Jeg kommer til å invitere 11 av 13 gutter i klassen i bursdag

[Anonym bruker]

Du gjør helt rett HI!

 

Anonym poster: e71a7a7373b40b37062d16db8089c992

[Heihånåerdetjuligjen]

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Gjesp. Naiv much?

 

Anonym poster: 1bd46005eb4b9c184d83a12f5b202b8f

 

 

Ja, jeg er kanskje det. Men da har jeg ivertfall gjort ett forsøk på å BEDRE situasjonen i stedenfor å gjøre den tusen ganger verre...

 

Jeg blir veldig engasjert i denne saken, for jeg er nesten helt sikker på at denne løsningen er den verste å velge HI... Og dessuten; er det ikke bedre at disse to mobberne heller blir invitert hjem til dere så du da faktisk kan se med dine egne øyne hva din sønn gjennomgår hver dag?? Nei, du lukker heller øynene dine og synes at det er greit at sønnen din skånes denne ene dagen, men du vet faktisk ikke hvordan han vil komme til å ha det de resterende dagene han er på skolen, og blir mobbet, og da er faktisk ikke en gang du der for å se hva som skjer eller for å gripe inn....

 

Men samme det for meg egentlig.. Din sønn, ditt liv, ditt hus osv.... Jeg melder meg ut av denne diskusjonen.

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Du tror vel ikke at 8-åringer har så lite vett at de mobber sønnen hennes rett foran øynene på henne?? Skal hun fotfølge disse to drittungene gjennom hele selskapet da?

 

Uansett er jo hovedsaken at gutten må få lov til å slippe disse to. Det er HANS dag, og ingen andre som står i sentrum da.

[Anonym bruker]

HI: Jeg kan ikke se at du har svart konkret på spørsmålet om du har vurdert å kontakte foreldrene og si at du ikke ber barna deres i bursdagen med mindre foreldrene blir med følger med enda? Det kunne jo vært en veldig "oppdragende" konsekvens for både barna selv og deres foreldre? Sannsynligvis vil det ende med at de ikke kommer, men da har du i hvert fall fått foreldrene til å forstå at barna deres har et problem!

 

Jeg er også en av dem som mener at på sikt så skader slike holdninger både klassemiljøet (som barna skal være del av i minst 5 ÅR til!) og kanskje også sønnen din på sikt. Det å være "bøllen" og den slemme i klassen har en tendens til å være en selvforsterkende vond sirkel. "ALLE er enige om at Jon er slem, altså! Og mamma og pappa sier at vi ikke trenger å være sammen med han fordi han ikke kan oppføre seg. Og det har han sikkert lært av de håpløse foreldrene sine, for det sa mamma til pappa!" Så dermed blir Jon holdt enda mer utenfor, og lærer ikke å leke med andre. Han tar igjen med å være enda tøffere og mer bøllete, og så blir det enda verre, osv osv.

 

Men nå virker det som om dere allerede har et problem i klassen da, ettersom disse barna heller ikke ber din sønn i bursdager. Hvorfor har dere ikke innført felles kjøreregler for dette i foreldremøter allerede fra første klasse?

 

Er du forresten sikker på at det ER så ille som sønnen din sier? Noen foreldre stoler alt for mye på barna sine, og mister helt evnen til rasjonell tenkning. Blir "løvemamma" og "curlingforeldre" straks noe går barnet i mot. Og noen barn liker å blåse opp drama og få medlidenhet... Jeg har selv et barn som liker å leke drama queen og kommer gråtende hjem fra skolen i blant, med store dramatiske historier om erting, knuffing, urettferdighet og skumle klassekamerater som ALLTID er slemme. Når jeg har nøstet litt i saken, snakket med andre barn som var vitner, stilt mitt EGET barn kritiske spørsmål, og gjerne også snakket med læreren, så viser det seg å være bare småting. Og mitt barn var like delaktig i at det ble krangling og uvennskap som de "slemme". For nei, barnet mitt er heller ingen uskyldig engel. De færreste er det. Og jeg har også lært at disse barna stort sett leker flott sammen til vanlig. Det har selv barnet mitt måtte innrømme.

