Gå til innhold

Orker ikke å prate med folk etter at jeg mistet barnet mitt


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg mistet mitt barn nylig. Etter det, ønsket jeg ikke å gå på butikken, ei heller hente posten. Jeg orker ikke pågående naboer og alle som vil ha noe å si i saken. Vi har endelig fått gravstedet på plass og da jeg var for å se det for første gang, ble jeg pikket i ryggen. Hun kom for å prate. Jeg har mistet flere familiemedlemmer men jeg har selv aldri oppsøkt folk som er på graven og er sørgende for å pikke dem på ryggen. Hva synes dere? Er det slik at andre skal tråkke over graven (den er ca 15 kvadratmeter og dette området ses på som hellig fra min side). 

Anonymkode: d279c...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ingen som ikke har gått i dine sko kan vite hva du tenker. Man handler ut fra det man selv tenker hadde vært ok. Kanskje ut fra et ønske om å trøste? Hun som tok kontakt mente antakelig ikke noe vondt, prøv å se det som omtanke og omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mistet mitt barn nylig. Etter det, ønsket jeg ikke å gå på butikken, ei heller hente posten. Jeg orker ikke pågående naboer og alle som vil ha noe å si i saken. Vi har endelig fått gravstedet på plass og da jeg var for å se det for første gang, ble jeg pikket i ryggen. Hun kom for å prate. Jeg har mistet flere familiemedlemmer men jeg har selv aldri oppsøkt folk som er på graven og er sørgende for å pikke dem på ryggen. Hva synes dere? Er det slik at andre skal tråkke over graven (den er ca 15 kvadratmeter og dette området ses på som hellig fra min side). 

Anonymkode: d279c...4ec

Jeg synes at når folk er ved graven, så la man de være i fred. 

Anonymkode: a6166...eab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok også en vanskelig balansegang mellom at man føler at man overser og det å ta kontakt. Vise at man er der for deg.

Anonymkode: 10c6f...08f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nok også en vanskelig balansegang mellom at man føler at man overser og det å ta kontakt. Vise at man er der for deg.

Anonymkode: 10c6f...08f

Jeg var der for første gang etter at graven var "klargjort". Jeg ble ropt på før jeg fikk sett. Jeg likte det dårlig og trakk meg tilsides, i håp om ikke å bli sett. Til tross for, kom denne personen, oppå de 15 kvm. Hun forstyrret meg i det jeg ønsket å se på graven, ønsket ikke å prate med henne!

 

Til dere andre som retter på noe dere mener er skrivefeil. Det er ikke skrivefeil der jeg kommer fra.

 

Til dere  andre som har svar meg seriøst, takker jeg for det. 

Anonymkode: d279c...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit å si: jeg trenger å være litt alene. 

Dette mennesker har åpenbart litt dårlige antenner. Du trenger ikke ta masse hensyn til henne når du står ved ditt barna grav og bruker alle krefter på bare det å være der. Send sånne folk avgårde, vær tydelig. 

Mange varme tanker ❤️

Anonymkode: f5827...928

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var der for første gang etter at graven var "klargjort". Jeg ble ropt på før jeg fikk sett. Jeg likte det dårlig og trakk meg tilsides, i håp om ikke å bli sett. Til tross for, kom denne personen, oppå de 15 kvm. Hun forstyrret meg i det jeg ønsket å se på graven, ønsket ikke å prate med henne!

 

Til dere andre som retter på noe dere mener er skrivefeil. Det er ikke skrivefeil der jeg kommer fra.

 

Til dere  andre som har svar meg seriøst, takker jeg for det. 

Anonymkode: d279c...4ec

Så leit at du har mistet barnet ditt. Det skulle ingen trenge å oppleve. 

