Gå til innhold
Anonym bruker

Litt uening om hvordan vi skal håndtere barna når de er uenig med oss

Anbefalte innlegg

Anonym bruker   5 331 027 innlegg
Anonym bruker

Jeg og bf er litt uenige når det kommer til situasjoner hvor barna slår seg vrang pga de er uenige med oss, har egne meninger osv. Det ender noen ganger opp i raserianfall og tårer. De er 5 og 8 år.

 

- Barnefar er den som er bestemt, sier klart fra om hvordan ting skal være, så skal det ikke være mer snakk om den saken (han liker ikke å dille med barna om ting). Jeg føler egentlig at dette gjør barna mer sinte og sure når situasjonen er over, fordi dem ikke er enig eller har fått et ordentlig svar på det dem egentlig vil.

 

- Jeg er den som tar det til side, lar det forklare situasjonen og lar dem fortelle det dem har på hjertet. Så prøver jeg å forklare og veilede hva dem kan gjøre i slike situasjoner. Jeg har egentlig troa på at de skal få snakke, og at ikke vi alltid skal bestemme og si at slik er det bare. De er små, uerfaren og er ikke like godt kjent med livet som vi er. De er usikre, og da tenker jeg at de trenger forklaring.

 

Grunnen til at jeg tar meg tid, er fordi moren min ikke gjorde det. Hun hadde litt lik oppdragelse som min mann, og det såret meg noen ganger. Jeg turte aldri å gå til henne om det var noe, for hun var en bestemt dame som ALLTID hadde svaret og tok avgjørelsene for meg.

Jeg likte ikke at hun gjorde det på denne måten, og føler at jeg vil la barna mine få en ordentlig forklaring, om dere forstår :)

 

Vet at det ikke finnes noen fasit, men hvordan håndterer dere slike situasjoner?

Jeg liker å prioritere barna, og ta meg tid til dem. Jeg vil ikke være en slik mor som bruker 10 sekunder på å løyse konflikter fordi jeg ikke orker krangling (noe min mor sa).

 

Håper noen skjønner hvor jeg vil :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker   5 331 027 innlegg
Anonym bruker

Noen ganger er det greit å være bestemt, men andre ganger tror jeg barna har behov for å snakke om problemer og hvorfor dem reagerer slik dem gjør. Det jeg opplever er at barna kan snurre meg lett rundt lillefingeren når dem kommer med argumenter, og da tror dem det hjelper å snakke om tingene for å få vilja si.

Noen ganger er det også greit at de får snakket seg til det, for det skal ikke alltid være vi som bestemmer. De må få en sjanse til å bestemme litt, eller komme med argumenter.

 

Jeg er litt for begge deler, og her kan jeg noen ganger være bestemt, mens andre ganger må jeg prate med dem. Det kommer veldig an på situasjonen som oppstår.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×