Meg og drittmann ....

[Anonym bruker]

 

Det jeg ikke skjønner er vitsen med å legge alt dette ut her? Du har en advokat som er lege og spør heller bim damene?

 

Vi snakket om sørgeporno her en gang og dette blir noe av det samme, det virker som om du er livredd for å oppleve en eneste liten hump i veien uten at verden skal vite om det og hvor bra du håndterer det. Jeg pleier å lese hi i trådene dine, de minner om en såpeopera, men sitter somregel igjen og himler med øynene av dere begge....

Noen ganger er det fint å spørre om ting her inne for å høre vanlige folks erfaringer med ulike problemstillinger

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

 

Det virker jo som om det du er ute etter er vanlige folks enighet i at eksen din er en dust og at du har rett. 

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

[Anonym bruker]

 

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon.

 

Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"?

 

For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren?

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Advokaten min er ekspert på barnerett og barnevernsrett. Han har tidligere jobbet i bv samt at han er utdannet lege også. Han har med andre ord god greie på barn og barns behov. Far og jeg i samråd med fagfolk er enige om at Sfo ikke bør brukes. Skolebytte .... Forklart tidligere

 

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Både utdannet advokat OG lege i tillegg har han selvsagt jobbet i barnevernet og er ekspert på det meste?

 

Jeg begynner å miste troen på historien din.

 

Du mener du har et perfekt samarbeid med far, du gjør alt rett og han alt feil.

 

Om gutten har en diagnose har dere vel krav til oppfølging i Sfo. Man kan faktisk ha faste rutiner i Sfo. Siden den nye skolen er så fantastisk at både helsesøster, lærere og Gud og hvermann anbefaler den til dere så er nok Sfo også bra.

 

At ungen ikke vil på Sfo får så være, unger kan ikke bestemme alt selv. Gi det et forsøk.

 

Gutten går fra skole til Sfo hver dag og du lager faste rutiner i samarbeid med Sfo. Han har nok krav på ekstra oppfølging på Sfo og siden han har diagnose. Du evt far henter ungen hver dag til samme tid. Lag en kalender slik at ungen holder oversikt og snakk om hvem som henter.

 

Det blir jo bare rot for ungen om du skal ha dine rutiner og far sine. Om han skal gå rett hjem til deg noen dager og så være far sitt problem andre dager. Du kan faktisk ikke kreve at far skal ta fri fra jobb selv om du ikke jobber.

 

Gutten trenger faren sin og samvær med han samtidig som han trenger mor ig samvær med mor.

 

Anonymous poster hash: 1395c...41c

[Anonym bruker]

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon.

 

Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"?

 

For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren?

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Advokaten min er ekspert på barnerett og barnevernsrett. Han har tidligere jobbet i bv samt at han er utdannet lege også. Han har med andre ord god greie på barn og barns behov. Far og jeg i samråd med fagfolk er enige om at Sfo ikke bør brukes. Skolebytte .... Forklart tidligere

 

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

 

Betviles. De finnes faktisk ikke.

 

Anonymous poster hash: 1aa7c...732

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon.

 

Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"?

 

For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren?

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Advokaten min er ekspert på barnerett og barnevernsrett. Han har tidligere jobbet i bv samt at han er utdannet lege også. Han har med andre ord god greie på barn og barns behov. Far og jeg i samråd med fagfolk er enige om at Sfo ikke bør brukes. Skolebytte .... Forklart tidligere

 

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Både utdannet advokat OG lege i tillegg har han selvsagt jobbet i barnevernet og er ekspert på det meste?

 

Jeg begynner å miste troen på historien din.

 

Du mener du har et perfekt samarbeid med far, du gjør alt rett og han alt feil.

 

Om gutten har en diagnose har dere vel krav til oppfølging i Sfo. Man kan faktisk ha faste rutiner i Sfo. Siden den nye skolen er så fantastisk at både helsesøster, lærere og Gud og hvermann anbefaler den til dere så er nok Sfo også bra.

