlertid være mer alvorlig, fordi det ofte affiserer større blodkar, også de ”innvendige”, i tillegg til de overfladiske blodkarene i huden. Denne typen vaskulitt kan gi nyre- og hjerteproblemer dersom den ikke behandles med sterke medisiner, forteller Fevang.

Les også: Vann-tabben som kan sende deg opp i vekt

Leverflekker gir misfarging

Leverflekker er en annen tilstand som kan medføre misfarging i huden. Disse er lysebrune flekker i huden som ofte forekommer på soleksponerte områder, som eksempelvis ansiktet eller på hender.

– De kan komme fra 30-års alder, og de fleste over 60 år har én eller flere slike, avhengig av soleksponering. De anses som ufarlige, og først og fremst til kosmetisk sjenanse. De kan behandles med frysing, sier Fevang.

Av og til kan det imidlertid dukke opp mørkere prikker og områder innenfor de lysebrune flekkene, hvor det kan utvikle seg hudkreft. Dette kalles lentigo maligna, og skal kun behandles kirurgisk. P-piller, andre typer medisiner og svekket immunforsvar kan være andre årsaker til misfarging i huden.

Les mer om leverflekker i Helseleksikonet.no

Utslett kan være tegn på kreft

De fleste typer utslett er harmløse. Imidlertid finnes det enkelte man bør være oppmerksom på.

– Det finnes former for hudkreft som kan se ut som eksem, for eksempel superficielt basalcellecarcinom (sBCC). Dette regnes som en mer godartet type hudkreft som utvikler seg langsomt, ofte på soleksponerte områder, forklarer Fevang.

Kreften vokser bare i de øverste hudlagene og gir ikke spredning innvendig, ifølge spesialisten. Problemet oppstår imidlertid hvis man ikke får stilt diagnosen, og den får vokse seg stor. Da kan behandlingen være vanskeligere, og det kan bli større arrdannelse.

– En del får dette behandlet som eksem først, fordi det ligner på nettopp det. Dersom kortisonkremer ikke virker, og det kun er en til to flekker i huden, så bør man undersøkes for om det kan være sBCC, understreker Fevang.

Les også: (+) Jeg har ingen tro på delt omsorg, derfor nekter jeg mannen min å ha barna like mye som meg

Rosacea og sommerfuglutslett

En annen form for utslett er «sommerfuglutslett». Vanligvis dreier dette seg om Rosacea, som har fått sitt sommerfugl-navn grunnet mønsteret. Langt sjeldnere dreier det seg om lupus, ifølge Fevang.

Hun forteller at Rosacea gjerne gir et rødlig, kviselignende utslett i samme område. Seborreisk eksem kan også gi rødhet i samme områder, med tillegg av utslett i øyebryn og i hudfolden ved nesevingene.

– Denne typen utslett er ofte lettflassende, og huden kan kjennes litt fet, sier Fevang.

Klassisk ”sommerfuglutslett” kan også være et tegn på akutt systemisk lupus, men dette sees bare i 10-15% av tilfellene. Ved systemisk lupus har man ofte en rekke andre symptomer i tillegg, som leddsmerter, unormal trøtthet, vekttap, smerter ulike steder i kroppen og nyrepåvirkning.

Les mer om Rosacea i Helseleksikonet.no

Akne i voksen alder

AKNE I VOKSEN ALDER: Akne i voksen alder kan skyldes flere av årsaker, men hovedfaktorene er stress, etter barnefødsler, tarmproblemer eller bytte av prevansjon fra p-piller til spiral..
AKNE I VOKSEN ALDER: Akne i voksen alder kan skyldes flere av årsaker, men hovedfaktorene er stress, etter barnefødsler, tarmproblemer eller bytte av prevansjon fra p-piller til spiral.. Foto: Colourbox

Et stadig økende problem blant mange, er voksenakne. Dette er noe Dahle ofte ser hos personer som er under kronisk stress, og hun poengterer viktigheten av å stresse ned. Voksenakne kan bety flere ting:

– Jeg mener at det kommer av fire hovedfaktorer: Overaktive talgkjertler, celleoppbygging, bakterier og innflammasjon. Voksenakne ser man i hovedsak rett i underkant av kinnben, nedover på haken, fra munnviken og under kjeveben, sier Dahle.

