jeg var tenåring og prøvde mye rus...spør meg hvis dere lurer på noe og skal svare.

[Anonym bruker]

da jeg var 13 så begynte jeg med alt mulig rart og jeg tror mamma visste det. men at hun ikke sa noe fordi hun da visste at jeg ville trekke meg mer og mer vekk fra familien. MEN altså. Mamma sa til meg en gang at uansett hva som skjedde UANSETT så måtte jeg ikke være redd for å komme hjem.

Skaden var allerede skjedd og det var ikkeno vits i å gjøre vondt værre. Bedre at jeg sov hjemme enn i en grøft eller til fremmede folk.

Når det gjelder graviditet så sa hun også at jeg ikke måtte være redd for å si i fra.

De gangene jeg kom hjem og da jeg våknet dagen etterpå, det var ikke noe smil å få.....jeg måtte si unskyld. Poenget er at en ikke burde skremme ungene sine fra å ta kontakt om de en eller annen gang skulle være så uheldig å ta et feil valg eller gi etter for presset.

Nå må jeg også få med at grunnen til at jeg ikke fikk noe straff til mamma osv var fordi jeg sa til henne at så lenge hun var sammen med idioten gjorde jeg som jeg ville(ikke min pappa, takk gud)

 

I ettertid skjønte hun hvorfor, ..... stelillesøster ble sendt på nps prøvd å ta livet sitt pga ting han gjorde fra hun var 4-5 til 11-12.... så viste det seg i ettertid at det skjedde meg også og 4 av mine venninner... ting som bare lå i underbevistheten. og den jæveln fikk faen meg bare 4 år i fengsel for å ha ødelagt nesten 6 liv!!!!

 

Dette skjedde for 4 år siden, nå er jeg 24 har en nydelig sønn, har kuttet ut alt tull OG mamman min har det bra igjen. Vi har det supert!!

 

desverre går det ikke bra med stelillesøster(det vil hun alltid være)på 17.... Grunnen til at jeg redda meg selv ...vel det hører vel kanskje helt på jorde ut, men hadde det ikke vært for at jeg møtte de lugubre folka slik at jeg var ute hele tiden og sov alltid borte, så tør jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd meg også hjemme. på en måte heller selvvalgt smerte enn noe andre påfører deg.

 

Huff dette er jo siden for tenåringsbarn, ikke for slike som meg.

 

SAmmendrag: ikke skrem ungen så mye at de/dem ikke tør å komme hjem og heller sovner av hvor alt kan skje. OG hør alltid på barna de er gode menneskekjennere. seff sjalusi, trass og alt det der tatt i betrakning.

 

Hvis det er noe dere lurer på ang rus og deres barn så bare spør, jeg svarer.

[Anonym bruker]

glemte å si at jeg sliter den dagen i dag med at det heller skulle gått mest ut over meg og lillesøster. rettsaken viste at etter at jeg lot være å være hjemme så tok det helt av for henne.... igjen dette er ikke siden for slikt. men måtte bare få det sagt.

 

som sagt, livet er så bra som vi kan få det. vi er takknemmelig for at vi endelig så smått har begynt å glemme.

[Gjest]

Huff, tøffe opplevelser som sikkert ikke slipper taket;(

Bra du har kommet deg opp igjen i allefall, så får du støtte søstra di så godt du kan, du er jo tydeligvis veldig sterk;)

 

Masse lykke til videre i livet!

[Anonym bruker]

takk takk:) har en sånn holdning at vanligvis så får ikke vi mennesker mer enn hva vi kan takle og komme oss over.

 

Søstra mi går det bedre med dag for dag.. Vi har i allefall lært oss å smile av lite.

 

 

Mvh HI

[Naksitrall]

Dette var en sterk historie du fortalte. Håper virkelig at det går bra med deg og dine. Flott at dere kjemper for å ha et fint liv - den uhyren skal ikke få lov til å ødelegge mer. Det jeg lurer på er hvordan din mor kunne ha unngått å se hva skjedde. Dette er skrekken til enhver forelder. Sterkt at du bruker dine livserfaringer til å hjelpe andre.