 

Hadde jeg vært en mamma som liker å "skjerme barnet mitt best mulig" (som du) ville jeg vel blåst meg opp og kalt inn til møter angående mobbingen, ringt og klaget til de andre barnas foreldre, osv osv. Og etterpå vært mektig irritert over at ingen ser ut til å forstå problemet. Jeg skjermer ikke. Jeg oppfordrer til å løse konfliktene selv. Å lære å omgås selv om de er forskjellige eller uenige om ting. Ikke fly til voksne og sladre hele tida. Det fungerer for oss!

 

Anonym poster: d69b154acc642b26904125b3493e4b69

 

Om du hadde giddet å lese litt nedover tråden før du gjør antagelser, så ville du sett at vi har vært på møte om dette på skolen ørten ganger. Ungene driter i det og foreldrene deres likeså. Dette er et alvorlig problem og ikke et scenario jeg har laget i hodet mitt.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

[Anonym bruker]

Hvorfor i himmelens navn er dere så hinsides opptatt av at disse barna på død og liv bør få komme i denne fødselsdagen????

 

Han blir ikke engang invitert i bøllenes bursdag.

 

Selvfølgelig er det greit å utelate i denne situasjonen. I en klassefest eller på andre klasseaktiviteter arrangert privat - nei, men i fødselsdag - ja!

 

Det finnes ingen grunn til at denne 8åringen skal måtte forholde seg til mobberne sine på sin egen dag. Det er ikke moren til denne 8åringen sin å løse alle konflikter og avdekke dårlige forhold hjemme.

 

Dessuten så er det flere som sier at disse guttene heeelt sikkert kommer til å oppføre seg dersom man gir en advarsel på forhånd og "truer" med hjemsendelse. Det er da ikke problemet. De kommer nok til å oppføre seg som små engler, men bursdagsgutten må fremdeles forholde seg til dem og stemningen vil sikkert bli trykket. Han vil sikkert ikke klare å kose seg skikkelig fordi han vil være redd for at disse guttene skal ødelegge.

 

Hva med å la barna sine ha medbestemmelse når det gjelder dem selv? Hva med å la barna få ha en eneste bekymringsfri dag? Sin egen dag?

 

En annen ting flere er opptatt av er at dette kan skade klassemiljøet ytterligere. Denne ene dagen? Why? Mobberne utelater jo selv? Hi kan ikke redde verden alene. Og i noen tilfeller er man bare nødt til å skjerme sine egne og sørge for en bekymringsfri og festlig dag uten at verden smuldrer opp av den grunn. Fornuftig og politisk korrekt kan hun være dagen etter.

 

 

Anonym poster: b49ee048041f9d9ae5cac911fd56d8e7

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Gjesp. Naiv much?

 

Anonym poster: 1bd46005eb4b9c184d83a12f5b202b8f

 

 

Ja, jeg er kanskje det. Men da har jeg ivertfall gjort ett forsøk på å BEDRE situasjonen i stedenfor å gjøre den tusen ganger verre...

 

Jeg blir veldig engasjert i denne saken, for jeg er nesten helt sikker på at denne løsningen er den verste å velge HI... Og dessuten; er det ikke bedre at disse to mobberne heller blir invitert hjem til dere så du da faktisk kan se med dine egne øyne hva din sønn gjennomgår hver dag?? Nei, du lukker heller øynene dine og synes at det er greit at sønnen din skånes denne ene dagen, men du vet faktisk ikke hvordan han vil komme til å ha det de resterende dagene han er på skolen, og blir mobbet, og da er faktisk ikke en gang du der for å se hva som skjer eller for å gripe inn....

 

Men samme det for meg egentlig.. Din sønn, ditt liv, ditt hus osv.... Jeg melder meg ut av denne diskusjonen.

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Hvorfor skal hun ha et ønske om å se hva sønnen gjennomgår? For et utrolig kvalmt ønske-ikke minst på dagen hans.. Uff, noen er bare rare.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Anonym bruker]

Alt barn skal måtte finne seg i bare fordi de er barn... Hvis noen trakasserer meg, så kommer jeg til å anmelde dem, ikke invitere dem hjem til meg. Jammen glad jeg er voksen.