Jeg har aldri vært der du er, men jeg har mennesker nær meg som har mistet noen de er glade i. Det er ikke lett å vite hvordan man skal forholde seg til mennesker som sørger. Ofte skrives og sies det at man ikke skal unngå de sørgende, at det er viktig at man tar kontakt og at det for mange oppleves som ekstra byrdefullt når folk nærmest krysser gata eller gjemmer seg bak hushjørner fordi de ikke vet hva de skal si eller gjøre. Så er det noen som har det som deg, som ikke vil ha kontakt eller bli forstyrret i sorgen. Det er dessverre umulig å se på hver enkelt hva som er "riktig svar" for denne. I utgangspunktet så tror jeg du kan gå ut fra at folk flest mener det godt når de tar kontakt, men om du ikke orker å snakke med noen, så kan du være tydelig på det selv. "Takk for at du kom bort, men i dag kjenner jeg at jeg ikke klarer å snakke med noen." Det skal ganske antenneløse mennesker til for å insistere på å bli stående om du sier fra på en ok måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle kan forstå at du ønsket å være alene akkurat da, spesielt siden det var første gang siden gravstedet var helt i orden.

Problemet er at hun som kom bort til deg ikke visste hva du ønsket. Mange er usikre og holder seg helt unna noen som har mistet en kjær, vet flere som har opplevd at folk krysser gaten eller går omveier fordi de ikke takler å forholde seg til personer i sorg. Ikke har man da bare mistet en som stod en nær, men blir plutselig behandlet som en spedalsk også. De som tar kontakt med personer i sorg tror jeg gjør det i beste mening, og de handler også ut fra hvordan de selv ville ønsket å bli behandlet i en lignende situasjon. Uansett hvor klumsete det er så tror jeg det er viktig å huske at det gjøres i beste mening og av omsorg. Jeg tror at hun som tok kontakt med deg i dag ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke på den måten om hun visste det var din første gang på graven etter at gravstedet var helt ordnet.

En venninne av meg har opplevd det samme, slet veldig med å omgås andre i lang tid etter hun mistet sitt barn. For henne føltes også gravstedet som et hellig sted. Lenge oppsøkte hun det bare når hun var rimelig sikker på å ikke møte andre, fordi hun trengte å være alene der. Av og til møtte hun andre på kirkegården som ønsket å kondolere, hun ble nesten sint fordi hun følte de invaderte henne og tråkket på hennes barns minne. Hun viste aldri noe sinne, hun trakk seg også som regel bare unna. Men jeg fikk høre om sinnet hennes. Det tok ganske lang tid før hun greide å se at det ikke var noe galt med de som tok kontakt med henne, at det var hun som hadde følelsene sine langt utenfor huden og som følte seg som et åpent sår. Hun er i tillegg veldig privat når det kommer til følelser, så hun følte et ekstremt ubehag ved å vise sin sorg til andre enn de aller nærmeste. Jeg får litt følelse av at du kanskje er på samme stadie som min venninne var lenge, at sorgen var så privat at hun ikke orket å dele den med noen. I ettertid har min venninne innrømmet at hun burde tatt imot tilbud om å snakke med fagpersoner etter hun mistet sitt barn, for det kunne trolig gjort tiden etterpå enklere, eller trolig kortet ned tiden hun var "folkevond" og ikke orket å møte noen. Hun var som deg, gikk ikke ut, handlet ikke (handlet hun var det to minutter på kl 23 når få var ute og ingen hadde tid til å prate) osv.

Om du ikke har noen å snakke med, snakk med noen som kan støtte deg i prosessen du er i nå. Du vil få det bedre, og selv om sorgen og savnet alltid vil være med deg så vil den bli mindre dominerende, og du vil få det godt igjen. Klem ❤️

 

Ps... for å svare akkurat på det du spør om. Jeg synes hun som kom bort til deg burde holdt en respektfull avstand til du var ferdig på graven, eller i det minste ha snakket til deg før pikket borti deg. Men igjen, jeg tror hun helt sikkert gjorde det i aller beste mening.

