Anonym bruker

Hva tenker du om dette;

52 innlegg i emnet

Jeg er sammen med en mann. Han er stort sett i godt humør. Men når han blir sint kan han være eksplosiv, han bruker ofte mine svake punkt mot meg, og sier ting han vet sårer meg. Det kan være vekten min, forholdet til mine foreldre, eller han kan si at jeg er en dårlig mor osv. Han sier ekstremt grove ting , i den hensikt å såre meg.

Når han er blid er han en  veldig morsom person , og det er jo denne siden han viser mest. 

Han er en dominant personlighet. Det har sneket seg inn i forholdet vårt en tendens til at jeg tar veldig mye hensyn til han. Hvis jeg sitter å ser på tv når han kommer hjem, skrue jeg med en gang av tv'en og gir han fjernkontrollen . Hvis han våkner på natten av at jeg snorker eller er urolig , går jeg med en gang å legger meg på sofaen. Dette er ikke noe han krever, men han nekter meg heller ikke å gjøre det. Han sier meg ikke imot når jeg gir han fjernkontrollen feks .

De siste 4 årene har jeg sovet mer eller mindre hver natt på sofaen, i redsel for å vekke han med snorking eller urolighet. Sexlivet vårt er dødt, vi har aldri snakket om dette, så jeg vet ikke hvorfor det er slik. Jeg spurte en gang om det handlet om vekten min. Da sa han at det visste han ikke, men jeg kunne jo slanke meg så kunne vi se om det hjalp.

Når jeg leser hva jeg skriver ser jeg at dette virker veldig rart, men jeg opplever mannen som stort sett blid, omgjengelig , stødig og som min klippe i livet.

Jeg har barn fra ett tidligere forhold. Mange av konfliktene våre stammer fra episoder der jeg mener han bruker hån og ydmyking som strategi i barneoppdragelsen. Dette tolererer jeg ikke, så da blir det full krig mellom oss. 

Jeg er ikke verdens beste mor selv, noe han ofte poengterer, men de skal slippe den behandlingen av en mann de ikke har noen genetiske bånd til.

Ift barna er han også autoritær, på grensen til urimelig. Men samtidig opplever jeg han som generøs og på mange måter oppriktig glad i dem. 

Vi har ett felles barn. Jeg ser ikke noe til latterliggjøringen, men ellers oppdrar han barna likt.

Jeg har sluttet å forvente noe hjelp i huset eller med barna. Hvis han tømmer oppvaskmaskinen blir jeg stresset og får dårlig samvittighet. 

Jeg er ikke en typisk kuet kvinne. Hadde mine venner visst dette hadde de nok blitt dypt rystet. Jeg vet heller ikke hvorfor det er sånn? Han er jo stort sett en veldig hyggelig og bra mann.

Jeg vil avslutte med å si at jeg er nok ikke perfekt jeg heller. Jeg har temperament , og er nok på mange måter vanskelig å leve sammen med. Mennjeg føler at etterhvert som årene går forsvinner jeg mer og mer, og han tar større og større plass.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff. Dette var trist lesning!  Hvertfall å høre hvordan han er mot barna dine🙁  Dette forholdet er nok ikke sundt for dem eller deg. Du  burde tenke deg grundig om. Man lever bare en gang, hvorfor leve Slik?  Du må snakke skikkelig med mannen din og fortelle hvordan du har det. Hvis ting ikke blir bedre så må du jo gå.  Stakkars barn, og stakkars deg.  Lykke til

Anonymkode: c7486...892

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men jeg opplever mannen som stort sett blid, omgjengelig , stødig og som min klippe i livet.

At du kan oppleve dette er for meg en stor gåte. En mann som i følge deg :
- sier ting han vet sårer meg
- bruker ofte mine svake punkt mot meg
- Han sier ekstremt grove ting , i den hensikt å såre meg.
- bruker hån og ydmyking som strategi i barneoppdragelsen.
- Ift barna er han også autoritær, på grensen til urimelig
- Jeg har sluttet å forvente noe hjelp i huset eller med barna

I tillegg så sover du på sofaen hver natt fordi du er redd for at han skal våkne. Du tør ikke engang å bruke fjernkontrollen når han er hjemme. Er det sånne forhold du ønsker barna dine skal ha nå de blir voksne? For de lærer av dere

Hva i alle dager ser du i han?

