Fremfall - vi som er plaget og våre erfaringer

[vbu]

Jeg fikk fremfall av fremre vaginalvegg etter fødsel. Har veldig vondt og sliter med å finne informasjon om andre sine erfaringer og hvordan man kan gå frem å få hjelp. Dette er et problem ingen vil snakke om så jeg starter den tråden her i håp om at vi kan hjelpe hverandre. Jeg er veldig interessert i å høre om folk ble bedre etter endt amming, om noen har klart seg med pessar, om noen har blitt bedre av lokal østrogenbehandling. Og eventuelt operasjon. Akkurat nå sliter jeg med å skjønne hvordan jeg skal klare å fungere frem til endt amming. Erfaringer om sexliv og trening er jeg også interessert i. La oss prøve å hjelpe hverandre her på nett siden helsevesenet virker dårlig når det gjelder dette her.

 

 

 

[Anonym bruker]

OK, siden vi kan være anonyme her også Jeg som skal på KK om en stund for noe annet og skal høre. Ser noen sier jogging er tabu? Noen som vet? Har ikke kommet i gang, men har som mål å løpe igjen. Hva med annen sprett og hopptrening? Ikke det heller, kanskje?

[hurra1234]

Hei! Jeg har litt erfaring.

Hvor mye fremfall har du? Det har jo litt å si for hvor mye bedre du kan bli. Og også hvor lenge det er etter fødsel.

Min erfaring er at det kommer til å føles bedre etter amming. Det har noe med slimhinnene å gjøre. Mitt føltes bedre, selv om det såganske likt ut om jeg sjekket med speil.

Det er veldig vanlig med litt fremfall, men det er ingen som prater om det, så man tror jo man er helt freak når man finner det ut.

 

Det som er viktig er å trene bekkenbunnen. Altså knipeøvelser, mageøvelser, trene nedre del av ryggen. Hofter, rumpe. ALT som holder underlivet oppe. Det er ikke bare kniping som hjelper.

 

Selv kan jeg gjøre nesten hvasomhelst av mine vanlige aktiviteter. Jeg tisser desverre litt på meg om jeg løper, og når jeg hopper blir jeg utslitt av å knipe. Dessuten føles det litt rart. Men jeg har vært utrolig dårlig til å trene bekkenbunnen i mange månder, så regner med at akkurat det ordner seg etter noen ukers intensiv kniping.

Uansett. Jeg lever finfint uten å løpe. Kan danse, sykle, stå på ski, gå tur osv uten at jeg merker noe.

 

Man kan ikke gjøre fremfallet værre av å være aktiv.Det kan føles ubehagelig. MEn det er ikke farlig, og gjør det ikke værre annet enn der og da.

 

Det er ikke så moro at ting føles rart nedentil. Men man venner seg til alt.

[Anonym bruker]

Anonym over her, kall meg * . Har tre fødsler bak meg, siste for 2 år siden. Det var igrunnen da det skjedde, for plutselig kom ungen som en kule rett etter de hadde målt 6 cm åpning. Han satte spor, for å si det sånn. Nå er det som sagt 2 år siden. Jeg måtte slutte å amme pga alvorlig sykdom da han var 7 mnd, begynner altså å bli en stund siden det også. Jeg har akkurat som en pose som henger frem og ut på en måte, er ikke så mye plaget i det daglige, men sykler en del og da er det ubehagelig. Er også avhengig av ¨å sitte med rett rygg når jeg jobber, og da kjenner jeg den når jeg sitter. Ikke særlig kult. Nå skal jeg altså inn på KK til sterilisering, og skal få vurdering av greiene samtideg. Håper jo at det lett skal la seg fikse, egentlig, krysser fingre og håper på flaks. Har knepet en del og synes ikke det virker i det hele tatt, føler ikke det har noe med saken å gjøre, egentlig? Den er på en måte bare der, umulig å "få tak på".

Nå er jeg ferdig med barn, har 4, har en flott amnn som jeg har hatt i snart 20 år, og jeg ser frem til å å få en mulighet til å bli reparert sånn at vi kan ha et supert sex-liv ved siden av en super hverdag videre. Tenk hvor kult om jeg kunne blitt som in The good old days og samtidig steril hi hi det måtte jo være toppen av lykke!