Anonymkode: 6a07f...80f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mistet mitt barn nylig. Etter det, ønsket jeg ikke å gå på butikken, ei heller hente posten. Jeg orker ikke pågående naboer og alle som vil ha noe å si i saken. Vi har endelig fått gravstedet på plass og da jeg var for å se det for første gang, ble jeg pikket i ryggen. Hun kom for å prate. Jeg har mistet flere familiemedlemmer men jeg har selv aldri oppsøkt folk som er på graven og er sørgende for å pikke dem på ryggen. Hva synes dere? Er det slik at andre skal tråkke over graven (den er ca 15 kvadratmeter og dette området ses på som hellig fra min side). 

Anonymkode: d279c...4ec

Jeg kondolerer. Å miste et barn orker jeg ikke en gang å forestille meg. 

Jeg svarer deg i punkter, så det blir litt ryddig.

1. Det er en real sak å ikke orke å snakke med folk når man sørger, men jeg tror du skal ha som utgangspunkt at de som kontakter deg mener vel. De vil nok ikke "ha noe å si i saken", de ønsker å vise deg omsorg. Det har vært et vanlig råd de seneste årene at man ikke skal la være å nevne årsaken til sorgen, og at de fleste synes det er godt å få snake om det. Men det er selvsagt lov å ikke føle det sånn. Vil råde deg til å bare si: "Takk. Beklager, men jeg orker ikke å snakke om det nå." 

2. Å kontakte en sørgende ved graven er uhørt. Selvsagt ønsker man å være i fred da. Det handler om respekt, synes jeg. Samtidig er det nok samme sak som over: Hun ønsket å vise omsorg, men hun utviste lite fintfølelse. Og hun kunne vel ikke vite at det var første gang du var der?

3. Man skal ikke gå over en grav. Men 15 kvm? En grav er da ikke på mer enn 2? Er det en familiegrav? Hvis det er tydelig markert at alt er gravområde, skal det ikke tråkkes på. Men det kan høres ut som om det kanskje ikke er helt tydelig hva som regnes som grav?

Jeg ønsker deg all mulig lykke til videre. 

Anonymkode: fdc8c...11a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var der for første gang etter at graven var "klargjort". Jeg ble ropt på før jeg fikk sett. Jeg likte det dårlig og trakk meg tilsides, i håp om ikke å bli sett. Til tross for, kom denne personen, oppå de 15 kvm. Hun forstyrret meg i det jeg ønsket å se på graven, ønsket ikke å prate med henne!

 

Til dere andre som retter på noe dere mener er skrivefeil. Det er ikke skrivefeil der jeg kommer fra.

 

Til dere  andre som har svar meg seriøst, takker jeg for det. 

Anonymkode: d279c...4ec

Huff, så leit. Klarte du å formidle til henne at dette ikke var noe all right? Jeg tenker at det faktisk er ok å si "nå tråkker du på graven, det vil jeg helst slippe å se". Det er også ok å si "nå vil jeg være alene". 

Anonymkode: 673e9...f03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, så leit. Klarte du å formidle til henne at dette ikke var noe all right? Jeg tenker at det faktisk er ok å si "nå tråkker du på graven, det vil jeg helst slippe å se". Det er også ok å si "nå vil jeg være alene". 

Anonymkode: 673e9...f03

Takk, det skal jeg gjøre neste gang. Jeg er ikke helt i stand til å tenke........Men skal huske denne setningen :hjerte:

Anonymkode: d279c...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig det der. Jeg har ikke mistet noen, men har en mor som har hatt kreft. Da hun ble syk sa hun flere ganger til meg hvor viktig det er å ta kontakt og vise at man bryr seg når noen opplever noe vanskelig. Jeg har fått prentet inn at det verste er å holde avstand, og at det er veldig mye verdt å få en sms eller at man tør å snakke med den som har det vondt. Så kan jeg forstå at det kan føles påtrengende, men det er nok kun gjort i aller beste mening. Men det er nok ikke dumt å øve inn et standardsvar, som du kan si når det trengs. Feks at du ønsker litt fred og ro akkurat nå. 