Anonymkode: 2738e...3ea

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tenker han er en ustabil drittsekk som du med fordel kan dumpe og sørge for å komme deg langt bort fra. Han ødelegger selvtilliten og selvfølelsen din. Barna dine bør også skånes 

Anonymkode: 46531...ed0

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Anonym bruker skrev:

At du kan oppleve dette er for meg en stor gåte. En mann som i følge deg :
- sier ting han vet sårer meg
- bruker ofte mine svake punkt mot meg
- Han sier ekstremt grove ting , i den hensikt å såre meg.
- bruker hån og ydmyking som strategi i barneoppdragelsen.
- Ift barna er han også autoritær, på grensen til urimelig
- Jeg har sluttet å forvente noe hjelp i huset eller med barna

I tillegg så sover du på sofaen hver natt fordi du er redd for at han skal våkne. Du tør ikke engang å bruke fjernkontrollen når han er hjemme. Er det sånne forhold du ønsker barna dine skal ha nå de blir voksne? For de lærer av dere

Hva i alle dager ser du i han?

Anonymkode: 2738e...3ea

Jeg forstår det ikke selv. Hvordan kan noen være så splittet? Han er jo veldig godt likt av andre, også av meg. Han sier jo ikke at det er han som skal ha fjernkontrollen, eller være den som bestemmer, det blir bare sånn. Det har sneket seg gradvis inn i livet mitt. Jeg er utad en kvinne med sterke bein i nesa, så når jeg sitter her å skriver dette blir jeg helt skremt over hvordan livet mitt har utviklet seg.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min umiddelbare tanke er at dette er et forhold du burde komme deg ut av. Jeg kjenner dere jo ikke, men det virker som han har en form for usunn makt over deg. Om det er du som har gitt han den eller han som tatt den er usikkert. 

Hva med å prøve familieterapi sammen? Er du redd for å ta opp dette? Det er i så fall et dårlig tegn. 

Hva med å evt bestille en time på familievernkontoret alene? Det får du hjelp til å sortere tankene dine. 

Sender deg fn god klem! Har du noen du kan betro deg til? Håper du har familie eller venner som kan støtte deg!

Anonymkode: a9218...e9b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Han har jo manipulert deg fullstendig.

For om dere går til terapi på familievernkontoret, hva vil han si da? Jo han vil si at han aldri har sagt han skal styre fjernkontrollen, han har aldri sagt du må sove på sofaen osv. Du vil ikke komme noen vei med beskyldningene dine.

Han har nemlig sørget for å ha taket på deg, så du går på tå hev og livet ditt handler om å legge tilrette for han og tilfredstille han, uten at han trenger si det hele tiden. Du bare vet at det må være sånn, for han er lettest å leve med da.... 

Anonymkode: b0a1c...8c3

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår det ikke selv. Hvordan kan noen være så splittet? Han er jo veldig godt likt av andre, også av meg. Han sier jo ikke at det er han som skal ha fjernkontrollen, eller være den som bestemmer, det blir bare sånn. Det har sneket seg gradvis inn i livet mitt. Jeg er utad en kvinne med sterke bein i nesa, så når jeg sitter her å skriver dette blir jeg helt skremt over hvordan livet mitt har utviklet seg.

Anonymkode: ada6c...caa

Hvordan tror du forholdet deres er om 10 år, hvis du blir? Er det noe igjen av deg lenger da tror du, eller har personligheten din blitt slettet helt?

Anonymkode: 2738e...3ea

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva skjer hvis du snorker? Våkner han? Hva sier han da? Er du redd for han?

dere har en svært stor ubalanse i forholdet. Du er liksom ikke like mye verdt som han? Han skal tas hensyn til hele tiden? Hvor er din verdi? 

Kan han ha psykopatiske trekk? 

Anonymkode: 9e8b4...691

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva jeg tenker om dette?

Jeg tenker at du lever i et forhold som innehar en så stor del av psykisk vold at du over tid er blitt så nedbrutt at du - i motsetning til hva du selv påstår - er blitt et klassisk eksempel på kuet kvinne. Og det er du selv om du innimellom sier fra til ham om ting du mener er urimelig mtp. dine barn fra tidligere.

Jeg tenker at du lever i et forhold hvor du lever i konstant frykt. Hvor du har funnet en hel rekke måter å tilpasse deg ham, både bevisst og ubevisst, for at du skal minimere risikoen for at han skal eksplodere. For du er redd for hans eksplosive sinne. Du er redd hva alle hans sårende og helt urimelige kommentarer gjør med deg.

Du har blitt en klassisk underkuet og psykisk nedbrutt kvinne som utsletter seg selv fullstendig for å tilpasse seg mannens sinne og personlighet. Du har blitt en kvinne som lever i konstant frykt. Du har blitt en kvinne som tillater at dine første barn stadig må oppleve å bli latterliggjort og opplever at han er urimelig autoritær. Du er absolutt en klassisk underkuet kvinne, HI.

Legg fra deg alle følelsene dine og les ditt eget innlegg en gang til, og les det som om det var din beste venninne eller søster som hadde skrevet det. Hva ville du ha rådet henne til?

Jeg hadde ikke en gang villet gå i parterapi med en sånn mann. Han er altfor manipulerende, du kan aldri "vinne" over en sånn mann.

Så hva tenker jeg egentlig om dette? At du må oppsøke hjelp for din egen del (ta gjerne kontakt med nærmeste krisesenter for å snakke med dem, forhold med psykisk vold kan være verre å komme seg ut av enn de med fysisk vold). Og aller viktigst - at du både for din del og ungenes del må komme deg ut av forholdet så fort som mulig, for jo lenger du blir i forholdet, jo mindre mot vil du få til å gå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var i et slikt forhold for en tid tilbake siden. Ingen barn innvolvert, men ellers meget likt. Der og da innså jeg ikke hvor underdaning jeg faktisk var. Man lever i en bobble og man er jo glad i personen. Men noen ganger er det ikke nok å være glad i den man lever med. Det skal være gjennsidig respekt i et forhold og man skal i det minste kunne snakka åpent om ting. Jeg gikk fra mannen etter et flere års langt forhold. I dag har jeg funnet ny mann som er helt fantastisk på alle vis. Vi har vært sammen i 5 år nå, og det er ikke rent sjeldent jeg takker meg selv for at jeg gikk fra han forrige. Det var svært tøft der og da, men det måtte gjøres. Du må prioritere deg selv og barna. Er dette virkelig en mann du vil dele resten av livet ditt med? En mann du skal dele dine gode og dårlige dager med? En mann som skal hjelpe deg når du har det tøft, støtte deg når du trenger det, oppdra barna dine (deres) i mange år og som skal være forbilde for at de skal bli snille og gode mennesker? Hvis svaret er ja så trenger du ikke skrive så mye mere her, men om svaret er nei så burde du vurdere nøye hva du skal gjøre videre. Jeg kjenner deg ikke, men jeg råder deg til å prøve å ta avstand en stund. Kom deg ut av bobbla og oppdag at verden har mere å by på. Stor klem og lykke til. 

Anonymkode: 287a9...fc9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var også i et slikt forhold. Gikk i terapi, og psykologen min er bombesikker på at fyren har en ellee flere personlighetsforstyrrelser. Jeg vil råde deg til å kontakte en psykolog som kan veilede deg. Ikke her inne på et forum. Du har mer dyptliggende problemer enn hva anonyme her inne kan hjelpe deg med. 

Mitt aller viktigste råd er; Alltid prioriter barna først. 

Lykke til.

Anonymkode: 3520a...b66

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Roselilly skrev:

Hva jeg tenker om dette?

Jeg tenker at du lever i et forhold som innehar en så stor del av psykisk vold at du over tid er blitt så nedbrutt at du - i motsetning til hva du selv påstår - er blitt et klassisk eksempel på kuet kvinne. Og det er du selv om du innimellom sier fra til ham om ting du mener er urimelig mtp. dine barn fra tidligere.

Jeg tenker at du lever i et forhold hvor du lever i konstant frykt. Hvor du har funnet en hel rekke måter å tilpasse deg ham, både bevisst og ubevisst, for at du skal minimere risikoen for at han skal eksplodere. For du er redd for hans eksplosive sinne. Du er redd hva alle hans sårende og helt urimelige kommentarer gjør med deg.

Du har blitt en klassisk underkuet og psykisk nedbrutt kvinne som utsletter seg selv fullstendig for å tilpasse seg mannens sinne og personlighet. Du har blitt en kvinne som lever i konstant frykt. Du har blitt en kvinne som tillater at dine første barn stadig må oppleve å bli latterliggjort og opplever at han er urimelig autoritær. Du er absolutt en klassisk underkuet kvinne, HI.

Legg fra deg alle følelsene dine og les ditt eget innlegg en gang til, og les det som om det var din beste venninne eller søster som hadde skrevet det. Hva ville du ha rådet henne til?

