Gå til innhold
Anonym bruker

50/50 fordeling med 2åring. Noen som har prøvd?

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Midt i et brudd nå. Vi ønsker begge 50/50. Noen som har forsøkt det på et så lite barn? Hva fungerte, og hva fungerte ikke?

Anonymkode: 8f91a...d56

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Fungerte ikke! Men jeg så det ikke før det var for sent... altfor ustabilt, for mye skifting, utagerte hjemme hos meg, gråt masse, ville ikke i barnehagen... helt grusomt!

Anonymkode: 2f47f...b61

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Det fungerte ikke bra her heller! Sønnen min begynte å utagere mot meg etter samvær og skreik i søvne etter meg. Han var tydligvis preget av å være så mye vekke fra mammaen sin. Det var alltid ett mareritt å levere han i bhg etter han kom fra far,småen klamret seg fast til meg og skreik helt hysterisk når jeg prøvde å levere han. Han skreik at han ville være med mamma,noe jeg skjønner godt når han har vært en hel uke vekke fra meg.

Anonymkode: 68e67...c12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Annenhver helg hos far fungerte mye bedre,da fikk jeg en blid og glad gutt hjem fra samvær :) Nå er barnet 6 år å annenhver helg fungerer forsatt veldig godt.

Anonymkode: 68e67...c12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Jeg har hatt noen barn i barnehagen som har hatt 50-50.

Ett barn hvor, foreldrene gjorde byttet i barnehagen hver mandag, den ene leverte og den andre hentet. Han grein nesten hele mandag, tirsdag og store deler av onsdag, utagerte mye og var i mye konflikter. Torsdag hadde han begynt å komme seg og var litt mer glad, og fredag var en bra dag. Så kom mandag igjen, og det var i gang på samme viset. Han var et helt annet barn, før de skilte seg. Han taklet 50-50 veldig dårlig, og hjertet mitt verket for den gutten.

Et annet barn jeg hadde, merket vi ingen forandring på i det hele tatt når de begynte med 50.50, de gjorde og byttet i barnehagen.

Så jeg tenker at det nok kommer mye an på hvor godt samarbeidet mellom foreldrene, og ungen selv. Men det er jo ikke anbefalt med 50-50 hos så små. Og min erfaring gjennom jobben min, er at det i de fleste tilfeller ikke er bra når de er så små. Det blir for urolig for de, de trenger en fast base.

Anonymkode: aee04...52b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Midt i et brudd nå. Vi ønsker begge 50/50. Noen som har forsøkt det på et så lite barn? Hva fungerte, og hva fungerte ikke?

Anonymkode: 8f91a...d56

Hvorfor ønsker dere det? Det kan da umulig være av hensyn til barnet??

I så fall er det kun én måte å gjøre det på som er noenlunde forsvarlig: la barnet bli boende i sitt hjem, skaff en hybel som du selv flytter inn og ut av (samme med ham) og bytt hver annen til tredje dag.

Anonymkode: 63c58...008

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Fungerer veldig fint her :)

Anonymkode: bb263...fc9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Vi hadde det på våre ,de var 18mnd og 3,5 år da vi skilte oss, det funket og funker forsatt veldig bra :) og guttene er veldig glad for vi valgte den løsningen så de slipper og velge selv, da de er like glad i begge 2. de er idag 11 og 13

Anonymkode: 25cd2...bf4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

50/50 er en egoistisk løsning basert på hva foreldre ønsker og ikke hva barnet trenger. Tenk dere å flytte annenhver uke som toåring. Som om det ikke er nok at hele deres verden endres av foreldrenes brudd, så skal de ikke få ha en fast og trygg base heller?

En toåring trenger sin primære omsorgsperson mest. Det er den personen som har tatt seg mest av barnet og som barnet er mest knyttet til/tryggest på.

Anonymkode: e6747...45f

  • Like 9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Vet om tre som har prøvd, for en fungerer/fungerte det tilsynelatende bra, for de to andre ble det bare problemer.

Han det fungerte/fungerer greit for er yngst av tre ganske tette brødre, og er sammen med brødrene sine hele tiden, tror det er det som gjør at han er litt mer tykkhudet og tåler det greit.

Ene er enebarn og der endte det til slutt i retten og far fikk hovedomsorg og mor vanlig samvær, annenhver helg og en dag i uken.

Siste er yngst av to brødre med 6-7 års mellomrom, han ble full av angst og div andre ting, han taklet det så dårlig. Der endte det faktisk med at foreldrene flyttet sammen igjen innen han skulle begynne på skolen, for å de måtte prøve det også for å hjelpe han.