 

At ungen ikke vil på Sfo får så være, unger kan ikke bestemme alt selv. Gi det et forsøk.

 

Gutten går fra skole til Sfo hver dag og du lager faste rutiner i samarbeid med Sfo. Han har nok krav på ekstra oppfølging på Sfo og siden han har diagnose. Du evt far henter ungen hver dag til samme tid. Lag en kalender slik at ungen holder oversikt og snakk om hvem som henter.

 

Det blir jo bare rot for ungen om du skal ha dine rutiner og far sine. Om han skal gå rett hjem til deg noen dager og så være far sitt problem andre dager. Du kan faktisk ikke kreve at far skal ta fri fra jobb selv om du ikke jobber.

 

Gutten trenger faren sin og samvær med han samtidig som han trenger mor ig samvær med mor.

 

Anonymous poster hash: 1395c...41c

AMEN!!

 

Anonymous poster hash: 26554...d5f

[Anonym bruker]

Jeg er skilsmissebarn, min far bodde 1,5 time unna. Vi var hos han annenhver helg fredag til søndag. Altså; er det noe nytt dette med at har du torsdagen så får ikke barnet komme hjemom det andre bostedet? Hadde det vært slik den gang hadde jeg og min bror måttet sitte ute på lekeplassen annenhver fredag fra skoleslutt til faren min kom i 17/18 tiden på kvelden??? Og deretter måtte vi sovet ute fra søndag til mandag for å rekke skolen??? Du høres håpløs vrang ut! Stakkars barn...

 

Anonymous poster hash: 00e11...159

[LillaGorilla♥♥]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du stiller et spørsmål her inne når du kun vil ha en bestemt type svar?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du stiller et spørsmål her inne når du kun vil ha en bestemt type svar?

Vil ha svar på det som spørres om, ikke synsing om andre ting. Konkret , er man på vidda hvis man mener at den som har samvær , mor eller far , har de da ansvar for at barn kommer seg til og fra skolen? Thats it

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du stiller et spørsmål her inne når du kun vil ha en bestemt type svar?

Vil ha svar på det som spørres om, ikke synsing om andre ting. Konkret , er man på vidda hvis man mener at den som har samvær , mor eller far , har de da ansvar for at barn kommer seg til og fra skolen? Thats it

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

 

Ikke på vidda, men helt klart ikke samarbeidsorientert. 

 

Er forøvrig enig med Lilla Gorilla. Du spør jo heller ikke om han er dust osv, men de svarene får helt andre tilbakemeldinger fra deg enn de som motsier deg.

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

[Gjest Antarctica]

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon. Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"? For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren? Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Når du har fulgt trådene, vet du at barnet har spesielle behov, og du vet også hvilken type "løsninger" far har foreslått før, f eks at hans nye dame og begge deres barn skal flytte inn SAMMEN med den eksisterende familien. Da vet du også at det ikke dreier seg om skolebytte, men om skolestart. Og så videre. Ikke vits i å begynne å diagnostisere Hi som vanskelig eller foreslå endringer på BUPs råd og veiledning. Å lese sånt får meg bare til å riste på hodet.

 

Til Hi: du må bare si "ta ansvar for barnet ditt, eller endre på samværsavtalen".

Endret 7. august 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon. Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"? For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren? Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Når du har fulgt trådene, vet du at barnet har spesielle behov, og du vet også hvilken type "løsninger" far har foreslått før, f eks at hans nye dame og begge deres barn skal flytte inn SAMMEN med den eksisterende familien. Da vet du også at det ikke dreier seg om skolebytte, men om skolestart. Og så videre. Ikke vits i å begynne å diagnostisere Hi som vanskelig eller foreslå endringer på BUPs råd og veiledning. Å lese sånt får meg bare til å riste på hodet.

