Å herregud, FOR en situasjon jeg har satt meg selv i..

[Anonym bruker]

For et par mnd siden innledet jeg et forhold med en mann, som er gift og har barn. Det var en sterk tiltrekning og mye følelser inne i bildet. Man kan vel si at jeg var ganske blind på forelskelse. For ca 4 uker siden valgte jeg å avslutte dette forholdet, da alt føltes så forferdelig feil, og jeg tenkte veldig mye på familien hans. Vi avsluttet det hele som venner, og har fremdeles en god tone når vi ses. Nå har jeg funnet ut at jeg er gravid. Jeg har gått på p-piller hele veien, så dette kom som et stort sjokk på meg..

Jeg har selv nylig avsluttet et forhold, MEN vi bor fremdeles sammen. Vi har 2 felles barn på 3 og 4 år, og har valgt å bo sammen som venner i en overgangsperiode, da vi hadde store problemer med å bli enige om ting som barnefordeling, osv. Dette fungerer forsåvidt greit, men jeg vet med sikkerhet at min samboer ønsker å få meg tilbake, og hadde sett på det som et stort svik hvis han hadde visst at jeg har møtt en annen mann.

Jeg har så mange tanker som surrer rundt i hodet mitt nå.. Hadde jeg KUN skulle tatt hensyn til meg selv, hadde jeg beholdt barnet uten tvil. Det hadde selvfølgelig blitt tøft å være alene med 3 barn, både økonomisk og mtp jobb osv, men jeg tror at det er noe som ville ordnet seg. Problemet er at hvis jeg velger å beholde barnet, så går det utover SÅ mange andre. Barnefar, hans familie, far til mine to andre barn.. føler at det er så mange liv som ødelegges hvis jeg velger å få dette barnet... jeg gruer meg også ekstremt til å fortelle dette til barnefar. Hvordan skal jeg si der? Hvordan kan jeg ordlegge meg best mulig? Hva slags reaksjon kan jeg forvente? Jeg trenger virkelig å høre noen andre sine synspunkter, da jeg ikke har noen jeg kan fortelle dette om 😐

Anonymkode: 3b608...522

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort uten å tenke meg om i ditt tilfelle. Orker ikke skrive noe utdypende, tror nok du skjønner selv at det er beste for alle.

Anonymkode: dbcec...ef1

[Anonym bruker]

Jeg ville også tatt abort, og ferdig med det. Hadde neppe sagt noe om det til faren, han skal du jo uansett ikke ha mer kontakt med.

Anonymkode: 94313...0ed

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Jeg ville valgt abort om jeg var i din situasjon. Tenk på barna dine, samarbeide med xen din, elskeren din og hans familie. 

Anonymkode: 7f506...469

[Anonym bruker]

Hvis du tenker abort, så hadde jeg nok ikke fortalt noe om barnet. Det de ikke vet , har de ikke vondt av. Skal du beholde, så må du selvfølgelig informere de innvolverte og ta det derfra. Når man er voksen,tar man konsekvensene av sine handlinger. 

Anonymkode: 95f89...329

[Anonym bruker]

Hadde det vært meg, og nå snakker jeg helt på eget personlig plan, så hadde jeg sterkt vurdert abort. Nettopp fordi det vil bli problematisk for mange.

1) Den gifte mannen. Nyheten vil antakelig føre til at hans ekteskap går i oppløsning. Noe som vil føre til at hans barn vokser opp i et skilsmissehjem, mest mye bitterhet og strid (antakeligvis), og du blir nødt til å forholde deg til disse menneskene resten av ditt liv. Og, du kan være ganske sikker på at du ikke blir tatt varmt imot, med tanke på omstendighetene.

2) Det ufødte barnet. Barnet vil vokse opp med delte hjem på begge sider. Far vil ha en bitter skilsmisse og det vil være halvsøsken å forholde seg til, eks-kone osv. Vil barnet bli godtatt av familien? Vil det i så fall bli et sunt miljø å vokse opp? Eller omvendt, vil familien snu ryggen til barnet, og barnet vokser opp med «Hva har jeg gjort galt?» følelsen, sammen med en følelse av mangel på tilhørighet?

