Anonym bruker Skrevet 29. april 2012 #1 Del Skrevet 29. april 2012 Vi har hatt våre oppturer og nedturer i forholdet, men aldri så ille nedtur som nå. Samboeren sjelte meg ut pga en fille ting her for en stund tilbake, ble såret men sa klart i fra at dette fikk han holde seg for godt til, og om han virkerlig mente dette, så fikk han flytte, eller be meg flytte. Han sa unskyld og gikk videre som ingenting hadde hendt. Selv sitter jeg igjen og føler meg fortsatt ikke ferdig med det hele, han kalte meg opp så det holdt. Prøvd å prate med han om det, men han sier dette er noe VI er ferdig med nå, så han ser ikke hvorfor jeg på død og liv må snakke om det igjen. Hvertfall, etter dette merker jeg at jeg distanserer meg mer og mer, nå har vi kommet til det punktet hvor vi ikke er intime lenger, og jeg drar ut kveldene mine så lenge som mulig, for å være sikker på at han sover når jeg legger meg. Merker jeg nesten blir uvell av å måtte dele seng med han. Samtidig er jeg livredd for å ende opp alene, uten han, for til tross for det hele, så elsker jeg han fortsatt. Vil ikke være foruten han :-/ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. april 2012 #2 Del Skrevet 29. april 2012 Familieterapi! Er kjærligheten og viljen der, så kan dette ordnes. Ring fvk i morgen. Lykke til =) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. april 2012 #3 Del Skrevet 30. april 2012 Kjente jeg ble sint når jeg leste innlegget, ikke så mye fordi han kalte deg ting selv om dette er helt uhørt og ikke noe man skal akseptere men fordi han mener at han kan si bare ordet unnskyld og så skal du glemme hele greia og akseptere det. Det er naturlig at den som blir kalt slike ting må få klarhet i hvorfor partneren kan si slik, det er sårende. Og forklaringer som jeg var sint er ikke godt nok, jeg ba en gang min ex holde kjeft i en krangel, da var jeg så sint at jeg trodde jeg skulle sprekke. Begge stoppet opp relativt sjokkert for hverken jeg eller han var typen til å heve stemmen eller si stygge ting. Så selv så sint jeg var da kunne det ikke falle meg inn kalle han for det ene eller andre for slike tanker hadde jeg ikke om han. Selv rundt og etter bruddet gjorde vi ikke dette.På lik linje sa hverken jeg eller han at vi skulle bryte før den siste dagen hvor jeg ba han reise. Vi visste begge at slike ting sier man kun når man virkelig mener det. Slik jeg tenker (og jeg sier ikke at det er slik bare at jeg tenker slik) så sier man ikke stygge ting om noen om man ikke først har tenkt de. For at jeg skal kalle noen en hore, stygg, drittsekk må jeg først ha tenkt at h*n er det også videre. Tanken må ha ligget der fra før av selv hvor sint jeg er. Så hvis partneren hadde sagt slike ting til meg hadde jeg ikke klart å gi slipp på det og ihvertfall ikke uten en skikkelig forklaring og løfte om at det aldri gjentar seg, og den som har sagt det må forstå hvor mye det sårer. Jeg syntes at du skal forlange rådgivning for dere. Slik at dere kan finne ut av problemene før det blir så ille at det ikke er noen vei tilbake, og slik at dere ikke trenger å gå rundt å være ulykkelige med hverandre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå