Gå til innhold
Anonym bruker

Hjelp, jeg er forelsket i fastlegen min og ja dette er ikke noe tull.

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Nå er det slik at han er i alle fall gift, jeg er gravid og alene da pappaen døde 3 måneder etter jeg ble gravid:( Fastlegen min har vært en utrolig støtte under denne graviditeten og i går da han skulle sjekke hodeleie og slikt så kjente jeg at denne mannen er jeg virkelig forelsket i da han er både vakker på innsiden og utsiden.

 

Var like før jeg ønsket og spørre han om han kunne tenke seg og bli med meg på fødselen, men skjønner nok at kona hans ville steilet om han fikk en slik forespørsel.

 

Hvordan skal jeg kunne drepe denne forelskelsen? Hjelper ikke og bytte lege da det kun er en utlending på lista som er ledig og jeg hører folk sier han både snakker dårlig norsk og ikke lytter til pasientene sine:(

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Anonym bruker

Nå er det slik at han er i alle fall gift, jeg er gravid og alene da pappaen døde 3 måneder etter jeg ble gravid:( Fastlegen min har vært en utrolig støtte under denne graviditeten og i går da han skulle sjekke hodeleie og slikt så kjente jeg at denne mannen er jeg virkelig forelsket i da han er både vakker på innsiden og utsiden.

 

Var like før jeg ønsket og spørre han om han kunne tenke seg og bli med meg på fødselen, men skjønner nok at kona hans ville steilet om han fikk en slik forespørsel.

 

Hvordan skal jeg kunne drepe denne forelskelsen? Hjelper ikke og bytte lege da det kun er en utlending på lista som er ledig og jeg hører folk sier han både snakker dårlig norsk og ikke lytter til pasientene sine:(

 

For det første, kondolerer for det med faren. Det du har er mest sannsynlig ikke forelskelse, men tiltrekning til et menneske som hjalp deg gjennom en utrolig tøff periode i livet ditt. Det er ganske vanlig å få følelser for folk som støtter deg.

 

Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å be ham å bli med på fødselen, hvis jeg var i din situasjon. Tror ikke kona kommer til å "steile" hvis han forteller at du mistet din mann midt i graviditeten og har hatt god støtte i ham som lege. Jeg ba avdelingsjordmora som jeg gikk til samtaler til grunnet slitsomme tanker i svangerskapet, å bli med på fødselen min, siden hun var det eneste menneske jeg var trygg på den gangen.

 

Jeg hadde ikke byttet lege hvis det var slik at den nye legen hadde blåst i problemene mine. Alt for mange leger som ikke bryr seg om pasientene sine. Så jeg tror at du må prøve å overbevise deg om at følelsene du har IKKE er forelskelse, men følelse av takknemlighet og beundring over et menneske som var så støttende og fantastisk da det stod på som verst. Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Enig med anonym nr 2 at dette er ganske "vanlige" følelser å få for en person du føler har stilt opp og har støttet deg i en vanskelig periode..Det er nok ikke en reell forelskelse men som anonym nr 2 skriver en følelse av takknemlighet og beundring... Men husk at legen er profesjonell og dette er jobben hans, og jeg vil sterkt oppfordre deg til å IKKE spørre legen om å være med på fødselen..Det synes jeg krysser en grense inn i det private som hverken du eller legen kan eller bør krysse... En ting er nå hva kona tenker, men tenk hva legen tenker, han har jo tross alt et privat liv utenom jobben med egen familie og han er nok neppe interressert i å bruke sin private tid (eller evt at det går ut over andre pasienter om du skulle føde på dagtid i uka) på en pasient.. .. Du er "bare" en pasient for ham som han har et profesjonelt forhold til...

Du kan gjerne fortelle han hvordan du føler, legen skal være opplært i dette og vet at slike følelser lett kan oppstå i et behandler/pasient forhold og han kan kanskje også hjelpe deg å takle disse følelsene.. Så kan du ta opp status etterpå og se hvordan du føler og om du kan eller bør fortsette å være pasient hos ham...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Det du opplever er ganske vanlig, tror til og med det har et navn...

 

Mennesker som er lang nede eller har opplevd tøffe ting blir forelsket i legen sin, psykologen sin eller andre som har hjulpet dem gjennom en tøff tid.

 

Du føler deg tiltrukket av hans omsorg og styrke fordi han har vært der for deg gjennom denne perioden. Men kjærlighet er det neppe.

 

Det er helt lov å føle takknemlighet og være glad for at han har vært der, men du må ikke legge mer i det enn det.

 

Ville aldri spurt om han vil være med på fødselen, det er å gå over streken synes jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hi her

 

Nei det er ikke tull, jeg er forelsket i legen min, ikke er han av den travle typen heller, han har alltid brukt sikkert 1 time på mine svangerskapskontroller! Vi snakker om alt mellom himmel og jord.