Anonymkode: 51324...1ab

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet om tre som har prøvd, for en fungerer/fungerte det tilsynelatende bra, for de to andre ble det bare problemer.

Han det fungerte/fungerer greit for er yngst av tre ganske tette brødre, og er sammen med brødrene sine hele tiden, tror det er det som gjør at han er litt mer tykkhudet og tåler det greit.

Ene er enebarn og der endte det til slutt i retten og far fikk hovedomsorg og mor vanlig samvær, annenhver helg og en dag i uken.

Siste er yngst av to brødre med 6-7 års mellomrom, han ble full av angst og div andre ting, han taklet det så dårlig. Der endte det faktisk med at foreldrene flyttet sammen igjen innen han skulle begynne på skolen, for å de måtte prøve det også for å hjelpe han.

Anonymkode: 51324...1ab

Det jo hvertfall ikke lurt! Det blir jo 1000 ganger verre om de så flytter fra hverandre igjen fordi det ikke fungerer! Stakkars barn som har så ustabile foreldrene!

Anonymkode: 68e67...c12

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nyttårs barn
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det jo hvertfall ikke lurt! Det blir jo 1000 ganger verre om de så flytter fra hverandre igjen fordi det ikke fungerer! Stakkars barn som har så ustabile foreldrene!

Anonymkode: 68e67...c12

Nå vet jeg ikke hvordan det var her, men noenfinner faktisk sammen igjen etter en skilsmisse. Vet om flere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Vi hadde 50/50 fra ganske tidlig alder (litt eldre enn 2), der gjorde vi det slik at den uken hun var hos mor ble hun hentet en dag i uka av far og sov over (on-tors) for at det ikke skulle bli så lenge borte av gangen (hun var/er like knyttet til begge), motsatt uka etter. Vi kuttet det da hun ble litt eldre ettersom det ble mye frem og tilbake for henne, selv om hun taklet det bra. Sjelden det går en hel uke uten å sees uansett, vi foreldre er gode venner. Vi bor ikke så langt fra hverandre, men litt for langt til å stikke innom den andre så lenge hun bare er 7 år, når hun blir eldre vil det kanskje forandre seg.

Anonymkode: 744ae...3e0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker
23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det jo hvertfall ikke lurt! Det blir jo 1000 ganger verre om de så flytter fra hverandre igjen fordi det ikke fungerer! Stakkars barn som har så ustabile foreldrene!

Anonymkode: 68e67...c12

De blir nok boende sammen, de hadde nok ikke gjort det om de ikke begge hadde gutten som første pri, men siden de hadde det ble de sammen igjen. Har vært sammen i mange år nå og gutten klarer seg endelig ganske bra, men han måtte bytte til en mindre privatskole for den store kommunale ble et mareritt for han.

Anonymkode: 51324...1ab

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Det er veldig individuelt hvordan barn takler 50/50. Det kommer an på så mange faktorer. Bl.a. samarbeid mellom foreldre, gode rutiner, barnets medfødte robusthet, barnets alder osv. Problemet er bare at man ikke kan vite sikkert hvordan barnet takler det før man står der. 

Anonymkode: 7835e...2ee

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Kjenner jeg blir mektig provosert, jeg. Jeg skjønner at dere ønsker å se barnet like mye, men det her er ikke en situasjon hvor dere får lov til å tenke på deres egne ønsker i det hele tatt. Nå er det tid for å tenke på barnet deres, og 50-50 er ikke en løsning som er anbefalt for så små barn med GOD grunn. Kjære vene, at dere i det hele tatt vurderer det syns jeg er helt rart. 

Hvis dere absolutt har bestemt dere for å gjennomføre, så syns jeg dere skal la barnet bo i huset og flytte ut og inn selv. Da får barnet i så fall en trygg base, mens du og far vingler ut og inn av livet hans. 

Anonymkode: 4d3ff...b94

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Selv familievernkontorer fraråder 50/50 på barn under skolealder. Ta hensyn til barnet. 

Anonymkode: d7584...8b1

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hos min venninne fungerte det da den som hadde samvær bodde i huset. Kjøpte en leilighet de byttet på. Holdt på slik i to år. Slitsomt for foreldrene men barna taklet det fint. I starten spiste de også middag sammen minst én gang i uka. 

Tenker at så lenge barna slipper å flytte frem om tilbake kan de fungere for de fleste. 

