Hva gjør jeg ang bonusbarn?

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt sant. Far er veldig veldig ofte sur. Humøret hans er egentlig et problem. Jeg har nevnt parterapi for han, men han har ikke lyst til det. Skal nevne det igjen for han.

Jeg har ikke lyst å gå fra han pga at vi har 2 barn sammen. 

Anonymkode: 7c415...d04

Altså.... jeg VILLE ikke gå fra min eks jeg heller fordi vi hadde også to barn sammen.... 

men han ville heller drikke store mengder alkohol og være psykisk slem. Når han ikke drakk så var han bare sur. 

Jeg valgte å gå jeg, for barna mine skal ikke vokse opp med en mor som ikke tør å si fra eller stå opp for seg selv.... 

men ditt valg... hva du vil lære dine barn om livet og parforhold..

Anonymkode: 741a8...f20

[Anonym bruker]

Prøv å se på han med mer positive øyne, snakk med faren først og foreslå at dere kan gjøre noen ting sammen med han oftere som kan bidra til at han tilbringer litt mer tid sammen med dere og mindre med nett og ørepropper, men husk på at det er normalt at de er opptatt av tlf sin i den alderen. Aksepter stilen hans, litt rufsete hår og hullete klær er ikke farlig så lenge hygienen er ok. Evt be han med en tur ut og handle noe nytt som han liker. Bli enig med gutten og faren hans om noen ting han skal ha ansvar for eller hjelpe til med, han har ikke vondt av det, men de ser som regel ikke selv hva som trengs og tar initiativ til å gjøre ting.

Anonymkode: de873...94f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er helt sant. Far er veldig veldig ofte sur. Humøret hans er egentlig et problem. Jeg har nevnt parterapi for han, men han har ikke lyst til det. Skal nevne det igjen for han.

Jeg har ikke lyst å gå fra han pga at vi har 2 barn sammen. 

Anonymkode: 7c415...d04

Du vil ikke gå fra ham - men synes det er helt fint å la barna dine vokse opp full tid med en mann som er så ustabil i humøret, og også å se på at han ikke tar ansvar nok for sin sønn fra før?

Om han ikke vil være med i parterapi så sier han høyt og tydelig til deg at han ikke ønsker å ta ansvar for hverken familien eller barna sine - er det også ok for deg?

Anonymkode: e7c1d...502

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Heldigvis er hun ikke det. Men jeg er heller ikke en omsorgsperson for han. Jeg har jo ingenting jeg skulle sagt 

Anonymkode: 7c415...d04

Han er tvunget til å bo i hus med deg. Han valgte ikke deg. Faren valgte deg.

Anonymkode: 8c63c...7ea

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde det vært mitt barn så hadde jeg tatt han til frisøren f.eks. Han ser virkelig ikke ut på håret! Langt pistrete ustelt hår. Ja. Det irriterer meg. Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Og nei, jeg kommer aldri til å elske det barnet som mine egne. Moren hans elsker ikke mine barn heller.

Det irriterer meg at han aldri hjelper til. Surfer på mobilen hele helgen mens mine unger dekker på bordet og hjelper å lager mat. Men jeg kan jo ikke si noe...... farblir sur

 

H.i.

Anonymkode: 7c415...d04

Hvorfor skulle moren hans elske dine barn?!?

Anonymkode: 7ed40...d03

[Anonym bruker]

Men at du også skal kunne bedrive omsorg for gutten må jo være et minimum når man bor sammen!? Kan ikke du ta han til frisøren? Om dere skal fungere sammen må jo du også skape relasjoner til barnet? Da jeg ble sammen med min mann hadde jeg barn fra tidligere. Allerede første helga vi overnattet hos han gjorde jeg det klinkende klart at han og skal være med på å oppdra barnet og behandle det som sitt eget. Funka fint det. Og selvom han nå prøver å si at han ikke har noe han skulle sagt (hvis vi krangler om noe) så får han beskjed om at han er omsorgsperson på lik linje som meg. Det funker ikke hvis du skal være vertinne og sønnen hans skal være gjest. Dere må bli en familie! 