Jeg hadde ikke en gang villet gå i parterapi med en sånn mann. Han er altfor manipulerende, du kan aldri "vinne" over en sånn mann.

Så hva tenker jeg egentlig om dette? At du må oppsøke hjelp for din egen del (ta gjerne kontakt med nærmeste krisesenter for å snakke med dem, forhold med psykisk vold kan være verre å komme seg ut av enn de med fysisk vold). Og aller viktigst - at du både for din del og ungenes del må komme deg ut av forholdet så fort som mulig, for jo lenger du blir i forholdet, jo mindre mot vil du få til å gå.

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan være så "normal" 80% av tiden.

Jeg besøkte en venninne for noen uker siden . Da satt vi i sofaen hele tiden mens mannen hennes tok kveldsstellet på barna. Jeg hadde høy puls hele tiden, og skrøyt veldig av mannen hennes. Jeg tenkte; skal du ikke ta over snart??!

Jeg innser at jeg må forlate denne mannen. Jeg vet ikke hvem det er sin skyld at det har blitt sånn. Kanskje har jeg vært for ivrig etter å behage han. Men sånn det er nå kan man ikke ha det.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva skjer hvis du snorker? Våkner han? Hva sier han da? Er du redd for han?

dere har en svært stor ubalanse i forholdet. Du er liksom ikke like mye verdt som han? Han skal tas hensyn til hele tiden? Hvor er din verdi? 

Kan han ha psykopatiske trekk? 

Anonymkode: 9e8b4...691

Hvis han våkner, nevner han det bare dagen etterpå og klager på at han er så trøtt. Så får jeg grusomt dårlig samvittighet siden han jobber så hardt, og nå har han ikke fått sovet bra. 

Han jobber natt og dag i ett krevende yrke , det er også han som tjener mest.

Jeg jobber også 100% stilling men tjener langt dårligere. Vi har felles økonomi.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tenk på barna dine. Det er din jobb å passe på dem. Det er skadelig for dem det som han driver med.

Anonymkode: 12fc8...a45

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvilket yrke mannen din har?

Er du/dere norske? 

Anonymkode: 9e8b4...691

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det virker nesten som mannen din har psykopatiske trekk. Han kontrollerer deg og   gjør deg usikker på deg selv. Det er ingen som skal gå rundt og være redd og usikker i sitt eget hjem, da er det noe feil i forholdet.

Han gir deg skylden for fraværende sexliv. "Vet ikke, men du kan jo slanke deg" !?

For en drittsekk!

Ta kontakt med fastlegen din for en samtale, fortell hvordan du har det og ta ting og hjelp derfra. 

Familievernkontoret ?

det vanskelige er at han muligens ikke kan forandre seg, og du fortjener ikke og ha det sånn...

Klem 💕

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg spørre hvilket yrke mannen din har?

Er du/dere norske? 

Anonymkode: 9e8b4...691

Han er rørlegger med eget firma. Vi er norske.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan være så "normal" 80% av tiden.

Jeg besøkte en venninne for noen uker siden . Da satt vi i sofaen hele tiden mens mannen hennes tok kveldsstellet på barna. Jeg hadde høy puls hele tiden, og skrøyt veldig av mannen hennes. Jeg tenkte; skal du ikke ta over snart??!

Jeg innser at jeg må forlate denne mannen. Jeg vet ikke hvem det er sin skyld at det har blitt sånn. Kanskje har jeg vært for ivrig etter å behage han. Men sånn det er nå kan man ikke ha det.

Anonymkode: ada6c...caa

Les litt om psykopater. Sier ikke at han er det, men det virker som om han har psykopatiske trekk. Mannens væremåte er jo "fornuftig" hvis han ønsker å beholde kontroll over deg. Hvis han var slik hele tiden, da ville du ikke holdt ut. Men så lenge han er "normal" i perioder så vil du holde ut - fordi du er blit så manipulert og nedpysket at du tror at den andre 20 % må være din feil siden han er normal resten av tiden.

Kom deg ut, HI. Du kan ikke leve livet ditt i frykt hele tiden som du gjør nå! Søk hjelp!

Anonymkode: 4aab4...1e9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vet han at du gir han fjernkontrollen i "frykt"?kanskje han tror du fortrekker å sove på sofaen siden du alltid ender opp der..

tør du ikke å prate med han om disse tingene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, klg,2 boys now:) skrev:

Vet han at du gir han fjernkontrollen i "frykt"?kanskje han tror du fortrekker å sove på sofaen siden du alltid ender opp der..

tør du ikke å prate med han om disse tingene?

