Hvem stoler du på?

[Anonym bruker]

Jeg mener fult ut, helt og holdent. En som aldri ville jugd til deg, slarvet om deg, skadet deg eller dine (familie eller barn), en som aldri ville gjort deg vondt, men kun vil ditt beste. Har du noen slike i livet ditt?

 

Ikke for å virke deprimerende eller pessimist...

Men når en mann etterlyser sitt barn i media, og gutten blir funnet i bagasjerommet til kjæresten hans..e

Når vi ser hele kommuner faller i grus grunnet pedofili...

Når insest finnes, psykisk undertrykkelse...

Så mye rart som foregår i barnehager.. Barn kommer hjem med frostskader i ansiktet. Barn har hatt alene tid på et rom med andre barn og dukke for å bli selvstendige og ender med fargestifter i sitt aller helligste..

Når barn blir mobbet på skolen - eller dratt i armen av lærere..

Når politikere ikke tenker på det folket som har valgt deg men velger penger først..

Jeg kunne fortsatt til i morgen føler jeg.

 

Hvordan i helvete kan man stole på noen?

Og hvem stoler du på?

Anonymkode: 5746e...fb2

[LisK]

Nærmeste familie og mannen min samt en venn.

[Anonym bruker]

Jeg velger veldig bevisst å ikke lese om alle disse enkeltsakene som du nevner. Det er for mye, og det har ingen hensikt når det er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Får selvfølgelig med meg det meste gjennom radio- og tv-nyheter, og leser viktige saker som går i dybden på ting, men holder meg unna typisk "tragiske skjebner" og andre ting, så sant det ikke skjer i nærheten av her jeg bor eller steder jeg er kjent/har kjente.

Men hvem jeg stoler på? Dessverre har det blitt veldig få. Stolte på mange flere tidligere, men det har skjedd ting som har vist at jeg ikke kan stole på mange av dem likevel. Jeg vet rett og slett ikke om jeg stoler på noen 100 % lenger. Det nærmeste er kanskje min mor, men der er det også en veldig trøblete fortid som gjør at jeg dessverre aldri vil stole 100 % på henne. 98 % kanskje   Ellers har jeg en fjernere slektning som passer til beskrivelsen du gir som jeg tror jeg kan stole helt på. Men det er jo en fjern slektning, så selv om vi har god og nær kontakt så føler jeg egentlig at jeg ikke kan forvente at personen vil være der for meg.

Jeg nekter å bli så negativt påvirket av media, andre og egne erfaringer at jeg mister troen på andre. Jeg vet det finnes gode personer som er til å stole på, det at jeg ikke har så mange i livet mitt nå betyr ikke at de ikke finnes. Og jeg har tenkt å finne de som finnes

Men om man er litt høysensitiv, lett påvirkelig, som du kanskje er, HI, så er det lurt å unngå å lese så mye om mange av de sakene du nevner som eksempler.

Anonymkode: 7b86d...95b

[Anonym bruker]

Du har et veldig negativt fokus, HI. Det er symptomatisk for deprimerte folk. 

Anonymkode: 6e4bf...6d2

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg velger veldig bevisst å ikke lese om alle disse enkeltsakene som du nevner. Det er for mye, og det har ingen hensikt når det er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Får selvfølgelig med meg det meste gjennom radio- og tv-nyheter, og leser viktige saker som går i dybden på ting, men holder meg unna typisk "tragiske skjebner" og andre ting, så sant det ikke skjer i nærheten av her jeg bor eller steder jeg er kjent/har kjente.

