Kan jeg si til barnas pappa at jeg synes det er forferdelig slitsomt å oppdra barna alene? Han bor ikke her.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var den som gikk ja, men ikke pga en annen. Vi flyttet begge fra det stedet vi bodde før. Ingen av oss hadde råd til å bo der alene. Ikke i området heller, det er for dyrt der. Men siden barna går på privatskole, så kan man bo i mange av nabokommunene og likevel lett få barna på skolen. Eksen flyttet dog etterhvert enda lenger bort og ca 1,5 times reisevei èn vei. Vi bor 20 min unna skolen med bil. Jeg må bringe og hente barna 40 min unna ved samvær. Der kan pappaen møte dem. Vi har stilt opp mye for hverandre etter det ble slutt altså. Og har en god tone, egentlig. Men ja, jeg blir fryktelig sliten i perioder. Det ER hovedfokuset mitt, det stemmer. Naturligvis er det leit at barna savner pappaen sin, men jeg får alltid trøstet dem. Oppmuntret dem med at de snart skal dit, finner frem et fint bilde de kan se på, snakker om hva for noe gøy de gjorde hos pappa sist etc. Jeg snakker alltid bare positivt om han til barna. Mens jeg går helt til grunne. Det er selvsagt det største problemet, for da er det vanskelig å møte barna på den måten jeg ønsker og det er vanskelig å følge dem opp på den måten jeg ønsker. I lange perioder går det bra, men jeg ser jo lett hvor sårbart det er når jeg blir redusert. Noe jeg selvsagt er nå.

Anonymkode: d7f8a...0a2

Skjønner. Vel, en av tingene man må ta med i betraktningen når man splitter opp en familie, er at man mister retten til å ha en mening om hvordan den andre parten velger å fortsette livet. Din eks er ikke lenger din støtte og avlastning i hverdagen, det er naturlig at han ikke kan innrette sitt liv i forhold til å være det.

Du har også valgt å flytte sammen med en mann med tre barn, en mann som har hendene fulle med jobb og sine egne barn. Jeg vil tro dette gjør hverdagen din enda mer slitsom. Selv om din mann tar seg av sine egne barn, vil jeg tro hverdagen med fem barn i hus er mye mer slitsom enn hvis det bare hadde vært deg og dine barn. 

Jeg regner med at du selv har valgt å beholde hovedomsorgen, og at din eks har latt deg gjøre dette fordi du ønsker det. Det har vært for mye forventet av deg, hvis du har tenkt at din eks skal tilpasse sitt liv til å bo i nærheten av deg og være tilgjengelig for avlastning. Hvis du tenkte på å fordele "belastningen" med ungene hadde vel 50/50 vært mer naturlig. Da måtte dere sammen finne ut hvor dere ville bo i nærheten av hverandre, og fordelt oppfølgingen i det daglige.

Her tenker jeg du har tenkt veldig ensidig på hva DU trenger i ditt liv. DU trengte å gå ut av et samliv som ikke var tilfredsstillende for deg, DU trengte å finne et sted å bo som passet deg, DU trengte å gå inn i et samliv med en travel mann med masse unger, DU ville beholde hovedomsorgen. Og du forventer at eksen din skal tilpasse sitt liv så han fortsatt kan være der som avlastning for deg. Ikke fair, spesielt med tanke på at det var du som gikk. Kanskje han er interessert i å overta hovedomsorgen?

Anonymkode: ee2e1...934

[Anonym bruker]

Hovedomsorgen kan han ikke ha der han bor nå. Og han kunne ikke før fordi han var student og måtte jobbe mye med skole. Jeg er ikke en slik mamma som skal tviholde på min rett til å ha barna mest altså. Hadde pappaen feks flyttet nærmere skolen, og datteren ville bodd der, så hadde jeg ikke satt kjepper i hjulene for det. Jeg er veldig nøye på at barna ikke skal ha dårlig samvittighet for å ville dra til pappa feks. 

Men ja, jeg handler ofte veldig egoistisk og lite gjennomtenkt. Jeg klarer å tenke halvveis gjennom planer, men aldri helt. Jeg vet ikke hvordan jeg så for meg at ting skulle bli. Pappaen var så opptatt av studier og jeg var så opptatt av mitt liv, at vi aldri snakket ordentlig sammen om hvordan vi skulle klare å samarbeide fremover. Delt skyld vil jeg si. For pappaen la automatisk mye av ansvaret og avgjørelsene over på meg, uten å engasjere seg. 