3) Din mann. Han vil oppdage din utroskap, og forholdet vil ende i sorg, skuffelse og vil muligvis påvirke ditt fremtidige samarbeid med ham om felles barn. 

4) Dine egne barn. De har ikke engang fått håndtert eller opplevd skilsmisse mellom deg og far. Dere bor fortsatt i samme hus. Barn trenger alltid tid til å «heale» etter skilsmisse, som faktisk kan bli direkte traumatisk for noen barn. I dette tilfelle vil de måtte forholde seg til et nytt søsken og en ny familie alt for kjapt, og det vil både være forvirrende og vondt. 

5) Deg selv. Din egen skilsmisse er tung nok. Men du vil få en annens skilsmisse å forholde deg til i tillegg. Mine/dine/våre barn, blandet med bitre ekser, skuffede familier og muligvis alenemor-tilværelse. Det er beintøft! 

Så igjen, konklusjon: Jeg ville sterkt vurdert abort. Det er så mange som vil bli påvirket, såret og involvert. Ikke minst dette nye barnet, som vil bli født direkte inn i kaos. 

 

Anonymkode: 4d3ad...31c

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville også tatt abort, og ferdig med det. Hadde neppe sagt noe om det til faren, han skal du jo uansett ikke ha mer kontakt med.

Anonymkode: 94313...0ed

Jeg og

Anonymkode: 4423d...d5c

[Gulltopp&Lillebjørn]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hadde det vært meg, og nå snakker jeg helt på eget personlig plan, så hadde jeg sterkt vurdert abort. Nettopp fordi det vil bli problematisk for mange.

1) Den gifte mannen. Nyheten vil antakelig føre til at hans ekteskap går i oppløsning. Noe som vil føre til at hans barn vokser opp i et skilsmissehjem, mest mye bitterhet og strid (antakeligvis), og du blir nødt til å forholde deg til disse menneskene resten av ditt liv. Og, du kan være ganske sikker på at du ikke blir tatt varmt imot, med tanke på omstendighetene.

2) Det ufødte barnet. Barnet vil vokse opp med delte hjem på begge sider. Far vil ha en bitter skilsmisse og det vil være halvsøsken å forholde seg til, eks-kone osv. Vil barnet bli godtatt av familien? Vil det i så fall bli et sunt miljø å vokse opp? Eller omvendt, vil familien snu ryggen til barnet, og barnet vokser opp med «Hva har jeg gjort galt?» følelsen, sammen med en følelse av mangel på tilhørighet?

3) Din mann. Han vil oppdage din utroskap, og forholdet vil ende i sorg, skuffelse og vil muligvis påvirke ditt fremtidige samarbeid med ham om felles barn. 

4) Dine egne barn. De har ikke engang fått håndtert eller opplevd skilsmisse mellom deg og far. Dere bor fortsatt i samme hus. Barn trenger alltid tid til å «heale» etter skilsmisse, som faktisk kan bli direkte traumatisk for noen barn. I dette tilfelle vil de måtte forholde seg til et nytt søsken og en ny familie alt for kjapt, og det vil både være forvirrende og vondt. 

5) Deg selv. Din egen skilsmisse er tung nok. Men du vil få en annens skilsmisse å forholde deg til i tillegg. Mine/dine/våre barn, blandet med bitre ekser, skuffede familier og muligvis alenemor-tilværelse. Det er beintøft! 

Så igjen, konklusjon: Jeg ville sterkt vurdert abort. Det er så mange som vil bli påvirket, såret og involvert. Ikke minst dette nye barnet, som vil bli født direkte inn i kaos. 

 

Anonymkode: 4d3ad...31c

 

Faders anonymknapp. Kom borti! 

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg ser at dere alle mener det jeg selv har tenkt; at abort egentlig er eneste utvei her. Jeg føler likevel at jeg har et behov for å fortelle dette til barnefar, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Hva skal jeg ìsåfall si, hvis jeg velger å fortelle?

Anonymkode: 3b608...522

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg ser at dere alle mener det jeg selv har tenkt; at abort egentlig er eneste utvei her. Jeg føler likevel at jeg har et behov for å fortelle dette til barnefar, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Hva skal jeg ìsåfall si, hvis jeg velger å fortelle?

Anonymkode: 3b608...522

Ikke fortell! Noen ting tar man med seg til grava. Snakk heller med fastlegen din, ring amathea, en god venn.