 

Til Hi: du må bare si "ta ansvar for barnet ditt, eller endre på samværsavtalen".

 

Mulig det er skolestart for yngste, men eldste har da gått på skolen tidligere uten at jeg har fått med meg hvor gammel han er. Egentlig trodde jeg begge gikk på skolen. Det var jo vanligvis far som hentet dem der før, var det ikke?

 

Du kan ikke forvente at alle husker, eller har lest alle gamle tråder. Du har tydligvis ikke fått med deg alt du heller.

 

Anonymous poster hash: baf53...439

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon. Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"? For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren? Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Når du har fulgt trådene, vet du at barnet har spesielle behov, og du vet også hvilken type "løsninger" far har foreslått før, f eks at hans nye dame og begge deres barn skal flytte inn SAMMEN med den eksisterende familien. Da vet du også at det ikke dreier seg om skolebytte, men om skolestart. Og så videre. Ikke vits i å begynne å diagnostisere Hi som vanskelig eller foreslå endringer på BUPs råd og veiledning. Å lese sånt får meg bare til å riste på hodet.Til Hi: du må bare si "ta ansvar for barnet ditt, eller endre på samværsavtalen".

Mulig det er skolestart for yngste, men eldste har da gått på skolen tidligere uten at jeg har fått med meg hvor gammel han er. Egentlig trodde jeg begge gikk på skolen. Det var jo vanligvis far som hentet dem der før, var det ikke? Du kan ikke forvente at alle husker, eller har lest alle gamle tråder. Du har tydligvis ikke fått med deg alt du heller. Anonymous poster hash: baf53...439

Og nettopp derfor kjefter jeg ikke opp HI. Regner med at det er gode grunner til at barnet skal hentes på skolen og verken være på SFO eller hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg heiet på deg i begynnelsen og fikk sympati for deg. Men nå begynner jeg å irritere meg grønn over deg. Du vil jo ikke samarbeide en plass. For meg virker det som du vil ta hevn på han for det han gjorde mot deg. Dere er like ille begge to

 

Anonymous poster hash: b2879...f65

[Anonym bruker]

Jeg heiet på deg i begynnelsen og fikk sympati for deg. Men nå begynner jeg å irritere meg grønn over deg. Du vil jo ikke samarbeide en plass. For meg virker det som du vil ta hevn på han for det han gjorde mot deg. Dere er like ille begge to

 

Anonymous poster hash: b2879...f65

Hevn driver jeg ikke med. Jeg samarbeider selvsagt , men fokus er på hva som er best for barna og ikke hva som er enklest

 

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Gjest Antarctica]

 

Jeg heiet på deg i begynnelsen og fikk sympati for deg. Men nå begynner jeg å irritere meg grønn over deg. Du vil jo ikke samarbeide en plass. For meg virker det som du vil ta hevn på han for det han gjorde mot deg. Dere er like ille begge toAnonymous poster hash: b2879...f65

Hevn driver jeg ikke med. Jeg samarbeider selvsagt , men fokus er på hva som er best for barna og ikke hva som er enklest Anonymous poster hash: 0f251...026

Å lage en avtale - og deretter å holde den - er grunnstammen i alt samarbeid.

[Anonym bruker]

Hehe herregud kverulerende kvinnfolk. Dere fortsetter å holde med drittmannen... Si meg kjenner dere han personlig eller, er dere eller kjenner dere den nye dama hans. Helt fjernt dere forstetter å støtte den ego fyren.

 

Anonymous poster hash: 1bb19...bf6

[Anonym bruker]

Her skal mor få litt støtte fra meg: jeg jobber mye med voksne i samlivsbrudd og ser altfor ofte at den ene parten må strekke seg langt for at den andre skal få en lettest mulig hverdag. Det blir ofte skjevfordelt: her vil far ha utvidet samvær, så enden på visa er at mor må være tilgjengelig for gutten (på fars premisser) for at samværet skal skje. Med andre ord: hun skal lette hans hverdag. Hun må legge livet rundt gutten, og far trenger ikke tilrettelegge noe. Om hun ikke gjør det er hun tverr og  få beskjed om at hun må svelge kameler og gjøre det som er det beste for barnet. Far trenger ikke gjøre det som er det beste for barnet, men for seg selv.

