hvordan er det egentlig med tenåringer og baby?

[lal69]

jeg har tre barn på 18,14 og 11 år. Nå har jef fått ny mann som ikke har barn, og vi prøver så godt vi kan å få et sammen. Er ikke helt enkelt tror jeg.... Jeg er litt nysgjerrig på hvordan det var å begynne "på nytt" og hvordan tenåringene tar det med en liten baby i huset?

[Northernlights]

Da jeg ble gravid sist, hadde jeg 5 barn fra nesten 7 til 20, og det var ikke enkelt aa si det til noen av dem.

Jeg grudde meg fryktelig, og datteren paa nesten 17 tok det mildt sagt ikke pent.

 

Naa i dag, naar babyen er 7 mnd gml, er situasjonen en helt annen.

De elsker lillebror over alt, og har ikke gitt meg noen som helst "problemer" ang det nye familiemedlemmet.

 

Jeg bruker ikke ungene som barnevakt for babyen, saa de gjoer ikke noe ekstra "arbeid" fordi om de har en babybror.

 

Det er litt lettere aa ha baby med store unger, for det er alltid en eller annen som gjerne holder han og koser med han, om det trengs.

Hun paa 14 lar iallefall ikke lillebroren sin ligge aa skrike, for da kommer hun og tar han opp med en gang.

Litt bortskjemt blir han kanskje, men det er jo bare koselig med saa mye oppmerksomhet, vil jeg tro =)

 

Aa begynne paa nytt var for meg litt hardt, da han ikke sover over enda, og dessuten hadde kolikk i de 3 foerste mnd.

Det var dager jeg ikke foelte jeg orket aa komme meg ut av nattkjolen.

Men naa gaar det mye bedre, og jeg ser ikke moerkt paa aa ha attpaaklatt i det hele tatt.

 

Han er en storsjarmoer, og alles lille go'unge. Familien vaar ville ikke vaert den samme uten lillegutt.

=)

[Hemi]

Jeg har 2 jenter på 10 og snart 14 og samboeren en sønn på 8. Vi skulle egentlig ikke ha fler, men ombestemte oss etter et par år. Vi har snakket veldig åpent om det til de andre ungene hele tiden og de har gledet seg fra første stund. Det gikk 6 mnd før jeg ble gravid og på ultralyden fikk vi vite at det var tvillinger. Nå er guttene 7 mnd om 3 dager og de 3 andre er helt tullete etter dem. Hun på 13,5 er nesten blitt en ekstra mamma for dem. Hun sier veldig ofte hvor glad hun er i dem. Hvis noen av de reagerer negativt så er jeg sikker på at det forandrer seg så fort ungen er ute.

Lykke til videre.

[Anonym bruker]

Jo, de store barna er glad i den lille. Likevel er det ting som kan være greit å bli minnet på.

Vi har nå problemer med ferienen, hvordan tilpasse til alles behov. De forstår ikke at vi blir sliten etter å ha vært uten søvn. Uten minsten var det lett at vi delte oss, og tok barna med på forskjellige aktiviteter uten at det ble noe stress av det. Nå må en av oss hele tiden passe minsten, og det blir dermed litt mindre tid til de andre. De vil gjerne ha oss med fortsatt.