 

Er til og med begynt og drømme om legen om natten og drømmer da at han sover ved siden av meg i sengen:(

 

Så dere mener jeg ikke bør spørre om han kan bli med på fødselen? Har tenkt og betale han de timene den varer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Du mener at du virkelig er forelsket ham. Du drømmer om ham. Du har mistet din kjæreste og pappaen til babyen din. Det å be legen bli med på fødselen vil være å gå over en grense, for du ønsker å ha parten din med på fødselen, tenker jeg. Ubevisst muligens. Og med mindre du tenker å forfølge dette, og da prøve å bryte opp hans familie, så bør du ligge unna. Det blir grumsete det her, og jeg tenker at det fører til hjertesorg.

 

Du trenger jo ikke bytte fastlege uansett. Det vil blekne med tiden, du kommer neppe til å gå så mye til legen etter fødselen, og forholdet deres vil endre seg.

 

Lykke til. Vondt å høre om kjæresten din. Kondolerer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Anonym bruker

Håper ikke denne fastlegen er min mann....

Jeg vet min kjære er omsorgsfull, snill og tar seg god tid til de som måtte trenge det.

Jeg hadde ikke steilet om han hadde blitt med på en fødsel, men hadde jeg visst grunnen ville jeg selvsagt ikke likt det.

At han har betydd mye for deg i en forferdelig vanskelig tid hadde jeg vært glad for å vite!

Det å føle seg tiltrukket av legen sin er veldig vanlig, og min mann har fått masse rare forslag opp igjennom.

 

Du kan selvsagt spørre om han vil være med på fødsel, jeg tror nok han ville forstått at du trenger noen du er trygg på der... men å ha han der som din egen mann, nei det blir han ikke!

 

Håper alt løser seg til det beste, og lykke til i tiden fremover! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym bruker

Hi her

 

Nei det er ikke tull, jeg er forelsket i legen min, ikke er han av den travle typen heller, han har alltid brukt sikkert 1 time på mine svangerskapskontroller! Vi snakker om alt mellom himmel og jord.

 

Er til og med begynt og drømme om legen om natten og drømmer da at han sover ved siden av meg i sengen:(

 

Så dere mener jeg ikke bør spørre om han kan bli med på fødselen? Har tenkt og betale han de timene den varer.

 

Du kan kanskje betale han for de timene det varer, men du kan ikke behandle pasientene hans som IKKE får komme til hos sin lege pga han er hos deg... Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at noen lege ville takket ja til en slik forespørsel.. Det handler ikke bare om betaling eller andre pasienter, det er en grense over i det private og personlige som en lege IKKE skal krysse om han er profesjonell....

Du "driter deg ut" om du spør og forventer å få et ja...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
NormaJean

Som helsepersonell så tror jeg nesten med 100% sikkerhet si at legen din ikke kommer til å takke ja til forespørselen din.

Selvom han muligens hadde hatt lyst, så skal man si nei til slikt.

Les dette:

http://tidsskriftet.no/article/2108648

 

 

Utrolig trist at du har mistet din kjæreste da. Lykke til med fødselen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
♥Nemi♥

Jeg er enig med damene over meg som sier at dette er helt normale følelser man har, ovenfor en person som har vært der i en tøff periode.

 

Hadde jeg vært i din situsjon, ville jeg dagt i en spøk at han kunne få være med på fødsel. Men jeg råder deg ikke til å gjøre det, for jeg sier masse jeg aldri burde ha sagt:-)

 

Det er utrolig trist at du ikke har den personlige støttepartneren din, og at barnet ditt ikke kommer til å vokse opp med sin far. Men har du ikke ei god venninne, eller familiemedlem, som kan hjelpe deg under fødsel, og etterpå? Slik at du også slipper å gå mer til legen enn nødvendig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
J_29
På 25.2.2012 den 9.35, Anonym bruker skrev:

Håper ikke denne fastlegen er min mann....

Jeg vet min kjære er omsorgsfull, snill og tar seg god tid til de som måtte trenge det.

Jeg hadde ikke steilet om han hadde blitt med på en fødsel, men hadde jeg visst grunnen ville jeg selvsagt ikke likt det.

At han har betydd mye for deg i en forferdelig vanskelig tid hadde jeg vært glad for å vite!

Det å føle seg tiltrukket av legen sin er veldig vanlig, og min mann har fått masse rare forslag opp igjennom.

 

Du kan selvsagt spørre om han vil være med på fødsel, jeg tror nok han ville forstått at du trenger noen du er trygg på der... men å ha han der som din egen mann, nei det blir han ikke!

 

Håper alt løser seg til det beste, og lykke til i tiden fremover! :)

Er det krevende å være i et forhold med en Lege? Du skriver at han ofte fikk gjennomgå slike ting rundt pasienter som falt for legen sin. (ser tråden er gammel) 

Det er forresten ikke mulig å bli sammen med sin tidligere fastlege, er det ikke slik da? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×