 

Om han er i den situasjonen at hans arbeid ikke tillater at han drar tidligere fra jobb et par dager i uka har han i realiteten to valg:

1) bytte jobb

2) ha en alternativ samværsordning som faktisk fungerer.

 

Han er en voksen mann og far og får ta det ansvaret det da innebærer. De har en avtale om samvær. Så lenge mor overholder denne er det fars ansvar og muliggjøre at samværet følges i henhold til avtalen. Jeg synes ikke HI er vanskelig.

 

Altfor mye ansvar for barnets beste faller ofte på den ene parten, og det er heller ikke gunstig. Altfor mange foreldre som vil være det på papiret, men ikke vil ta ansvar for at kabalen skal gå opp. Da er det forventet at andre skal feie inn å ordne opp slik at de får det som de vil!

Anonymous poster hash: 346be...e63

[SmellyCat]

 

Her skal mor få litt støtte fra meg: jeg jobber mye med voksne i samlivsbrudd og ser altfor ofte at den ene parten må strekke seg langt for at den andre skal få en lettest mulig hverdag. Det blir ofte skjevfordelt: her vil far ha utvidet samvær, så enden på visa er at mor må være tilgjengelig for gutten (på fars premisser) for at samværet skal skje. Med andre ord: hun skal lette hans hverdag. Hun må legge livet rundt gutten, og far trenger ikke tilrettelegge noe. Om hun ikke gjør det er hun tverr og få beskjed om at hun må svelge kameler og gjøre det som er det beste for barnet. Far trenger ikke gjøre det som er det beste for barnet, men for seg selv.

 

Om han er i den situasjonen at hans arbeid ikke tillater at han drar tidligere fra jobb et par dager i uka har han i realiteten to valg:

1) bytte jobb

2) ha en alternativ samværsordning som faktisk fungerer.

 

Han er en voksen mann og far og får ta det ansvaret det da innebærer. De har en avtale om samvær. Så lenge mor overholder denne er det fars ansvar og muliggjøre at samværet følges i henhold til avtalen. Jeg synes ikke HI er vanskelig.

 

Altfor mye ansvar for barnets beste faller ofte på den ene parten, og det er heller ikke gunstig. Altfor mange foreldre som vil være det på papiret, men ikke vil ta ansvar for at kabalen skal gå opp. Da er det forventet at andre skal feie inn å ordne opp slik at de får det som de vil!

 

Anonymous poster hash: 346be...e63

Enig i dette.

[Anonym bruker]

 

Jeg heiet på deg i begynnelsen og fikk sympati for deg. Men nå begynner jeg å irritere meg grønn over deg. Du vil jo ikke samarbeide en plass. For meg virker det som du vil ta hevn på han for det han gjorde mot deg. Dere er like ille begge to

 

Anonymous poster hash: b2879...f65

Hevn driver jeg ikke med. Jeg samarbeider selvsagt , men fokus er på hva som er best for barna og ikke hva som er enklest

 

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Men er det best for barna å endre samværsavtalem fordi du ikke vil ha barna hjem etter skolen på torsdager? Vi er mange som gjør det slik, men dette er selvfølgelig ikke noe du kan gjøre. Det er ikke snakk om hva du kan kreve, det er snakk om at barna skal ha det best mulig og se sine foreldre så mye som mulig.

 

Anonymous poster hash: 1c6c9...66c

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg heiet på deg i begynnelsen og fikk sympati for deg. Men nå begynner jeg å irritere meg grønn over deg. Du vil jo ikke samarbeide en plass. For meg virker det som du vil ta hevn på han for det han gjorde mot deg. Dere er like ille begge toAnonymous poster hash: b2879...f65

Hevn driver jeg ikke med. Jeg samarbeider selvsagt , men fokus er på hva som er best for barna og ikke hva som er enklest Anonymous poster hash: 0f251...026

Men er det best for barna å endre samværsavtalem fordi du ikke vil ha barna hjem etter skolen på torsdager? Vi er mange som gjør det slik, men dette er selvfølgelig ikke noe du kan gjøre. Det er ikke snakk om hva du kan kreve, det er snakk om at barna skal ha det best mulig og se sine foreldre så mye som mulig. Anonymous poster hash: 1c6c9...66c

Det er jo sånn avtalen er fra før av. Endringen er det faren som ønsker, slik jeg leser HI?

[Anonym bruker]

Vi har en avtale vi begge var enig om. Nå vil far at jeg skal stille opp i hans samværtid for at hans kabal skal gå opp. Jeg mener at hvis ikke han klarer å få sin kabal til å gå opp må han ha mindre samvær. Til opplysning har far en fleksibel jobb hvor han kan gå tidligere noen dager og jobbe mer andre dager. Jeg er jo ansvarlig for tiden jeg har barna, hvorfor gjelder andre regler for far?

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Anonym bruker]

Vi har en avtale vi begge var enig om. Nå vil far at jeg skal stille opp i hans samværtid for at hans kabal skal gå opp. Jeg mener at hvis ikke han klarer å få sin kabal til å gå opp må han ha mindre samvær. Til opplysning har far en fleksibel jobb hvor han kan gå tidligere noen dager og jobbe mer andre dager. Jeg er jo ansvarlig for tiden jeg har barna, hvorfor gjelder andre regler for far?

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg er enig med deg i at det er fars ansvar når han har samvær, men jeg mener også at det er fornuftig å forsøke å snakke med deg om hvorvidt dette kunne være en grei måte å gjøre det på. Han kan jo velge andre løsninger, som at hans nye kjæreste henter på skolen og barna er hos henne frem til far kommer, at barna likevell går på sfo eller andre løsninger.

 

En løsning er selvfølgelig at han har kortere samvær. For eksempel at han henter dem hos deg etter jobb fredag og du henter hos ham søndag kveld. Uansett er det viktig at dere snakker sammen og at du ikke setter deg direkte på bakbena når han kommer med et forslag. Selv om du ikke mener det er et godt forslag er det bedre at han spør deg enn at han bare regner med at du uansett ikke vil ha noe med guttene å gjøre når det er gas tid.

 

Anonymous poster hash: baf53...439

[Anonym bruker]

 

 

Vi har en avtale vi begge var enig om. Nå vil far at jeg skal stille opp i hans samværtid for at hans kabal skal gå opp. Jeg mener at hvis ikke han klarer å få sin kabal til å gå opp må han ha mindre samvær. Til opplysning har far en fleksibel jobb hvor han kan gå tidligere noen dager og jobbe mer andre dager. Jeg er jo ansvarlig for tiden jeg har barna, hvorfor gjelder andre regler for far?

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg er enig med deg i at det er fars ansvar når han har samvær, men jeg mener også at det er fornuftig å forsøke å snakke med deg om hvorvidt dette kunne være en grei måte å gjøre det på. Han kan jo velge andre løsninger, som at hans nye kjæreste henter på skolen og barna er hos henne frem til far kommer, at barna likevell går på sfo eller andre løsninger.

 

En løsning er selvfølgelig at han har kortere samvær. For eksempel at han henter dem hos deg etter jobb fredag og du henter hos ham søndag kveld. Uansett er det viktig at dere snakker sammen og at du ikke setter deg direkte på bakbena når han kommer med et forslag. Selv om du ikke mener det er et godt forslag er det bedre at han spør deg enn at han bare regner med at du uansett ikke vil ha noe med guttene å gjøre når det er gas tid.

 

Anonymous poster hash: baf53...439

Hvordan han løser det er helt opp til han, om hans nye kjæreste gjør det, hans mor eller hvem han mener har mulighet til det og stoler på. Sfo er vi enige om ikke er en løsning . Så lenge han har en løsning er jeg uansett fornøyd. Litt av poenget er at han forventer jeg stiller opp , og plutselig skal han bruke mot meg at jeg ikke samarbeider. Han har bare bestemt at slik skal det være. Da er det jammen ikke lett å samarbeide .

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Gjest Antarctica]

 

 

Vi har en avtale vi begge var enig om. Nå vil far at jeg skal stille opp i hans samværtid for at hans kabal skal gå opp. Jeg mener at hvis ikke han klarer å få sin kabal til å gå opp må han ha mindre samvær. Til opplysning har far en fleksibel jobb hvor han kan gå tidligere noen dager og jobbe mer andre dager. Jeg er jo ansvarlig for tiden jeg har barna, hvorfor gjelder andre regler for far?Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg er enig med deg i at det er fars ansvar når han har samvær, men jeg mener også at det er fornuftig å forsøke å snakke med deg om hvorvidt dette kunne være en grei måte å gjøre det på. Han kan jo velge andre løsninger, som at hans nye kjæreste henter på skolen og barna er hos henne frem til far kommer, at barna likevell går på sfo eller andre løsninger.

En løsning er selvfølgelig at han har kortere samvær. For eksempel at han henter dem hos deg etter jobb fredag og du henter hos ham søndag kveld. Uansett er det viktig at dere snakker sammen og at du ikke setter deg direkte på bakbena når han kommer med et forslag. Selv om du ikke mener det er et godt forslag er det bedre at han spør deg enn at han bare regner med at du uansett ikke vil ha noe med guttene å gjøre når det er gas tid.Anonymous poster hash: baf53...439

Hvordan han løser det er helt opp til han, om hans nye kjæreste gjør det, hans mor eller hvem han mener har mulighet til det og stoler på. Sfo er vi enige om ikke er en løsning . Så lenge han har en løsning er jeg uansett fornøyd. Litt av poenget er at han forventer jeg stiller opp , og plutselig skal han bruke mot meg at jeg ikke samarbeider. Han har bare bestemt at slik skal det være. Da er det jammen ikke lett å samarbeide . Anonymous poster hash: 0f251...026

Da er det jo han selv som ikke er enig i den avtalen han har inngått... Før den i det hele tatt har trådt i kraft. Huff.

[Anonym bruker]

 

Her skal mor få litt støtte fra meg: jeg jobber mye med voksne i samlivsbrudd og ser altfor ofte at den ene parten må strekke seg langt for at den andre skal få en lettest mulig hverdag. Det blir ofte skjevfordelt: her vil far ha utvidet samvær, så enden på visa er at mor må være tilgjengelig for gutten (på fars premisser) for at samværet skal skje. Med andre ord: hun skal lette hans hverdag. Hun må legge livet rundt gutten, og far trenger ikke tilrettelegge noe. Om hun ikke gjør det er hun tverr og få beskjed om at hun må svelge kameler og gjøre det som er det beste for barnet. Far trenger ikke gjøre det som er det beste for barnet, men for seg selv.

 

Om han er i den situasjonen at hans arbeid ikke tillater at han drar tidligere fra jobb et par dager i uka har han i realiteten to valg:

1) bytte jobb

2) ha en alternativ samværsordning som faktisk fungerer.

 

Han er en voksen mann og far og får ta det ansvaret det da innebærer. De har en avtale om samvær. Så lenge mor overholder denne er det fars ansvar og muliggjøre at samværet følges i henhold til avtalen. Jeg synes ikke HI er vanskelig.

 

Altfor mye ansvar for barnets beste faller ofte på den ene parten, og det er heller ikke gunstig. Altfor mange foreldre som vil være det på papiret, men ikke vil ta ansvar for at kabalen skal gå opp. Da er det forventet at andre skal feie inn å ordne opp slik at de får det som de vil!

 

Anonymous poster hash: 346be...e63

Så når mor velger å flytte slik at det ikke er mulig for barna å komme seg hjem til far på egenhånd, så er det far som stikker kjepper i hjulene for mor? Logisk....

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det du som har valgt å flytte og du som har valgt å flytte så langt unna at han ikke kan gå til far. Her må du ta ansvar. Du kan ikke legge alt på far hele tiden slik du gjør. Betal taxi til og fra da. Er ikke verre enn det. Eller ha SFO. Aldri hørt at det er anbefalt å ikke ha SFO. Og slik du overkjører far led å bestemme alt er usmakelig rett og slett.

 

Tror jaggu du er et lite troll

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Men altså.... Her ønsker far seg mer samvær... Minst 50prosent. Det går ikke med barnets skole og hans jobb... Når han sliter med annenhver torsdag til mandag... Da kan det da ikke være min feil? Jeg valgte å dra hit fordi barnet har en bedre skolehverdag her og ett tettere opplegg. At noen ikke har hørt om at ikke Sfo anbefalles... Vel vel... Far er og enig i at barnet ikke skal på Sfo .

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Det er jo ikke noe i dette som er din feil er det vel? Totalt uskyldig og har oppført deg eksemplarisk i det hele?

 

Du oppfører deg litt som en 5 åring som ikke får viljen sin og setter seg ned og griner fordi mor alltid vet best og far er udugelig.

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ingen oppfører seg eksemplarisk i ett brudd. Heller ikke jeg. Poenget er at vi begge må ta hensyn til barnets behov og utfordringer, like mye jeg som far. Klarer ikke jeg å få min kabal til å gå opp, må avtale endres og på samme måte for far...

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Men du tar jo ikke hensyn til barnets beste. Barnet tåler ikke/takler ikke overganger, og du flytter fra alle venner og den vante skolen og slenger han inn et nytt sted og i tillegg får han ikke gå på SFO så han kan få ha litt "fritid" med de nye venne sine?

 

Så mye tull det har vært med dere... Hadde jeg kjent dere og visst alt du har skrevet her, hadde jeg for lengst meldt min bekymrkng for barna til barnevernet. Denne drakampen om hvem av dere som skal bestemme mest må være uutholdelig for barna dere har

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du leser det du vil lese du? Altså... Dette er en bedre skole hvor de har mer kompetanse på hans utfordringer. Ang Sfo: her vil ikke barnet og vi er anbefalt av tidligere skole samt fagfolk som kan hans diagnose at det ikke er til barnets beste å gå på Sfo. Her er faktisk jeg og far enige! Noen ganger er ett miljøskifte det beste for ett barn, det var det for mine barn!

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg leser det du skriver jeg. Jeg har selv vært igjennom et merkelig og vanskelig brudd, men ikke en gang har jeg vært så tverr som deg og ikke en gang har brukt barnet mitt og diagnosen som unnskyldning for å få det som jeg vil. Ikke en fang har jeg brukt noen av barna mot far selv om han stakk av og ikke ga lyd fra seg i 10 mnd så har jeg aldri nektet barna det samværet de trenger og den faren de trenger.

 

Jeg forstår at det er vanskelig og tøft og alt det, men se det fra barnets behov i stedet for fra barnets diagnose, så tror jeg det blir lettere for deg. Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt.

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ok, nå legger vi diskusjon mellom meg og deg død. Gidder ikke forklare eller diskutere mer når du ikke vet vår historie. Vi får være enige om å være uenige

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Selvfølgelig vil du legge den død. Jeg har lest alle innleggene dine og du legger alt du ikke kan besvare dødt.

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31