Anonymkode: d7f8a...0a2

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hovedomsorgen kan han ikke ha der han bor nå. Og han kunne ikke før fordi han var student og måtte jobbe mye med skole. Jeg er ikke en slik mamma som skal tviholde på min rett til å ha barna mest altså. Hadde pappaen feks flyttet nærmere skolen, og datteren ville bodd der, så hadde jeg ikke satt kjepper i hjulene for det. Jeg er veldig nøye på at barna ikke skal ha dårlig samvittighet for å ville dra til pappa feks. 

Men ja, jeg handler ofte veldig egoistisk og lite gjennomtenkt. Jeg klarer å tenke halvveis gjennom planer, men aldri helt. Jeg vet ikke hvordan jeg så for meg at ting skulle bli. Pappaen var så opptatt av studier og jeg var så opptatt av mitt liv, at vi aldri snakket ordentlig sammen om hvordan vi skulle klare å samarbeide fremover. Delt skyld vil jeg si. For pappaen la automatisk mye av ansvaret og avgjørelsene over på meg, uten å engasjere seg. 

Anonymkode: d7f8a...0a2

Vet du, been there done that. 

Jeg kan kjenne meg veldig igjen i at det også har gått litt fort i svingene i mitt liv. Samlivsbrudd og ny mann med mine og dine og hei hvor det går. Har angret på mange små og store valg i mitt eget liv, og kjenner meg igjen i det du sier om at jeg ser jeg har vært for egoistisk og impulsiv/ugjennomtenkt. 

Jeg har også vært veldig uheldig ved at eksen og hans nye dame har behandlet både ungene og meg ganske dårlig i mange år. Men, jeg har valgt å ta lærdom av det, se hva JEG gjorde som var lite lurt, istedenfor å føle meg som et offer i situasjonen. Jeg kan tross alt bare kontrollere hva jeg selv tenker og gjør, ikke eksen og dama.

Som et resultat føler jeg at jeg har tatt lærdom, bruker mer tid og tar lurere valg nå enn jeg gjorde da. Holder også mer ut i situasjoner, for eksempel i mitt nåværende samliv. Ser at gresset ikke er grønnere på andre siden, og at "lykke" er noe jeg skaper selv ved å stå i det, holde ut i gode og dårlige tider, og kunne se på meg selv med et kritisk blikk og korrigere meg selv. Det er egentlig deilig, da tar man tilbake kontrollen, føler seg ikke som et offer for omstendighetene.

Anonymkode: ee2e1...934

[Anonym bruker]

Hva trenger ungene dine? 

De trenger stabilitet og samme skole? Kanskje viktig. Kanskje ikke viktig? 

De trenger en mor med overskudd 😊

Hvordan kan du fikse deg selv overskudd? Kan kjefte på far, som stakk? Det har du forsøkt.

Du kan flytte ut fra energityven med de tre ungene og skiftarbeidet. Du kan bo alene i skolekrinsen. StBilitet i skolesituasjonen.

Du kan be energityven om hjelp? Tviler på han gidder. Kommer vel bare til å si Ja, selvfølgelig, og fortsette egotrippen som før. 

De trenger sin far. 😊

Det har de nå. Ikke i hverdagen, men regelmessig og stabilt. Er forresten ikke så ille å måtte kjøre i 40 minutt, det er faktisk helt overkommelig det. 90 min er også helt OK. 

De kan få pappa mer, om dere flytter etter han. Da mister de stabilitet i skolen, men det ikke være viktig. 

Ville lagt en plan med barnas far, om hvordan dere skal innrette dere. Din nåværende er en MR nobody. Han er vare der. Hsn bor der han og ungene vil, bor nære hans eks, og hans ungers skole, på et sted som er forenelig med hans jobb. Hvem ser noe av alle pengene han tjener i skift arbeidet sitt? Han, hans unger og hans eks? 

Jeg hadde ikke giddet å bære sliten og ensom med en mann ved min side. 

Anonymkode: 4f366...017