Anonymkode: 51084...add

[Gulltopp&Lillebjørn]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg ser at dere alle mener det jeg selv har tenkt; at abort egentlig er eneste utvei her. Jeg føler likevel at jeg har et behov for å fortelle dette til barnefar, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Hva skal jeg ìsåfall si, hvis jeg velger å fortelle?

Anonymkode: 3b608...522

Du kan skrive helt enkelt, at du har oppdaget at du er gravid, og at du for alle involverte parters skyld, har tatt et valg om at abort er den beste løsningen. Kan avslutte med at du sier at du følte det mest respektfulle å gjøre var å informere om dette, men at valget er tatt.

Hvis du velger abort da, naturligvis 😉

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke fortell! Noen ting tar man med seg til grava. Snakk heller med fastlegen din, ring amathea, en god venn.

Anonymkode: 51084...add

Hvorfor i helvete skal hi måtte bære på dette alene? De var to om å lage barnet og da får fankarn meg den utro mannen også måtte forholde seg til virkeligheten så lenge hi trenger å snakke med han om det.

Anonymkode: 33687...686

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg ser at dere alle mener det jeg selv har tenkt; at abort egentlig er eneste utvei her. Jeg føler likevel at jeg har et behov for å fortelle dette til barnefar, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Hva skal jeg ìsåfall si, hvis jeg velger å fortelle?

Anonymkode: 3b608...522

Er det fordi du innerst inne håper han da vil si at han vil satse på deg, gå fra kona og oppdra barnet sammen med deg? 

Anonymkode: 9937b...25d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke fortell! Noen ting tar man med seg til grava. Snakk heller med fastlegen din, ring amathea, en god venn.

Anonymkode: 51084...add

Hvorfor i helsike skal hun måtte bære dette alene?? Han er da 100% like ansvarlig for denne graviditeten som henne. For noen middelalderske holdninger folk har! 

Anonymkode: cae62...dcc

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her. Jeg ser at dere alle mener det jeg selv har tenkt; at abort egentlig er eneste utvei her. Jeg føler likevel at jeg har et behov for å fortelle dette til barnefar, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Hva skal jeg ìsåfall si, hvis jeg velger å fortelle?

Anonymkode: 3b608...522

Forstår at du føler behov for å fortelle, det er jo hans barn også.

Tror ikke det er så mange måter å si det på - da vi hadde et forhold gikk jeg på p-pillen hele tiden, og likevel har du visst gjort meg gravid. Og så tror jeg at jeg hadde tatt en kunstpause for å se reaksjonen hans.

Han har jo tydeligvis ikke brukt kondom og stolt på din prevensjon, noe som er idiotisk av en mann som er utro, ikke minst med tanke på at han kan plukke opp smitte og smitte kona som tross alt er uskyldig i dette. Ikke kritikk av deg, men tenker han trenger å svette noen sekunder for å kanskje lære noe av dette han også. Det er ikke slik at han kan ta så lettvint på prevensjon og beskyttelse, spesielt siden han tross alt har ansvar for andre også.

Fornuftsmessig er det veldig mye sant i det Gulltopp&Lillebjørn skrev, det er kanskje det riktigste. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon, for jeg forstår ønsket om å beholde også. Om du skulle velge å beholde så bør du i hvert fall flytte fra din eks så fort som råd er slik at dere ikke bor sammen når han får vite at du er gravid, det tror jeg kan skape enormt mye unødvendige problemer.

Uansett hva du gjør - lykke til!

 

Anonymkode: e4ffd...5c6

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det fordi du innerst inne håper han da vil si at han vil satse på deg, gå fra kona og oppdra barnet sammen med deg? 

Anonymkode: 9937b...25d

Tenkte det samme

Anonymkode: 95f89...329

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det fordi du innerst inne håper han da vil si at han vil satse på deg, gå fra kona og oppdra barnet sammen med deg? 

Anonymkode: 9937b...25d

Jeg vet med sikkerhet at han ikke vil forlate sin kone, det har han vært klar på. Nå som jeg har fått ting litt på avstand ser jeg jo også at et forhold mellom meg og han ville aldri fungert. Men jeg skal selvfølgelig ikke nekte for at jeg fremdeles har følelser for mannen. 