Anonymkode: f6064...7cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vanskelig det der. Jeg har ikke mistet noen, men har en mor som har hatt kreft. Da hun ble syk sa hun flere ganger til meg hvor viktig det er å ta kontakt og vise at man bryr seg når noen opplever noe vanskelig. Jeg har fått prentet inn at det verste er å holde avstand, og at det er veldig mye verdt å få en sms eller at man tør å snakke med den som har det vondt. Så kan jeg forstå at det kan føles påtrengende, men det er nok kun gjort i aller beste mening. Men det er nok ikke dumt å øve inn et standardsvar, som du kan si når det trengs. Feks at du ønsker litt fred og ro akkurat nå. 

Anonymkode: f6064...7cf

Hei,

Jeg er enig i at det å ikke "bry seg" er verre enn å ta kontakt. Men når jeg er på graven, er dette et hellig sted for meg. Damen som tok kontakt har selv mistet et barn. Hun tilbudte seg å ta en samtale med meg men jeg takket nei til henne og det var i forkant av nevnte hendelse. Jeg ønsket og ønsker ikke å være den som sitter og hører på henne. Uansett, jeg har selv mistet en forelder for over 10 år siden.  Jeg har aldri trått over noens grav og kommer heller aldri til å gjøre. Mener dere at jeg bør begynne å gjøre nettopp det, fordi man da viser at man bryr seg?

Anonymkode: d279c...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer HI, jeg føler med deg.

Jeg synes det er taktløst å henvende seg til en som er på graven til et nylig avdød barn. Vedkommende burde faktisk forstå at du ikke er i stand til å prate i en slik situasjon.

Samtidig tror jeg alle som tar kontakt med deg nå gjør det i aller beste mening. De aner ikke hva de skal gjøre for å trøste og forsøker å vise sin støtte ved å ta kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender deg en god klem. Er faktisk helt grei å si; "jeg vil være alene"... Folk er forskjellige og folk reagerer forskjellig. Ikke alltid lett for de rundt å vite hva som er "rett". Da jeg mistet søsteren min gikk jeg igjennom flere faser. Først ville jeg ha folk rundt meg. Noen uker senere orket jeg ikke noen rundt meg. Forvirrende for noen, logisk i midt hode. 

Anonymkode: 1af63...f2f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde latt deg være i fred hvis jeg hadde sett deg stå der. Men samtidig.. Er det ikke litt fælt å bare gå forbi også ? Jeg hadde følt på det begge veier. Å komme bort å forstyrre, eller bare gått min vei når jeg vet at du har det vanskelig. Da er det nesten bedre å bry seg. Jeg hadde hatt dårlig samvittighet hvis jeg bare hadde gått forbi. 

Men samtidig hadde jeg kanskje gått, og heller sendt deg en sms senere og sagt at jeg er der for deg. Vanskelig. Jeg hadde reagert jeg også hvis jeg var deg, men hadde kanskje kommet bort hvis jeg hadde sett deg. Uansett, det var i beste mening. ❤ 

Anonymkode: 42e0b...04e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :hjerte: Jeg har nå begynt å skjønne at det nok var i beste mening. Selv om jeg ikke skjønner at folk klarer å tråkke over mitt barns grav så skjønner jeg nå at det muligens var i beste mening. Takk for at dere nå har latt meg forstå :hjerte:

Anonymkode: d279c...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei,

Jeg er enig i at det å ikke "bry seg" er verre enn å ta kontakt. Men når jeg er på graven, er dette et hellig sted for meg. Damen som tok kontakt har selv mistet et barn. Hun tilbudte seg å ta en samtale med meg men jeg takket nei til henne og det var i forkant av nevnte hendelse. Jeg ønsket og ønsker ikke å være den som sitter og hører på henne. Uansett, jeg har selv mistet en forelder for over 10 år siden.  Jeg har aldri trått over noens grav og kommer heller aldri til å gjøre. Mener dere at jeg bør begynne å gjøre nettopp det, fordi man da viser at man bryr seg?