Jeg er kjempespent!

 

signert *stjerna, som fortsatt vil være anonym..

[vbu]

Legen som jeg snakket med advarte meg mot veldig tunge løft men det var det eneste. Det er fortsatt tidlig for meg (ca 7 uker siden fødsel) men det er helt uaktuelt med løping. Føles som innvollene ramler ut av meg. Ble litt bedre med ring men fortsatt veldig ubehagelig. Det er dealbreaker for meg å ikke kunne løpe. Det var en stor del av livet mitt så det er hva jeg synes er tyngst. Pluss det er veldig irriterende å ikke rekke tbanene med noen meter fordi du kan ikke løpe.

 

Det verste med alt dette er at man føler underlivet hele tiden. Liker ikke noe særlig å gå rundt og tenke på underlivet men vanskelig å unngå når det gjør så vondt.

 

Har forresten noen erfaring med sex og ring? Tanken er skremmende men må vel ta tak i det etterhvert .

 

Noen som har tatt operasjon og hvor tidlig fikk dere den?

[hurra1234]

Du burde ikke løpt selv om alt hadde gått strålende etter bare 7 uker. Mener jeg. Men jeg er helt sikker på at du kommer til å løpe igjen engang dersom det er viktig for deg.

 

Kjempekjedelig å tenke på underlivet hele tiden. Det er det jeg liker best med hvordan jeg har det nå. At hele dagen kan gå uten at jeg tenker på underlivet. Og det er HELT fantastisk når jeg veit hvordan det er å tenke på det 24/7.

 

Jeg ble operert i bakre vegg etter 9 md. Eller var det 8. husker ikke. Men det var fordi de påviste at jeg hadde en skade i muskulaturen. Som regel må man vente 1 år etter fødsel på ny vurdering.

 

Det er bare å kjøre på med sex. Kanskje fungerer det helt fint. Jeg ville testa altså. VI testa etter 6 uker. Jeg kjente ingenting så det var rimelig sjokkings. Men veit om mange som har blitt gledelig overrasket.

 

[Anonym bruker]

Ring? Enlighten me! Skal på KK i morgen og gruer og gleder meg på samme tid. Forundersøkelser i morgen og forhåpentlig vis snart operasjonsdato..

*stjerna

[vbu]

Det er mulig å få satt opp en ring/pessar som skal holde ting på plass. Det hjelper meg litt (føles ikke lenger som alle innvollene skal ramle ut) men det gjør fortsatt vondt. Synes den sitter veldig rart og langt nede men legene sa det var riktig. Men hvis det ikke gjør mindre vondt snart så må jeg få den fjernet. Har også en del blødninger som jeg vet ikke hva kommer ifra.

 

Er det noen som vet hvor tidlig de gjør operasjoner etter fødsel? Leser stadig et år men synes det er veldig lenge å gå uten å kunne leve som normalt.

 

 

[Anonym bruker]

OK! Jeg har vært på undersøkelse og fått beskjed om at jeg skal syes litt på! Men har ikke fått time og ble varslet om laaaang ventetid. Får smøre meg med tålmodighet.

 

*

[Anonym bruker]

Og by the way, jeg har trent mye bekkenbunn men ref legen på KK har det ingenting å si, det er bindevevet mot endetarmen som har revnet og er svakt, det er ingen muskulatur du kan gripe fatt i. På meg iallefall, og jeg har det som heter skjedeveggsfremfall, rectocele.

 

*

[M1977]

Hei dere.

 

Jeg sliter litt med noe jeg tror er fremfall. Noen ganger må jeg hjelpe til med fingrene inne i skjeden for å få tømt endetarmen skikkelig. Noen andre som opplever dette? Jeg hadde en periode rett etter fødsel (4 barn) hvor jeg var plaget av hemorroider og forstoppelse. det har bedret seg.

 

Jeg lurer litt på om noen kan fortelle om den seksuelle delen her... Hvordan kjennes det for mannen? når jeg kjenner inni kjennes det så mykt og rart ut i forhold til slik det var før.

 

Har ikke sagt noe til mannen min om plagene ennå...(ikke direkte plager, bare ubehag...) hvordan forklarte dere dette problemet til dem?

 

Skal til legen etter påske. Da er minstejenta blitt 5 mnd.