Anonymkode: 10a5c...81e

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har prøvd, men far blir sur... sur i flere timer 😕😕😕

Anonymkode: 7c415...d04

Og av en eller annen ulogisk grunn mener du det er barnet som er feilen i denne ligninga...? 

Anonymkode: 8c63c...7ea

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og av en eller annen ulogisk grunn mener du det er barnet som er feilen i denne ligninga...? 

Anonymkode: 8c63c...7ea

Jeg har aldri sagt at det er barnet som er problemet. Men situasjonen. Jeg må se på dette og irritere meg uten å kunne gjøre noe med det.

Hi

Anonymkode: 7c415...d04

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du må svelge en del kameler. 

Aller først; hva som er ustelt og ikke er faktisk ganske subjektivt. Jeg la ut et bilde her en gang, av håret mitt. Spørsmålet gjaldt farge, men det var tydelig at folk var delt i to ang om håret mitt var rufsete og stilig eller bare slitt og ustelt. Sønnen min har veldig langt hår. Oftest er håret gredd gjennom en gang mellom hver dusj, men ikke hver dag. Iblant har han skikkelig flokehår. Aldri i livet om han vil klippe det likevel. Og aldri i livet om jeg ville tvunget ham. Det er han som skal leve hver dag med håret sitt, og heller at han trives med det enn å forsikre seg om at alle synes det er velstelt og passende. Jeg kan også skrive at jeg selv synes de typiske guttesveisene nå er grusomme. Barbert på siden og langt på toppen. Men de fleste vil si at det er velstelt. 

Videre så lurer jeg på hvordan du ber stesønnen din hjelpe til. Med all den irritasjonen mot ham som du bærer på, så lurer jeg på om det blir på en veldig spydig og negativ måte. At du hopper over leddet hvor man sier i en hyggelig tone at han kan ta frem glass og hopper rett på tonen man har når man har spurt noen tre ganger uten at de leer en finger? Forteller du om hvor fint det er å hjelpe hverandre, eller forteller du om hvor irriterende det er når man ikke hjelper hverandre? 

Ang å sitte med tlf, så er det ganske irriterende ja. Men det er nok ekstra irriterende for deg siden du ikke har erfart egne barn på den alderen enda. Jeg kan også ta meg selv i å bli irritert på stebarn som bare sitter med tlf, uten å registrere at mine barn også bruker slike medier en hel del. Men jeg er bevisst det og klarer derfor å ta meg sammen. Men ja, barn i den alderen er veldig mye på elektriske duppedingser. Her skiller jeg litt mellom å være sosial med andre på PS4 og å sitte mutters alene med et mobilspill. Det ene er mye mer givende enn det andre. Har gutten venner i nærheten eller noe å finne på alene eller sammen med andre? Jeg ser at det er et problem her, å få barna til å finne på noe alene. 

Anonymkode: 16529...20a

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri sagt at det er barnet som er problemet. Men situasjonen. Jeg må se på dette og irritere meg uten å kunne gjøre noe med det.

Hi

Anonymkode: 7c415...d04

Nei, du må slutte å irritere deg over noe som kun er symbolsk. Ungen blir jo et offer her. Han har jo ikke gjort annet galt enn å bare ...være et barn! 

Anonymkode: 8c63c...7ea

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, du må slutte å irritere deg over noe som kun er symbolsk. Ungen blir jo et offer her. Han har jo ikke gjort annet galt enn å bare ...være et barn! 

Anonymkode: 8c63c...7ea

Symbolsk ?

Anonymkode: 7c415...d04

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Symbolsk ?

Anonymkode: 7c415...d04

Hans atferd blir katalysatoren for din irritasjon. Ikke fordi han gjør noe spesielt, men fordi han blir symbolet på alt som er galt mellom mannen din og deg.

Et tips: prøv å se for deg at det er motsatt. At mannen din ser på dine barn med samme forakt i blikket. Finner feil på dem, irriterer seg over dem pga bagateller osv. Hva ville du føle? Ville du synes det var fair? 

Anonymkode: 8c63c...7ea