Anonymkode: d279c...4ec

Ingen mener vel at du skal begynne å tråkke på graver. Hvis du leser hva de skriver, så sier alle at det å ta kontakt er det som viser at man bryr seg. Det er det de henviser til: dama tok kontakt med deg av omsorg for deg. Men det ble bare feil tid og sted. 

Dessverre tror jeg også du kan møte på folk som er litt "dødsfall-gribber". Folk som er sensasjonslystne og liker å vasse i sorg og ulykke. Har opplevd det selv, det var en selsom episode, og ikke spesielt hyggelig selv om den personen kamuflerte sin sensasjonstrang ved å spille omsorgsfull. 

Anonymkode: 673e9...f03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei,

Jeg er enig i at det å ikke "bry seg" er verre enn å ta kontakt. Men når jeg er på graven, er dette et hellig sted for meg. Damen som tok kontakt har selv mistet et barn. Hun tilbudte seg å ta en samtale med meg men jeg takket nei til henne og det var i forkant av nevnte hendelse. Jeg ønsket og ønsker ikke å være den som sitter og hører på henne. Uansett, jeg har selv mistet en forelder for over 10 år siden.  Jeg har aldri trått over noens grav og kommer heller aldri til å gjøre. Mener dere at jeg bør begynne å gjøre nettopp det, fordi man da viser at man bryr seg?

Anonymkode: d279c...4ec

Mener du at man aldri kan tråkke på hele det feltet som er foran gravsteinene? Man må jo mange ganger nødvendigvis det, for å komme seg dit man skal.

Anonymkode: a6166...eab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorg er så individuelt. Hun har selv mistet et barn. Kanskje følte hun behov for å dele da hun stod midt i det verste, men opplevde at folk trakk seg unna. Kanskje ville hun være den personen for deg som ikke så en annen vei, men var der som en støtte? Varme klemmer til deg <3 

Anonymkode: d813a...50a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sorg er så individuelt. Hun har selv mistet et barn. Kanskje følte hun behov for å dele da hun stod midt i det verste, men opplevde at folk trakk seg unna. Kanskje ville hun være den personen for deg som ikke så en annen vei, men var der som en støtte? Varme klemmer til deg ❤️

Anonymkode: d813a...50a

Dette ❤

Anonymkode: 42e0b...04e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mener du at man aldri kan tråkke på hele det feltet som er foran gravsteinene? Man må jo mange ganger nødvendigvis det, for å komme seg dit man skal.

Anonymkode: a6166...eab

Jeg tråkker aldri oppå der den avdøde ligger, altså foran gravsteinen. Da tar jeg heller et ekstra langt steg for å tråkke over. Jeg føler at jeg er respektløs hvis jeg tråkker der, men er ikke alle som tenker slik :)

Anonymkode: a124a...413

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellige og takler sorg på en forskjellig måte. Jeg kan ikke forstå deg helt fordi jeg har ikke mistet ett barn men jeg kan se hvorfor du ønsker fred og ro. Jeg er litt sånn også. Når det står på verst så irriterer meg andres innblanding. Du har rett på fred og ro. Den andre kvinnen ønsket sikkert godt. Hun er kanskje av den andre typen som ønsker mennesker rundt seg.

Anonymkode: 7c002...61b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tråkker aldri oppå der den avdøde ligger, altså foran gravsteinen. Da tar jeg heller et ekstra langt steg for å tråkke over. Jeg føler at jeg er respektløs hvis jeg tråkker der, men er ikke alle som tenker slik :)

Anonymkode: a124a...413

Men avdøde ligger ikke på 15 kvm. Denne damen ønsker nok bare å støtte HI fordi hun har samme erfaring selv. Det mislykkes hun med fordi hun tydeligvis har hatt andre ønsker og behov enn HI. 

Anonymkode: 3b950...797

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...