 

Anonym poster: a416740d3331d5c9f9bf97d8a8364462

[Isola&Lille+julegave]

Jeg syns det er rett og rimelig at disse mobberne ikke blir invitert! Hvorfor skal man ta hensyn til de?!?!! "Stakkars mobbere som oppfører seg så jævelig at de ikke er ønsket og blir invitert i bursdag..." Hva faen slags holdning er det?! Skikkelig misforstått snillisme! At deres oppførsel får null konsekvenser, hverken av egne foreldre, skole eller noen andre... DET er galskap!

Ønsker sønnen din en nydelig bursdag, uten at han trenger å bekymre seg for mobbing! Skulle faenmeg bare mangle!!

[Anonym bruker]

HI: Jeg kan ikke se at du har svart konkret på spørsmålet om du har vurdert å kontakte foreldrene og si at du ikke ber barna deres i bursdagen med mindre foreldrene blir med følger med enda? Det kunne jo vært en veldig "oppdragende" konsekvens for både barna selv og deres foreldre? Sannsynligvis vil det ende med at de ikke kommer, men da har du i hvert fall fått foreldrene til å forstå at barna deres har et problem!

 

Jeg er også en av dem som mener at på sikt så skader slike holdninger både klassemiljøet (som barna skal være del av i minst 5 ÅR til!) og kanskje også sønnen din på sikt. Det å være "bøllen" og den slemme i klassen har en tendens til å være en selvforsterkende vond sirkel. "ALLE er enige om at Jon er slem, altså! Og mamma og pappa sier at vi ikke trenger å være sammen med han fordi han ikke kan oppføre seg. Og det har han sikkert lært av de håpløse foreldrene sine, for det sa mamma til pappa!" Så dermed blir Jon holdt enda mer utenfor, og lærer ikke å leke med andre. Han tar igjen med å være enda tøffere og mer bøllete, og så blir det enda verre, osv osv.

 

Men nå virker det som om dere allerede har et problem i klassen da, ettersom disse barna heller ikke ber din sønn i bursdager. Hvorfor har dere ikke innført felles kjøreregler for dette i foreldremøter allerede fra første klasse?

 

Er du forresten sikker på at det ER så ille som sønnen din sier? Noen foreldre stoler alt for mye på barna sine, og mister helt evnen til rasjonell tenkning. Blir "løvemamma" og "curlingforeldre" straks noe går barnet i mot. Og noen barn liker å blåse opp drama og få medlidenhet... Jeg har selv et barn som liker å leke drama queen og kommer gråtende hjem fra skolen i blant, med store dramatiske historier om erting, knuffing, urettferdighet og skumle klassekamerater som ALLTID er slemme. Når jeg har nøstet litt i saken, snakket med andre barn som var vitner, stilt mitt EGET barn kritiske spørsmål, og gjerne også snakket med læreren, så viser det seg å være bare småting. Og mitt barn var like delaktig i at det ble krangling og uvennskap som de "slemme". For nei, barnet mitt er heller ingen uskyldig engel. De færreste er det. Og jeg har også lært at disse barna stort sett leker flott sammen til vanlig. Det har selv barnet mitt måtte innrømme.

 

Hadde jeg vært en mamma som liker å "skjerme barnet mitt best mulig" (som du) ville jeg vel blåst meg opp og kalt inn til møter angående mobbingen, ringt og klaget til de andre barnas foreldre, osv osv. Og etterpå vært mektig irritert over at ingen ser ut til å forstå problemet. Jeg skjermer ikke. Jeg oppfordrer til å løse konfliktene selv. Å lære å omgås selv om de er forskjellige eller uenige om ting. Ikke fly til voksne og sladre hele tida. Det fungerer for oss!

 

Anonym poster: d69b154acc642b26904125b3493e4b69

 

Så frekt og utrolig ekkelt å sette spørsmålstegn ved om sønnen hennes virkelig blir mobbet. At din jente er en drama queen og gråter over litt knuffing betyr ikke at andre barn utsettes for verre ting.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

HI: Jeg kan ikke se at du har svart konkret på spørsmålet om du har vurdert å kontakte foreldrene og si at du ikke ber barna deres i bursdagen med mindre foreldrene blir med følger med enda? Det kunne jo vært en veldig "oppdragende" konsekvens for både barna selv og deres foreldre? Sannsynligvis vil det ende med at de ikke kommer, men da har du i hvert fall fått foreldrene til å forstå at barna deres har et problem!

 

Jeg er også en av dem som mener at på sikt så skader slike holdninger både klassemiljøet (som barna skal være del av i minst 5 ÅR til!) og kanskje også sønnen din på sikt. Det å være "bøllen" og den slemme i klassen har en tendens til å være en selvforsterkende vond sirkel. "ALLE er enige om at Jon er slem, altså! Og mamma og pappa sier at vi ikke trenger å være sammen med han fordi han ikke kan oppføre seg. Og det har han sikkert lært av de håpløse foreldrene sine, for det sa mamma til pappa!" Så dermed blir Jon holdt enda mer utenfor, og lærer ikke å leke med andre. Han tar igjen med å være enda tøffere og mer bøllete, og så blir det enda verre, osv osv.

 

Men nå virker det som om dere allerede har et problem i klassen da, ettersom disse barna heller ikke ber din sønn i bursdager. Hvorfor har dere ikke innført felles kjøreregler for dette i foreldremøter allerede fra første klasse?

 

Er du forresten sikker på at det ER så ille som sønnen din sier? Noen foreldre stoler alt for mye på barna sine, og mister helt evnen til rasjonell tenkning. Blir "løvemamma" og "curlingforeldre" straks noe går barnet i mot. Og noen barn liker å blåse opp drama og få medlidenhet... Jeg har selv et barn som liker å leke drama queen og kommer gråtende hjem fra skolen i blant, med store dramatiske historier om erting, knuffing, urettferdighet og skumle klassekamerater som ALLTID er slemme. Når jeg har nøstet litt i saken, snakket med andre barn som var vitner, stilt mitt EGET barn kritiske spørsmål, og gjerne også snakket med læreren, så viser det seg å være bare småting. Og mitt barn var like delaktig i at det ble krangling og uvennskap som de "slemme". For nei, barnet mitt er heller ingen uskyldig engel. De færreste er det. Og jeg har også lært at disse barna stort sett leker flott sammen til vanlig. Det har selv barnet mitt måtte innrømme.

 

Hadde jeg vært en mamma som liker å "skjerme barnet mitt best mulig" (som du) ville jeg vel blåst meg opp og kalt inn til møter angående mobbingen, ringt og klaget til de andre barnas foreldre, osv osv. Og etterpå vært mektig irritert over at ingen ser ut til å forstå problemet. Jeg skjermer ikke. Jeg oppfordrer til å løse konfliktene selv. Å lære å omgås selv om de er forskjellige eller uenige om ting. Ikke fly til voksne og sladre hele tida. Det fungerer for oss!

 

Anonym poster: d69b154acc642b26904125b3493e4b69

 

Om du hadde giddet å lese litt nedover tråden før du gjør antagelser, så ville du sett at vi har vært på møte om dette på skolen ørten ganger. Ungene driter i det og foreldrene deres likeså. Dette er et alvorlig problem og ikke et scenario jeg har laget i hodet mitt.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

HI. jeg syns du skal kontakte barnevernet. Hadde jeg gjort tvert om mitt barn ble mobbet og ingenting førte frem. Du har også krav på å få lagt frem en plan fra skolen sin side om hvordan de skal gripe an saken.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Appelsindyret]

I utgangspunktet er jeg veldig imot det å ikke invitere hele gjengen, fordi det selvfølgelig er sårt for den som ikke får være med...

 

However... I denne situasjonen, hvis det er slik du forteller det... Så skjønner jeg det veldig godt! Sønnen din skal få være komfortabel og kose seg på denne dagen med vennene sine. Han skal ikke gå rundt å være nervøs hele dagen fordi mobberne hans er der.

 

Så her støtter jeg deg ( HVIS det er som du beskriver det altså )

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

"Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs."

 

VIRKELIG??

Trodde det skulle gå raskere. Denne gangen måtte det 5 sider til før det kom frem at det faktisk er mobberne det er synd på og de som bør skjermes.

 

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er helt greit.

 

Anonym poster: c014cdceddadb415801153d8d6f811d8

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Ay du syns det er greit å bli pisset på og etterpå be de i bursdagen er ditt PROBLEM! Det har ingenting med å utelate noe å gjøre, det har med vett å gjøre. Stemmer dette er du blitt så mobbet at du ikke eier selvrespekt.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Gjesp. Naiv much?