Men hvem jeg stoler på? Dessverre har det blitt veldig få. Stolte på mange flere tidligere, men det har skjedd ting som har vist at jeg ikke kan stole på mange av dem likevel. Jeg vet rett og slett ikke om jeg stoler på noen 100 % lenger. Det nærmeste er kanskje min mor, men der er det også en veldig trøblete fortid som gjør at jeg dessverre aldri vil stole 100 % på henne. 98 % kanskje   Ellers har jeg en fjernere slektning som passer til beskrivelsen du gir som jeg tror jeg kan stole helt på. Men det er jo en fjern slektning, så selv om vi har god og nær kontakt så føler jeg egentlig at jeg ikke kan forvente at personen vil være der for meg.

Jeg nekter å bli så negativt påvirket av media, andre og egne erfaringer at jeg mister troen på andre. Jeg vet det finnes gode personer som er til å stole på, det at jeg ikke har så mange i livet mitt nå betyr ikke at de ikke finnes. Og jeg har tenkt å finne de som finnes

Men om man er litt høysensitiv, lett påvirkelig, som du kanskje er, HI, så er det lurt å unngå å lese så mye om mange av de sakene du nevner som eksempler.

Anonymkode: 7b86d...95b

 

Jeg skulle ønske jeg leste vg eller så på nyheter. Dette er småting som plukkes opp av mine 5 min på facebook, og gjennom foreldre snakk ved avlevering på skolen.

Og jeg synes det er flott at noen der ute har noen å stole på, fordi det gir meg håp om at det er mulig
Men etter 3 lange forhold og alle er endt i utroskap og utnyttelse. Jeg er nok en dumsnill person som gjør alt for de jeg har rundt meg..

Og når min mor velger å lufte mitt skittentøy for andre (at jeg går i fra min mann etter flere år med psykisk undertrykkelse) bare for at hun trenger å snakke om det.. Hallo...JEG tenger å snakke om det, men det  har hun ikke tid til.

Når dine aller nærmeste venninner ikke er der når du trenger de mest, fordi de ikke vil blandes inn i ditt kaos. Da mener jeg at de står på sidelinjen når du roper om hjelp og vold i hjemmet..

Når en nabo du har hatt i 4 år som du har på besøk hver dag, som du handler for, som hjelper deg om du trenger en lyspære etc velger å ikke vitne for deg når politiet kommer til et voldlig hjem.

 

Jeg vet det er snille mennesker i verden. Men er det noen man kan stole på hundre prosent der ute? 
Jeg har ikke pr i dag møtt noen. Desverre. 
Og det smerter meg når jeg har stukket ut hodet selv og fått en på tryne fordi jeg står opp for mine venninner. 
Når jeg selv har huset folk som har blitt kastet ut hjemme fra, eller ikke tørr å reise hjem. Når jeg låner bort penger for å hjelpe i en krise situasjon og så hører du ikke noe på flere år. Når du gir, gir og gir.. Når du melder fra om vold i andres hjem og får kniver i døra som tyster (barnet er i ny familie og har det bra - det er det som tells) 

Når du rett og slett får dritt nedover ørene uansett hvilken vei du snur deg.
Når du likevel ikke greier annet enn å hjelpe når noen er i reell nød.

Hvor er takken og tillitten i livet blitt av?

HI

Anonymkode: 5746e...fb2

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har et veldig negativt fokus, HI. Det er symptomatisk for deprimerte folk. 

Anonymkode: 6e4bf...6d2

Godt mulig jeg er negativ.

Men dette er verden våres barn skal få vokse opp i?

Jeg er ikke deprimert. Jeg kunne ikke vært på en bedre plass i livet pr i dag Nytt liv, nye ark, nye fargestifter etc.

Bare veldig påpasselig med hvem jeg igjen skal slippe innpå meg..

Derfor jeg sprø. Jeg håper det er mange som svarer et rungende Ja og hvem de har nær seg. For det gir håp for verden, og for meg. Ja jeg er sviktet av mange, men jeg vet jeg ikke er en som svikter andre og at jeg ivvaretar andres tillitt til jeg går i graven.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk tar så lett på det?

 

Hi

Anonymkode: 5746e...fb2

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Godt mulig jeg er negativ.