Frykt er ikke riktig ord. Jeg gir han den for av en eller annen grunn har hans behov og ønsker blitt viktigere enn mine. Jeg har sagt at jeg sover på sofaen for jeg vil ikke risikere å vekke han, da sier han; jaja du velger selv.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Frykt er ikke riktig ord. Jeg gir han den for av en eller annen grunn har hans behov og ønsker blitt viktigere enn mine. Jeg har sagt at jeg sover på sofaen for jeg vil ikke risikere å vekke han, da sier han; jaja du velger selv.

Anonymkode: ada6c...caa

Huff..sier som dr Phil:you teach people how to treat you.

 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 minutter siden, klg,2 boys now:) skrev:

Huff..sier som dr Phil:you teach people how to treat you.

 

Ja jeg forstår at dette ikke er bra. Jeg lurer bare på hvorfor det har blitt slik. Han er ikke en sånn typisk "konemishandler " man ser på film.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville forsøkt å endre meg selv. Se hva som skjer om du beholder fjernkontrollen. Se hva som skjer om du begynner å bevege deg selvsikkert og sexy rundt i all din fedme. Ville forsøkt å snakke med han. 

Han tjener mest og deler sine penger med deg og fine barn? Det tyder i mot psykopat. Om du er blitt usikker på deg selv, og han ikke klarer å løfte deg? Det er noe annet enn at han har tråkket deg ned.

Er han psyco må du vekk. Er du deprimert må du ha han til å løfte deg selv. 

Er han en hardtarbeidende mann, som jobber gor inntjening til familien, så er han viktig og oppofrende. Da er kommunikasjon problemet. 

Akkurat hvor hånlig er han mot dine barn? Du sier ellers er det likt. Antar at fellesbarn er yngre? Det er du som vet, om problemet er han, eller problemet er deg? Du har ikke gitt oss nok info. Kanskje du bør snakke med en profesjonell for å sortere? 

Anonymkode: f9c13...3c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror jeg ville forsøkt å endre meg selv. Se hva som skjer om du beholder fjernkontrollen. Se hva som skjer om du begynner å bevege deg selvsikkert og sexy rundt i all din fedme. Ville forsøkt å snakke med han. 

Han tjener mest og deler sine penger med deg og fine barn? Det tyder i mot psykopat. Om du er blitt usikker på deg selv, og han ikke klarer å løfte deg? Det er noe annet enn at han har tråkket deg ned.

Er han psyco må du vekk. Er du deprimert må du ha han til å løfte deg selv. 

Er han en hardtarbeidende mann, som jobber gor inntjening til familien, så er han viktig og oppofrende. Da er kommunikasjon problemet. 

Akkurat hvor hånlig er han mot dine barn? Du sier ellers er det likt. Antar at fellesbarn er yngre? Det er du som vet, om problemet er han, eller problemet er deg? Du har ikke gitt oss nok info. Kanskje du bør snakke med en profesjonell for å sortere? 

Anonymkode: f9c13...3c1

Mellomste barn på 6 år tisset seg ut, da skjelte han han ut og spurte om han var en baby siden han oppfører seg som en baby . Så nektet han han å skifte for han mente han skulle få stå i skammen en stund. Så er det generell latterliggjøring der barnet har hovedrollen i vitsen. Han skjeller de ut for de ikke spiser opp maten sin, han har kallenavn på de osv. Så kan han snu på hælen og være på mange måter veldig raus og snill. Han er ett utrolig sammensatt menneske. På den ene siden er han verdens beste, og så har han den andre siden der han er veldig krass og hånlig. 

Slik er han også mot meg. Hvis vi har en relativt liten uenighet fyrer han løs med alt han vet sårer meg. Da er jeg ubrukelig og burde takke min skaper for at han holder ut med meg . Han mener jeg aldri vil klare meg uten han. Tidligere brukte han min dårligere økonomi mot meg men da jeg insisterte på delt økonomi sluttet han å argumentere med det. Nå går det mer på at jeg ikke har nære relasjoner i min egen familie, og det skal si noe om hvor håpløs jeg er.

Samtidig stiller han veldig opp for meg.

Siden han er så delt så blir jeg helt forvirret og lurer på om det er meg, eller han, det er noe galt med.

Anonymkode: ada6c...caa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden