Gå til innhold

2 fine fødsler


Bilingüe

Anbefalte innlegg

Hei! Ser at noen etterlyser flere fødselshistorier. Jeg har et par på lager:

 

~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x

 

Nr. 1: Jeg våknet om natta og hørte et lite "knepp". Jeg hadde lest om at det kunne være at vannet gikk, så jeg spratt opp av senga, og jammen meg var det ikke vannet! Det kom sånn litt og litt, så jeg satt litt på do, gikk inn i dusjen og vrikka litt på hoftene for å få ut litt. Etter 1 time kom riene, og de var ikke så verst. Ringte med føden, og avtalte å komme etter 8 om morran, siden vannet hadde gått.

 

Vi kom oss avgårde litt seinere (vasket litt klær, spiste frokost, dusjet, pakket osv). Vi troppet opp med fødebag og alt, med rier som kom hvert 3. minutt (som den gangen var "regelen" for når man skal møte på sykehuset). Ble lagt med sånn måling over magen, som registrerte rier og bevegelser tror jeg, eller var det hjertelyd? Måtte krangle meg til undersøkelse nedentil, da de ville sende oss hjem (jeg ga ikke uttrykk for smerte, siden det strengt tatt ikke gjorde spesielt vondt). Tror jeg hadde ikke-flat mormunn og 1 eller 2 cm åpning.  Vi fikk kranglet oss til å sette igjen fødebagen og ta oss en gåtur i det fine været, for vi ville ikke reise hjem igjen. Spurte "når skal vi komme tilbake da da, hvis riene er så tette nå?". Fikk svar "når det gjør mer vondt". Jeg lurte på hvor vondt det skulle gjøre, og fikk til svar "vondt nok!".

 

Vi kom oss ikke lenger enn ut på gangen. Hadde jo rier i ett sett. Der ble vi sittende på en benk en times tid. Riene ble vondere, ja, men ikke voldsomt. Men jeg ble litt fortvila, for jeg tenkte at hvis jeg ikke engang var i aktiv fødsel enda, hvor vondt skulle det bli da?? Vi bestemte etter altså en times tid at nå var det "vondt nok", og mens mannen min fikk tak i noen var jeg på do. Jeg var løs i magen og det virka som kroppen "tømte seg". Jeg kom ut fra do, og vi hadde blitt henvist et undersøkelsesrom igjen. På vei bortover gangen måtte jeg stadig ned på huk ved hver ri, som nå kom ofte, og møtte ei sjukepleier som sa "men du skal jo føde!", så ble jeg sendt til ei fødestue.

 

Der skifta jeg til lekkert sykehustøy og ble undersøkt. Var 6 cm. Det var jo positivt -det hadde gått framover! Ble nærmest presset til lystgass, selv om jeg ikke følte behov og ikke ønsket. Syns det bare var ekkelt. Noen rier senere følte jeg plutselig en slags krampe i ryggen, og fikk mannen til å hente jordmor. Hun lurte på om det var trykketrang, men jeg var usikker. Helt til neste rie -det var helt rart, jeg bare MÅTTE trykke! Sammenligner med når man bare MÅ kaste opp, noe kroppen bare gjør helt av seg selv. Festlig! Jeg var heldigvis helt åpen, og begynte siste fase :)

 

Pressriene var bare deilige i forhold til de andre. Dvs. kroppen ønsket å trykke, jeg trykka, ikke smerter eller ubehag :) Det som var dumt, var at jeg ikke stolte på jordmor. Jeg sa at jeg var redd for å revne. Mamma hadde revnet mye med førstemann, for han kom så fort. Hun sa jeg bare kunne ta det med ro altså. Det tok jo sin tid, for jeg presset jo bare forsiktig. Til slutt var hodet kommet ned, men han gikk fram og tilbake mellom hver ri. Pressriene avtok, og de ville komme med drypp. Jeg sa ikke søren, og pressa det jeg var god til. Da kom han :) Gullklump nr 1 :) 10 timer etter vannet gikk :) 37,5 uker tror jeg jeg var.

 

Jeg hørte i ettertid at "forsiktig trykking" tidlig i forløpet ikke hadde hensikt, da man revner "ved utgangen", og det er der man må være forsiktig, ikke "lenger oppe". Jeg revnet heldigvis ikke, men fikk 3 såkalte "pyntesting".

 

~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x

 

Nr 2: Ei venninne hadde nylig født nr 2, og det hadde gått veldig fort. Vi var på besøk en lørdag, og vi satt i sofaen rundt kl 18 og tulla med at jeg fortsatt kunne føde den dagen. (Jeg var nå 38 uker på vei, og hadde altså "gått forbi" storebror. Vi var også 2 dager før bursdagen til storebror: stor spenning!) Vi dro hjem og la storebror. Jeg satt i sofaen og skrudde på TV'en da mannen kom ut fra rommet til storebror, og jaggu sa det "knepp"! Jeg reiste meg fort opp, "shit!", og føyk inn på badet. Vannet kom omtrent som sist, litt og litt ettersom jeg bevegde meg mellom do og dusj. Vi sa fra til barnevakta, så de kunne gjøre seg klar til overnatting først som sist.

 

Akkurat som sist, begynte riene forsiktig 1 time etter vannet gikk. Jeg holdt meg mye på badet, siden det kom litt vann stadig vekk. Men jeg syns det gikk treigt (jeg hadde jo ventet meg superfart med nr 2!), så jeg putta et håndkle mellom beina og gikk opp og ned litt trapper i blokka der vi bodde. Barnevakta hadde jo kommet, ikke noe vits i å drøye'n!