Men dette er verden våres barn skal få vokse opp i?

Jeg er ikke deprimert. Jeg kunne ikke vært på en bedre plass i livet pr i dag Nytt liv, nye ark, nye fargestifter etc.

Bare veldig påpasselig med hvem jeg igjen skal slippe innpå meg..

Derfor jeg sprø. Jeg håper det er mange som svarer et rungende Ja og hvem de har nær seg. For det gir håp for verden, og for meg. Ja jeg er sviktet av mange, men jeg vet jeg ikke er en som svikter andre og at jeg ivvaretar andres tillitt til jeg går i graven.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor folk tar så lett på det?

 

Hi

Anonymkode: 5746e...fb2

Dette innlegget virket ikke mye mindre symptomatisk, for å si det slik.

Anonymkode: 6e4bf...6d2

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg skulle ønske jeg leste vg eller så på nyheter. Dette er småting som plukkes opp av mine 5 min på facebook, og gjennom foreldre snakk ved avlevering på skolen.

Og jeg synes det er flott at noen der ute har noen å stole på, fordi det gir meg håp om at det er mulig
Men etter 3 lange forhold og alle er endt i utroskap og utnyttelse. Jeg er nok en dumsnill person som gjør alt for de jeg har rundt meg..

Og når min mor velger å lufte mitt skittentøy for andre (at jeg går i fra min mann etter flere år med psykisk undertrykkelse) bare for at hun trenger å snakke om det.. Hallo...JEG tenger å snakke om det, men det  har hun ikke tid til.

Når dine aller nærmeste venninner ikke er der når du trenger de mest, fordi de ikke vil blandes inn i ditt kaos. Da mener jeg at de står på sidelinjen når du roper om hjelp og vold i hjemmet..

Når en nabo du har hatt i 4 år som du har på besøk hver dag, som du handler for, som hjelper deg om du trenger en lyspære etc velger å ikke vitne for deg når politiet kommer til et voldlig hjem.

Jeg vet det er snille mennesker i verden. Men er det noen man kan stole på hundre prosent der ute? 
Jeg har ikke pr i dag møtt noen. Desverre. 
Og det smerter meg når jeg har stukket ut hodet selv og fått en på tryne fordi jeg står opp for mine venninner. 
Når jeg selv har huset folk som har blitt kastet ut hjemme fra, eller ikke tørr å reise hjem. Når jeg låner bort penger for å hjelpe i en krise situasjon og så hører du ikke noe på flere år. Når du gir, gir og gir.. Når du melder fra om vold i andres hjem og får kniver i døra som tyster (barnet er i ny familie og har det bra - det er det som tells) 

Når du rett og slett får dritt nedover ørene uansett hvilken vei du snur deg.
Når du likevel ikke greier annet enn å hjelpe når noen er i reell nød.

Hvor er takken og tillitten i livet blitt av?

HI

Anonymkode: 5746e...fb2

Jeg kunne skrevet en lang liste som ikke er helt ulik den du skriver, HI. Jeg valgte for noen år tilbake å gå en periode til psykolog for å bearbeide det jeg hadde vært gjennom og for å sette grenser for meg selv.

Du kan ikke endre andre, men du kan endre deg selv. Det er ikke din skyld at dine tidligere menn har vært voldelige. Men du må ta ansvar for å finne ut hva det er i deg som gjør at du har valgt disse mennene, og blitt værende i forholdene etter de første tegnene på at ting ikke stemte. Igjen, du har ingen skyld i det de utsatte deg for, men du kan lære noe om deg selv om du bearbeider det. Og det kan gjøre at du mer trolig velger en mann som er bare god neste gang.

Din mor - der tror jeg trikset er å ikke forvente noe av henne, og heller ikke fortelle henne for mye om det som skjer i livet ditt. Kan ikke hun holde ting for seg selv, da kan du heller ikke betro henne ting du ikke vil andre skal vite.

