lei av livet

[Anonym bruker]

hei. eg hadde kraftig svangerskapsdepresjoner, og fødselsdepresjoner. no 3 år etter er eg litt bedre, men fortsatt deppa. er sliten og trøtt, no har eg og fått soveproblemer om natta. eg gjekk til en psykolog før eg blei gravid for slet med ting da og. ho hjalp meg veldig, men no er ho slutta:/ veldig lei meg for det. ho kunne hjulpe meg. har ikkje så masse glede av barnet men eg har litt og det er betryggende. før hadde eg ingenting. mamma hadde ho en periode fordi eg var så langt nede at eg ikkje greide å ta hand om ho skjøl, siden eg er aleine og sånt. og det var skikklig vondt. barnevernet kom inn i bilde når ho var baby, men dei har aldri tatt ho fra meg, men eg var veldig redd for det og det gjorde depresjonen verre. eg er blitt tafatt. eg greier ikj å ta fatt på ting å gjør noe med det, litt lat og likegyldig, lite energi. gidde liksom ingenting. ho har lite kontakt med faren og eg kunne ha fiksa det, men gidd liksom ikkje fordi eg har så masse frykt som stopper meg. eg blir sånn når eg er deprimert. eg trenger å få alt ut og komme videre. og bli lykklig igjen sånn som eg var før eg blei gravid på grunn av psykologen. har hatt en forferdelig barndom, eg har hatt en får som slo meg og ei mor som psyka meg ned. det gjør ho litt fortsatt. dette har gjort at eg har større sjangse for å bli deprimert, noe eg aldri kommer til å tilgi dei. fordi når eg blir frisk, så ødelegger mora mi det. eg gidde liksom ikj å søke hjelp fordi eg er så tafatt. eg har ikj bestemt meg skikklig for å komme opp igjen.

[LinnBK]

Hei!

Detta hørtes ikkje som noen kjekk situasjon. Forferdelig å lesa om åssen foreldrene dine har vært mot deg!! Det er det ingen som fortjene! Samtidig som det var fint at mor di hjalp deg med dattra di ein periode!

Det er jo litt vanskelig å gi råd, for ein sånn depresjon har ikkje eg hatt, men det eg ville prøvd var rett og slett å komt deg ut, møtte nye mennekser, tatt med deg dattra di og funne på noe kjekt! noe som dåkke begge kunne hatt glede av Sånne ting kan kanskje hjelpa, rett og slett fått litt nye impulser og opplevd noe positivt ilag! Det vil sikkert bli ei lang og tøff prossess! Å komma ut av depresjonar tar tid, og du har sikkert humørsvingningar til tusen!! Nett det har eg vært borti!

Ellers så kan det å prøva å tenka framover, i stede for å tenka bakover. Folk som har gjort deg vondt fortjene ikkje tankane dine og energien din. Du vil sikkert ha godt av å få snakka ut om alt, og så gravd skiten langt ned og prøva å legga det bak deg. (Det har eg måtta med forskjellige ting, og det hjalp meg!)

 

Virka detta logisk på noen måte?

[Anonym bruker]

Enig med linnBK.

 

Ingen bra situasjon dette.. Huff..

Men som du sier er foreldrene dine skyld i dette. Og det skal jeg si meg mer enn enig i.

Bare husk at dette ikke bare går utover deg selv nå.

Dette vil også gå utover din datter igjen, om du ikke tar tak og gjør noe for å få det bedre.

 

Lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Hei .jeg kjenner meg igjen.jeg har det ikke så greit jeg heller.sliter med angst og depresjon .og jobber ikke.og er ofte kjempe sliten av mamma rollen.føler hele tiden jeg henger i en tynn tråd.Har ganske kraftig angst og dette gjør at jeg blir deprimert.sitter inne stort sett helle dagen når barnet er i barnehagen for jeg er såå trøtt og sliten hele tiden.og jeg er ikke mer enn 30 år men føler meg som 80..nå er barnet mitt tre år.og syns fortsatt det er slitsomt.og må ha mye hjelp av min mor.håper det blir bedre etterhvert..

[Anonym bruker]

Hei! hadde selv en veldig tung periode etter jeg overlevde (såvidt) tsunamien. Selv om det jeg slet med ikke kan sammenlignes med ditt, så fant jeg veldig god hjelp i noe som heter TFT ( tanke felt terapi) (jeg prøvde psykolog, men fant ingen nytte i det)

 

Det er vanskelig og forklare, men jeg var veldig redd lyder etter tsunamien. Kom noen bak meg og trillet på en koffert eller banket noen på en dør, innbildte jeg meg hele tiden at det var tsunami. Jeg så meg alltid rundt og lette etter flukt veier " hvor skal jeg rømme hvis det kommer tsunami nå". Alle de tankene klarte TFT terapauten og få bort, kansje du kan prøve det du og? Det går på å gå inn i seg selv og finne ut hvorfor en er redd samt klare og se videre.

 

Går du til autoriserte TFT terapauter og ber om et slags klippekort ( trur det er 10 behandlinger) så får du pengene igjen hvis du ikke merker bedring innen en til to behandlinger.

 

Håper du klarer å komme deg ut av dypet du er i, lyset er i enden, du må bare våge å se bak alle hindringene dine.