Ellers tenker jeg at den nye tilværelsen muligens kan bli stressende for et så lite barn. 

Anonymkode: 7c77c...3b4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Nei. Absolutt ikke anbefalt! Barnet bor hos deg, og så kan far ha barnet hos seg en dag i uken og annenhver helg. Dere må virkelig ikke vurdere 50/50 ordning for en 2-åring. Da er man rene egoister! Det er ikke barnets skyld at dere ikke kan fungere som et par, så ikke la det gå utover barnet. 

Anonymkode: dc1c4...eaa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei. Absolutt ikke anbefalt! Barnet bor hos deg, og så kan far ha barnet hos seg en dag i uken og annenhver helg. Dere må virkelig ikke vurdere 50/50 ordning for en 2-åring. Da er man rene egoister! Det er ikke barnets skyld at dere ikke kan fungere som et par, så ikke la det gå utover barnet. 

Anonymkode: dc1c4...eaa

Hvorfor kan ikke barnet bo hos far og hi ha samvær. Du bare konkluderer med at kvinnen er den beste omsorgspersonen uten å vite noe mer?

Bare det at hi vurderer 50/50 vitner jo om at hun muligens ikke ser barnets beste. 

Anonymkode: 7c77c...3b4

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hi her. At vi ønsker 50/50 er jo selvfølgelig av egoistiske grunner, det er jeg fullt klar over. Derfor jeg Spørr hvordan det har fungert for andre, da jeg er veldig bekymret for en slik løsning. I utgangspunktet ønsker vi begge hovedomsorg, og jeg er redd dette går til rettsak hvis ikke vi får til en 50/50 løsning. I følge terapeuten vi går til hos fvk, Er det delte meninger om hva som er beste for barnet. Noen mener at en fast base er det beste, mens andre mener at 50/50 Er greit, men at 1 uke er for lenge, og at man bør ha hyppigere skifter. Jeg er helt åpen for at vi foreldre flytter inn og ut, men usikker på om far ville blitt med på dette... Vi er ganske likestilte som omsorgspersoner for barna, men jeg er redd for at det at jeg jobber turnus vil kunne telle negativt for meg i en evt rettsak, da far feks stort sett alltid står for henting/levering i bhg pga mine arbeidstider. (Jeg er i dialog med arbeidsgiver Nå, ang tilrettelegging). Dette er så tungt og vanskelig, at jeg faktisk vurderer å forbli ulykkelig i dette forholdet for å slippe å utsette barnet mitt for dette😔

Anonymkode: 8f91a...d56

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Kjære hi! Skjønner deg godt ihht ditt siste innlegg. Min eks jobber kveld og det talte negativt for ham. Forstår derfor at du velger 50/50 fremfor å avspises med mindre ❤️

Anonymkode: d7584...8b1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjære hi! Skjønner deg godt ihht ditt siste innlegg. Min eks jobber kveld og det talte negativt for ham. Forstår derfor at du velger 50/50 fremfor å avspises med mindre ❤️

Anonymkode: d7584...8b1

Meg meg meg meg meg. 

Jeg forstår at det er kjempevanskelig å skulle se barna sine mindre og at man vil ha dem så mye som mulig, men det ER ikke anbefalt for så små barn, så da er det helt vanvittig å bruke det som en siste utvei fordi man er redd for at far skal vinne hovedomsorgen. Hi sier de er ganske likestilte som omsorgspersoner, og da er det faktisk ingen selvfølge at HI vinner i retten, nei. Men selv dette burde ikke komme foran barnets beste, og er barnets beste 50-50 eller er 50-50 det beste for foreldrene? 

Anonymkode: 4d3ff...b94

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Retten dømmer aldri 50/50!

Anonymkode: d7584...8b1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker
21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selv familievernkontorer fraråder 50/50 på barn under skolealder. Ta hensyn til barnet. 

Anonymkode: d7584...8b1

altså, fvk kjenner ikke alle famiiler slik man gjør selv, guttene mine på 11 og 13 er dypt takknemlig for vi valgte for de, så de slapp og velge mellom foreldrene senere, gikk fra hverandre når de var 18mnd og 3,5 år, funket veldig fint for oss og gjør det ennå.

Dere som sier 50/50 er egoistisk og man ikke tar hensyn til barnet, er kun bullskitt, barn har like mye rett på begge foreldrene sine, ikke bare mamma eller pappa

Anonymkode: 25cd2...bf4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her