Og de som får bo hos deg, det er greit med noen få netter, men så må man stille krav til dem, kanskje hjelpe dem til å søke hjelp hos Nav om de ikke har et sted å bo.

Og penger - såsant det ikke er ekstrem krise, aldri blande vennskap og penger! Det gjør noe med balansen i vennskap som sjelden gjør vennskapene holdbare. Om noen ikke greier å forsørge seg selv må de faktisk gå på sosialkontoret for å få hjelp - selv om det er veldig snilt av deg så er det ikke ditt ansvar. Du kan godt støtte andre, være der for dem uten å la dem invadere deg.

Jeg har lært mye av dette den harde veien selv. Jeg er altfor snill. Det er en fantastisk gave å ha så mye empati, men det kan også være til skade for en selv, fordi man har for lett for å ikke sette grenser for seg selv, og dermed lar man seg invadere og utnytte. De som er for snille blir ofte ikke respektert, dessverre. Man kan være snill uten å være for snill. Det er viktig å sette grenser for seg selv, da er det også mindre sjanse for at man kommer i situasjoner hvor andre tråkker på en.

Så få hjelp til å bearbeide det du har vært gjennom og ditt forhold til din mor, det vil bare være positivt for deg.

Anonymkode: 7b86d...95b

[Twintipp]

Jeg har mange mennesker rundt meg, men stoler fullt og helt på to stk, og det er mannen min og sønnen min. 

På en 3. plass kommer min eks og pappaen til sønnen min. De to/tre stoler jeg helt og holdent på.

[Anonym bruker]

Jeg stoler ikke helt på noen, men tar det ikke så høytidelig som deg.

Ellers hang jeg meg opp i at læreren drar elever i armen?! Hvordan skal vi ellers få med oss unger som ikke vil/ikke gidder og som ødelegger for resten av klassen? Jeg har tatt elever i armen flere ganger, for å få dem med meg inn i rommet, ut av rommet osv. Jeg kan ikke stå og lokke i 10 minutter om alle andre allerede er gått inn/ut. Ser ikke på det som vold akkurat. Ingen som ser veldig traumatiserte ut heller.

Anonymkode: 90bf0...632

[Anonym bruker]

Jeg stoler ikke på noen

Anonymkode: 888c9...896

[Anonym bruker]

Jeg har forsøkt å stole på mange, håpet i det lengste at de skulle være like lojale og støttende som jeg er mot dem. Jeg er nok en person som dømmer lite og stiller opp uansett, og har vært der for venninner gjennom vanskelige samlivsbrudd, venninner som har vært utro og opplevd utroskap, økonomiske rotehuer og alt annet.

Men da jeg selv fikk samlivsproblemer, hadde jeg ingen. Jeg vet i etterkant at jeg hadde feil venner, egentlig ganske svake venner som tar og tar men ikke har ressurser eller evner til å stå i det for noen andre. De trakk seg unna og snakket om at jeg kunne takke meg selv for problemene mine. Bitterheten ligger i det kunne ikke falt meg inn å gjøre eller si noe sånt om et menneske i nød. Men som sagt, jeg hadde svake venner. Jeg velger å ikke ha noen venninner å forsøke å stole på nå. Venter på de sterke kvinnene, om de finnes.

I mellomtiden har jeg en klippe av en samboer som jeg stoler 100% på. Han er det ærligste mennesket jeg vet om, og gir aldri opp når noe går han/oss imot. Evig takknemlig for han.

Anonymkode: 8cb8c...e81

[Anonym bruker]

Stoler hundre prosent på min beste venninne. Men jeg vet, og er veldig glad for, at hun aldri ville dekket over for pedofili, omsorgsvikt eller mobbing. Hadde hun vært bekymret for barnet mitt (sitt fadderbarn) hadde hun meldt til barnevernet, og ei sånn venninne er jeg ekstremt takknemlig for! Det gjør at jeg stoler enda mer på henne. 