 

Anonym poster: 1bd46005eb4b9c184d83a12f5b202b8f

 

 

Ja, jeg er kanskje det. Men da har jeg ivertfall gjort ett forsøk på å BEDRE situasjonen i stedenfor å gjøre den tusen ganger verre...

 

Jeg blir veldig engasjert i denne saken, for jeg er nesten helt sikker på at denne løsningen er den verste å velge HI... Og dessuten; er det ikke bedre at disse to mobberne heller blir invitert hjem til dere så du da faktisk kan se med dine egne øyne hva din sønn gjennomgår hver dag?? Nei, du lukker heller øynene dine og synes at det er greit at sønnen din skånes denne ene dagen, men du vet faktisk ikke hvordan han vil komme til å ha det de resterende dagene han er på skolen, og blir mobbet, og da er faktisk ikke en gang du der for å se hva som skjer eller for å gripe inn....

 

Men samme det for meg egentlig.. Din sønn, ditt liv, ditt hus osv.... Jeg melder meg ut av denne diskusjonen.

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

tror du virkelig denne ene dagen blir avgjørende for resten av skoleårene hans? Hvorfor er du så himla opptatt av at denne ene dagen i barnets liv så bør han og moren være hobbypsykologer for å finne ut av hva, hvordan og hvorfor? Moren sier dette er et reelt problem, det har vært forsøkt løst ørten ganger men mobberne og deres foreldre gir blanke f. Mange andre dager kan brukes til kartlegging (for de som gidder etter flere forsøk) så hvorfor akkurat denne?? Det er ikke rart folk mobber når de konsekvensen er silkehansker og masse kake.

 

 

 

Anonym poster: b49ee048041f9d9ae5cac911fd56d8e7

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Du bør tenke på alle sammen. "Mobberene" er akkurat like mye verdt som din gutt, selv om du selvfølgelig har hovedansvar for ditt barn. At foreldrene i en klasse begynner med aktiv utestengelse av noen barn skaper bare dårligere og dårligere forhold mellom elevene.

 

Om du ikke vil ha disse guttene hos dere bør dere rett og slett ikke invitere til "stort" selskap. Gjør heller noe morsom med gutten og 2-3 gode venner. Da kan gutten få en fin dag uten at dere er med på å ødelegge miljøet i klassen ytterligere.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Du bør tenke på alle sammen. "Mobberene" er akkurat like mye verdt som din gutt, selv om du selvfølgelig har hovedansvar for ditt barn. At foreldrene i en klasse begynner med aktiv utestengelse av noen barn skaper bare dårligere og dårligere forhold mellom elevene.

 

Om du ikke vil ha disse guttene hos dere bør dere rett og slett ikke invitere til "stort" selskap. Gjør heller noe morsom med gutten og 2-3 gode venner. Da kan gutten få en fin dag uten at dere er med på å ødelegge miljøet i klassen ytterligere.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Enig!

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Du bør tenke på alle sammen. "Mobberene" er akkurat like mye verdt som din gutt, selv om du selvfølgelig har hovedansvar for ditt barn. At foreldrene i en klasse begynner med aktiv utestengelse av noen barn skaper bare dårligere og dårligere forhold mellom elevene.

 

Om du ikke vil ha disse guttene hos dere bør dere rett og slett ikke invitere til "stort" selskap. Gjør heller noe morsom med gutten og 2-3 gode venner. Da kan gutten få en fin dag uten at dere er med på å ødelegge miljøet i klassen ytterligere.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Sorry, men nei. Gutten min liker resten av gutten i klassen og vil invitere dem. Videre, inviterer vi ikke resten vil kanskje ikke min gutt bli invitert til dem. Så ved å skulle ta så innmari hensyn til de som plager min gutt, så skader jeg altså han ytterligere.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Du bør tenke på alle sammen. "Mobberene" er akkurat like mye verdt som din gutt, selv om du selvfølgelig har hovedansvar for ditt barn. At foreldrene i en klasse begynner med aktiv utestengelse av noen barn skaper bare dårligere og dårligere forhold mellom elevene.