– Det har mye med tarmenes tilstand å gjøre, for eksempel fordøyer vi kanskje ikke maten ordentlig fordi vi stresser. Men det kan også skyldes tarmlidelser, legger hun til.

Ifølge Fevang er voksenakne vanlig hos kvinner når man blir eldre, gjerne etter barnefødsler, og sees hos noen etter endring av prevensjon fra p-piller til spiral.

– Som regel skyldes det produksjon av mannlige kjønnshormoner fra binyrene, men det er sjelden man finner målbare hormonendringer. Dette kan gi økt påvirkning av talgkjertelproduksjonen, da oftest på hake og øvre del av hals. Uønsket hårvekst i samme områder kan også forekomme, og øker gjerne med alderen, forklarer hun.

Mye akne i ansiktet i ung alder, kombinert med hårvekst i ansiktet og under navlen, gjerne i kombinasjon med uregelmessig menstruasjon, gjør at man bør undersøkes med tanke på PCO (polyscystisk ovariesyndrom).

– Dette gjøres hos en gynekolog, og man vil ofte da se cyster på eggstokkene. I svært sjeldne tilfeller kan voksenakne være et symptom på en svulst i binyrene, men da har man som regel flere andre symptomer i tillegg, sier Fevang.

Les mer om acne/kviser i Helseleksikonet.no

FØFLEKKER SOM ENDRER SEG: Føflekker som endrer seg bør alltid undersøkes, fordi det i verste fall kan medføre føflekkreft.
FØFLEKKER SOM ENDRER SEG: Føflekker som endrer seg bør alltid undersøkes, fordi det i verste fall kan medføre føflekkreft. Foto: Colourbox

Føflekker som endrer seg

– Føflekker som endrer seg bør alltid undersøkes. Dette gjelder spesielt om de vokser asymmetrisk, endrer farge, blør og så videre. Det kan være tegn på føflekkreft, malignt melanom, som er den nest vanligste krefttypen hos både kvinner og menn, sier Fevang.

Hun forteller at dersom man blir behandlet så tidlig som mulig med kirurgi, så vil man som oftest bli kurert.

– Dersom det er noe man har hatt i lengre tid, så er det dessverre en sykdom som kan være dødelig. Heldigvis har det de siste årene kommet mye god behandling når det gjelder denne kreftformen, også ved spredning, såkalt immunterapi, forklarer Fevang.

Les mer om føflekkreft i Helseleksikonet.no

Arraktige områder i huden

Arraktige områder i huden som gjerne bare er hudfargede eller hvitaktige, kan være et tegn på morfea.

– Om det er diffus fortykning av hud mange steder samtidig, kan det være et tegn på sclerodermi. Morfea er stort sett ufarlig, og man kan forsøke ulike typer kremer, sier Fevang.

Ulike former for disseminert morfea eller sclerodermi kan være svært alvorlig, ettersom de også kan påvirke indre organer.

– De sistnevnte er sjeldnere sykdommer, og man vil ofte ha flere andre ulike plager samtidig, ikke bare forandringer i huden, understreker spesialisten.

SÅR SOM IKKE GROR: Sår som ikke vil gro og som ofte startet som en liten "kvise", kan være tegn på en hudkrefttype. .
SÅR SOM IKKE GROR: Sår som ikke vil gro og som ofte startet som en liten "kvise", kan være tegn på en hudkrefttype. . Foto: Colourbox

Sår som ikke gror

Sår som ikke vil gro, og som gjerne startet som en liten ”kvise”, kan være et tegn på nodulært eller infilrerende basalcellekreft. Behandlingen for disse er kirurgisk.

– Dette anses som en mer godartet hudkrefttype som ikke gir fjernspredning, men problemet er hvis den får vokse seg for dypt ned i huden, spesielt i ansiktet, sier Fevang.

Les mer om hudsykdommer i helseleksikonet på Doktoronline.no

Denne saken ble første gang publisert 29/04 2017, og sist oppdatert 20/10 2023.

Les også