Anonymkode: 03d32...f5f

[Anonym bruker]

Ingen, kun meg selv 

Anonymkode: 1edfe...d26

[Anonym bruker]

Ei venninne, og mannen min. Kun de to

Anonymkode: 432db...af0

[Anonym bruker]

Mine foreldre! 

Og et par venninner. 

Det er sikkert flere jeg kunne stolt på om jeg kjente dem bedre. F eks kolleger, andre foreldre i klassen osv. Men jeg kjenner dem ikke godt nok til å vite det sikkert.

Anonymkode: 42c61...6b0

[Anonym bruker]

Jeg stoler helt og holdent på min søster og mine foreldre. Jeg stoler også på 7-10 av mine kolleger. 

Selv er jeg også til å stole på og veldig lojal. 

Anonymkode: 93ad6...897

[Anonym bruker]

Jeg stoler kun på mannen min og meg selv. Tidligere var søsteren min på den listen. Jeg har ikke et pessimistisk syn på livet, mer realistisk. 

Anonymkode: fe406...ecb

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg stoler ikke helt på noen, men tar det ikke så høytidelig som deg.

Ellers hang jeg meg opp i at læreren drar elever i armen?! Hvordan skal vi ellers få med oss unger som ikke vil/ikke gidder og som ødelegger for resten av klassen? Jeg har tatt elever i armen flere ganger, for å få dem med meg inn i rommet, ut av rommet osv. Jeg kan ikke stå og lokke i 10 minutter om alle andre allerede er gått inn/ut. Ser ikke på det som vold akkurat. Ingen som ser veldig traumatiserte ut heller.

Anonymkode: 90bf0...632

What???!!!!! 

Finnes flere alternativer enn disse to løsningene.

Hva lærte du i pedagogikken?

Anonymkode: 1e804...bf3

[Anonym bruker]

Jeg pleide å stole på mannen min.. Men så løy han for meg, om flere ting. Jeg har forskjellige folk jeg snakker med om forskjellige ting, men jeg stoler vel ikke 100% på noen. Dette tar jeg høyde for i min kommunikasjon med andre. Forteller jeg noe til en i venne gjengen, regner jeg med at det går videre til de andre.. Men jeg stoler like mye på alle. Vi er en veldig tett gjeng. De ville aldri fortalt noe til min mann, om jeg skulle ha behov for å ventilere. Ellers prøver jeg å leve livet mitt uten hemmeligheter. Jeg er ikke perfekt på noen måte, og prøver heller ikke å framstå slik. Har jeg et problem med noen, sier jeg fra med en gang, i stedet for å baksnakke. Jeg prøver å ikke dømme andre mennesker. Alle kan gjøre dumme ting. Det definerer ikke en person.

Anonymkode: a3928...48f

[Anonym bruker]

Kun barna mine. 

Anonymkode: 0045f...d14

[Anonym bruker]

Jeg stoler på mange jeg. Mamma, pappa, venninnene mine, barna, og litt på mannen også. Men litt mener jeg at jeg stoler på at han alltid stiller opp for meg og barna, både til hverdagslige ting, men også når det virkelig gjelder. Stoler ikke helt på at han aldri kommer til å være utro, men det er sikkert fordi jeg har vært utro selv.  

Anonymkode: 85e97...d07

[Anonym bruker]

Stoler på mange! Mannen min ❤️ mamma og pappa. Begge søstrene mine. Ungene mine. Min beste venninne. Min kusine. 

Anonymkode: f0ad2...c4e

[februarprins2013]

familien, de nærmeste vennenne og kollegaene mine

[Anonym bruker]

Har hatt flere nære venner jeg har stolt på gjennom livet, men har også brent meg der som ung.

Stoler 98% på mannen. Vet jeg kan snakke med ham om det meste og at han er der for meg.

Anonymkode: 7b747...5cd