 

Om du ikke vil ha disse guttene hos dere bør dere rett og slett ikke invitere til "stort" selskap. Gjør heller noe morsom med gutten og 2-3 gode venner. Da kan gutten få en fin dag uten at dere er med på å ødelegge miljøet i klassen ytterligere.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Du er virkelig skadet av all mobbingen og pissingen du har blitt utsatt for.

 

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Ay du syns det er greit å bli pisset på og etterpå be de i bursdagen er ditt PROBLEM! Det har ingenting med å utelate noe å gjøre, det har med vett å gjøre. Stemmer dette er du blitt så mobbet at du ikke eier selvrespekt.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Selvfølgelig var det ikke greit å bli banket opp, pisset på ol. Det jeg sier var at det var veldig mye bedre å oppleve fysisk misshandlin fra noen få men støtte av de mange, enn den følelsen jeg satt igjen med da flere av foreldrene i klassen fant ut at jeg var så "ekkel" og fra en familie de ikke ville omgås at jeg ikke fikk komme i selskaper, ikke fikk være med inn, ikke fikk dele rom med deres barn på skoletur osv. Det er den mobbingen som har satt spor, ikke det fysiske.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Elina]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg faktisk du tok skade av. Bare se hvor lite empatisk du er nå!

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Ay du syns det er greit å bli pisset på og etterpå be de i bursdagen er ditt PROBLEM! Det har ingenting med å utelate noe å gjøre, det har med vett å gjøre. Stemmer dette er du blitt så mobbet at du ikke eier selvrespekt.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Selvfølgelig var det ikke greit å bli banket opp, pisset på ol. Det jeg sier var at det var veldig mye bedre å oppleve fysisk misshandlin fra noen få men støtte av de mange, enn den følelsen jeg satt igjen med da flere av foreldrene i klassen fant ut at jeg var så "ekkel" og fra en familie de ikke ville omgås at jeg ikke fikk komme i selskaper, ikke fikk være med inn, ikke fikk dele rom med deres barn på skoletur osv. Det er den mobbingen som har satt spor, ikke det fysiske.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Men da ble du utestengt pga ting du ikke kunne kontrollere.Ikke fordi du behandlet andre stygt. Det er en stor forskjell.

Jeg støtter HI i denne saken, og jeg tro ærlig talt at mye mobbing hadde sluttet om alle som mobbet opplevde naturlige konsekvenser- som dette.

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[mamma til 4små]

Men det jeg ikke skjønner HI, og som du heller ikke svarer på : Hvorfor kan ikke du bare invitere alle guttene, også i plenum når alle har kommet si "Vi vil ikke ha noe erting/mobbing/slåssing her i bursdagen til ****', i så tilfelle må den som gjør noe sånt, dra hjem med en gang.." Da vil jo mobberne føle at det blir mer personling, og jeg kunne faktisk veddet penger på at de kom til å oppføre seg!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Fordi dette har pågått så lenge og vi har prøvd alt, men til ingen nytte. For meg handler dette ikke lenger om hvorvidt de KAN oppføre seg, det handler om at de for sønnen min er hans overgripere, hans mishandlere. Jeg bryr meg ikke om de kan oppføre seg i to timer fordi jeg står og følger dem med argusøyne. De har gjort sønnen min så mye vondt at jeg vil la han få slippe å ha dem der i utgangspunktet.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

 

Dersom læreren er innformert , er det satt inn hjelp i klassen ? psykisk helsetjeneste i kommunen kan gå inn i klassen og jobbe med klassemiljøet , sette fokus på mobbing og det å akseptere hverandre ,

Dersom lærar og skolen tar tak i dette kan dei hjelpe til med å snu den dårlige trenden med mobbing , grupper i klassen med positive opplevelser i lag pleier også å hjelpe.

Nytter ikkje å gi opp 8 åringer etter å snakke med foreldre og lærar , du må stå på krava dine , snakk med Rektor og KREV at dei tar tak i problemet og går inn i klassen med råd og veiledning.

[Anonym bruker]

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg faktisk du tok skade av. Bare se hvor lite empatisk du er nå!

At jeg tok skade av å bli holdt utenfor og nektet adgang av foreldrene til de i klassen, ja, til de grader. Det var grusomt. Den fysiske biten deromot var grei å komme over så lenge jeg hadde støtte fra andre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68