 

Riene var ikke helt hvert 3. minutt, de var nesten litt uregelmessige, noen ganger 3 min, noen ganger 5 min osv. Men vi bestemte oss for å dra til føden allikevel. Det var begynt å bli kvelden, vi måtte finne taxi osv. Vi kom til føden (kun 5 min kjøretur..), og jeg gikk på do mens vi venta på jordmor. Da føltes det som helt på slutten forrige gang, og magen var løs -hadde egentlig lyst til å bli værende på do.

 

Vi ble tatt imot av ei super jordmor og vist inn til fødestua. Jeg gikk på do imens hun fant fram "sykehustøyet", og hun spurte hvordan riene var. Jeg svarte at det kjentes igrunn ut som om jeg hadde rier omtrent hele tia. Da fikk hun det travelt med å få meg ut fra doen, for hun ville ikke ha fødsel i do! Vi fant ut at vi antakelig ikke fikk tid til å fylle opp bassenget, så det ble ikke vannfødsel slik jeg hadde håpet litt på. Jeg gikk litt rundt og prøvde å sette meg i forskjellige stillinger som hun foreslo, men likte meg best på ryggen (som sist). Det var litt ekkelt, for jeg følte at jeg kom til å bæsje (siden jeg ikke fikk gjort meg ferdig på do), og prøvde å holde igjen. Alt gikk igrunn veldig fort. Følte ikke jeg hadde noen pressrier engang, alt var bare ganske intenst på slutten. Hun sjekket meg en gang, da jeg hadde lagt meg ned, og da var jeg kanskje 8-9 cm. Husker ikke hvordan vi kom fram til at jeg skulle få han ut, tror det bare skjedde. Ikke vits i å sjekke noe åpning -hun så vel hodet! :)

 

Gullklump 2 sklei rett ut på et par pressinger (vil ikke engang kalle det pressrier) 4 timer etter vannet gikk! Tolv minutter etter midnatt, altså dagen før storebrors bursdag ;) Vel, vil ikke kalle det "pressinger" heller. Jeg hadde fortalt jordmor om pressingen forrige gang, og frykten for å revne. Hun var veldig flink og snakket meg gjennom det, lot meg ikke presse, bare lot knøttet skli nedover sjøl, og hun passet på at han gikk kontrollert gjennom "utgangen" :D Ikke ei rift!

 

Da han var ute, gikk hun ut for å skrive meg inn. Det hadde hun nemlig ikke hatt tid til da vi kom :)

 

~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x~x

 

Barsel: Med førstemann var alt litt rart etterpå, og da det var vaktskifte ca 4 timer etter han var ute spurte den koselige svenske jordmora som skulle flytte oss over på barsel om vi hadde lagt ham til brystet. Det hadde vi ikke (altså, jeg hadde holdt ham, men ikke lagt ham til puppen. Ingen sa noe om det, og hva visste vel jeg?). Det endte med at hun presset ut litt melk på ei teskje, som hun ga til knøttet før vi flyttet. Det måtte visst skje før barsel. Han sleit med å suge ordentlig, og det tok et par uker før han tok puppen ordentlig (men han sugde fortsatt feil, så jeg ble veldig sår), så jeg pumpa og mannen koppmata. Etter en måned turte vi å gå ut, for da klarte vi ammingen uten hjelpemidler :) Fikk god hjelp og oppfølging av ammehjelpa på sykehuset. (Det gikk å amme noen ganger i løpet av den første måneden altså, men det var ikke normalen.)

 

Med nr to la vi han til brystet (altså puppen) med en gang, og han sugde som bare det. All amming helt problemfritt. Men så hadde jo han vært inni magen noen dager ekstra, og kanskje gjort seg sterkere? Men med nr to hadde vi et "grusomt" barselopphold, på ei hard ekkel seng med ei pute som kjentes mer som ei fillerye, og de utvendige persiennene (som var eneste solskjerming) virka ikke, så vi fikk sola inn helt fra kl 3 på natta (midtsommer i Trøndelag...). Jeg hadde også så vondt i ryggen/rumpa at jeg nesten ikke klarte å gå, og det på en måneds tid. Skylder litt av det på knipinga i frykten for å bæsje under fødsel... Og litt på at jeg dagen etter kjente som om magen "dro" litt i musklene bak i ryggen da jeg gikk.

 

Så denne gangen skal jeg kjøpe noe slags magebelte, for å holde ting litt på plass etterpå :) Så vil jeg også prøve å få unna litt klyx med EN gang jeg kjenner symptomer på fødsel, for å slippe stress med frykt for bæsjing under fødsel. Er spent på hvordan tredje fødsel forløper, for mange sier at tredjemann er en luring ;) Men uansett så gleder jeg meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Så fine fødselshistorier.

 

Jeg var også spent på nr tre, i og med at de sier tredjemann er en luring. Min nr tre kom til termin i motsetning til de to andre og omtrent like kjapt som nr to. Dvs styrtfødsel.

Kan bare takke meg selv for at jeg føder på sykehuset, følg egen intuisjon. Det vil kanskje gå kjapt med din nr tre også når det gikk radig sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Ååå det var nesten som å lese om min egen første fødsel, vannet gikk ett døgn før termin kl. 05.00 og hun var ute 10.15 :) vannet-toalettet(diaré-ish) rier, epidural, ett par trykk og der var hun <3 Nå sitter jeg her 5år senere med ett døgn til termin og er såååå spent på hvordan det vil gå denne gangen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...