Anonymkode: 3b608...522

[Anonym bruker]

Synes kun synd på din mann og dine barn !

(også den lille du har i magen) 

Du fortjener all den usikkerheten du går med nå. 

Selvfølgelig vil ikke din elsker fortelle kona si, han vil ha i både pose og sekk. Og han har funnet dumme deg til å oppfylle ønsket hans. 

Kona fortjener å vite alt, så kam hun selv velge å bli eller gå fra drittsekken! 

Anonymkode: 45f97...40c

[Nyttårs barn]

Tror abort er den eneste løsningen her. Tenker ikke så mye på denne mannen, han har tross alt redd sengen sin selv..

Men for hans og ikke minst dine barn er det ikke noen god løsning å få et halvsøsken på denne måten. Dette kommer bare til å bli problemer, forsmådde partnere, skilsmisser og barna som er uskyldige oppe i det hele.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Synes kun synd på din mann og dine barn !

(også den lille du har i magen) 

Du fortjener all den usikkerheten du går med nå. 

Selvfølgelig vil ikke din elsker fortelle kona si, han vil ha i både pose og sekk. Og han har funnet dumme deg til å oppfylle ønsket hans. 

Kona fortjener å vite alt, så kam hun selv velge å bli eller gå fra drittsekken! 

Anonymkode: 45f97...40c

Grunnen til at jeg valgte å avslutte det hele etter noen få uker, var jo nettopp pga det du skriver her. Jeg var blind i forelskesesrus når jeg innledet det forholdet, men skjønte fort at jeg ikke ønsket å fortsette å være en slik person i et slikt forhold. 

Anonymkode: 3b608...522

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd og ord allesammen😘

Anonymkode: 3b608...522

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Grunnen til at jeg valgte å avslutte det hele etter noen få uker, var jo nettopp pga det du skriver her. Jeg var blind i forelskesesrus når jeg innledet det forholdet, men skjønte fort at jeg ikke ønsket å fortsette å være en slik person i et slikt forhold. 

Anonymkode: 3b608...522

Det er som du kanskje forstår litt forsent å forstå dette nå!! Det burde ha ringt noen bjeller «litt før». 

 

 

Anonymkode: 45f97...40c

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er som du kanskje forstår litt forsent å forstå dette nå!! Det burde ha ringt noen bjeller «litt før». 

 

 

Anonymkode: 45f97...40c

Jøss, var det godt å få det spydd ut

Anonymkode: 4423d...d5c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i helsike skal hun måtte bære dette alene?? Han er da 100% like ansvarlig for denne graviditeten som henne. For noen middelalderske holdninger folk har! 

Anonymkode: cae62...dcc

Det er ikke middelalderske holdninger. Ser bare ikke grunnen til at man skal ødelegge alle forhold man har. Man vet ikke hvordan denne mannen vil reagere. De har et godt forhold Idag det er godt mulig hun vil være enda mer alene hvis hun sier noe. 

Ellers er jeg helt enig med deg i at mannen og er ansvarlig. 

Hvis det er slik at hun tar abort så hvorfor si det? 

Før du sier at jeg ikke har kjennskap til noe av disse problemstillingene så har jeg det. Eneste er at jeg ikke holdt på med en utro mann. 

Anonymkode: 51084...add

[Anonym bruker]

Jeg var i lignende situasjon som deg. Hadde gift elsker rett etter et brudd, to barn fra før og ble gravid. 

Hos meg var det aldri noen tvil. Det måtte bli abort. 

Jeg valgte å si ifra til ham etter at jeg hadde satt igang aborten. Jeg hadde et behov for å fortelle ham hvilken situasjon jeg var i og at han hadde en rolle i det, men at jeg hadde tatt et valg og han bare måtte få vite om det (fordi jeg kunne ikke snakke om det med noen andre). Han tok det ganske fint, og det var godt å kunne si det til noen og ikke gå med tankene helt alene. 

Men det kunne gi vært at han hadde reagert heeeelt annerledes, og da ville alt blitt verre. Du kjenner jo mannen, så du vet vel litt om hvordan han ville taklet å få vite om det, uten at han kan være med å bestemme hva som skal skje. 

Anonymkode: 61c10...b33