Dere som har hatt sen abort (etter uke 12)

[Gjest Lenchen J98, J08]

Hvor raskt har dere blitt gravide etterpå?

Har dere fått ekstra oppfølging i påfølgende svangerskap?

Og tok det lang tid å "komme over" aborten?

 

Jeg mistet selv for snart 2 måneder siden. Var da nesten 14 uker på vei (og det skulle bli mitt tredje barn). Jeg har aldri tidligere hatt en abort.

Jeg har egentlig hatt det ganske greit i etterkant, men nå som vi prøver å bli gravide igjen, er jeg nesten desperat etter å bli gravid med en gang.

 

Vi har to vennepar som har blitt gravide etter min abort, og jeg kjenner at jeg er så misunnelig på dem, at jeg nesten ikke klarer å glede meg over det. Føler meg så slem!

 

Hvordan har dere det?

[Erle79]

Min første abort var i uke 13. Det var et skikkelig sjokk og en voldsom nedtur, og jeg valgte bevisst å vente litt med å bli gravid igjen etterpå. Det ble bedre med tiden, tårene kom sjeldnere ettersom dagene og ukene gikk, men jeg har ærlig talt aldri blitt helt den samme igjen siden. Og det hjalp ikke akkurat at jeg måtte gjennom to aborter til før jeg endelig kom i mål i mai i år, da fødte jeg endelig en frisk liten datter. Å være gravid i etterkant av en abort har heller aldri vært det samme, angsten for at det skal skje igjen var konstant. Jeg sjekket trusen for blod hver bidige gang jeg var på do, om natten også, fra positiv graviditetstest til fødselen var over. Det er et skikkelig primærinstinkt å ville ha barn føler jeg. Når man først har bestemt seg for å prøve kan det liksom ikke gå raskt nok. Jeg kjenner meg veldig igjen i å være misunnelig på andre som blir gravid, det føles rett og slett urettferdig at "alle" andre får barn utenom en selv. Lykke til med prøvingen fremover, plutselig er du gravid igjen...

[bibbi@]

Hei du. Føler sånn med deg. Og helt enig med Erle, det er helt naturlig at man ikke klarer å glede seg over de rundt seg som sitter med stor magen. Men sånn er det nok bare. For min del, følte jeg det som om kroppen hadde en sorg, og uansett om jeg fortalte hodet at "nå må du glede deg over andre", så klarte ikke den triste kroppen å gjøre det. Gi deg selv tid - på ett eller annet tidspunkt er kroppen klar for det. Jeg mistet i januar; var da i uke 18. Det kom som et voldsomt sjokk, og jeg var rimelig i ubalanse rent mentalt de første fire månedene. Jeg hadde mange rare stressreaksjoner, og mange av dem kom nok fordi jeg fortrengte alle følelsene jeg hadde rundt det hele. Nå er jeg gravid igjen; etter 8 pp. Jeg tror kroppen tok den tiden den trengte, og jeg er egentlig glad for at det tok litt tid - jeg hadde nok vært en rimelig nervøs gravid om jeg hadde blitt gravid igjen med en gang. Nå er jeg forholdsvis rolig, og har fått beskjed om at jeg får to tidlige ultralyder. Utover det, har jeg ikke fått beskjed om at jeg blir fulgt opp mer enn vanlig. Men man kan nok be om det. Hang in there, og gi deg selv tid. Det er mange følelser du skal igjennom. Stor klem:)

[helixxx]

Det er hardt å aborterre, og eg på ein måte at det er hardare psykisk etterpå viss man har abortert etter 12te veke fordi då har man liksom tenkt at dette skal gå greit. Eg har 2 barn og har deretter abortert 3 gangar. Den siste aborten begynte med blødningar i 17de veke. UL viste at fosteret hadde slutta å vekse i ca veke 12.........etter denne aborten har eg hatt det slik du seier...dessverre. Eg skal bli tante OG min beste veninne skal ha baby omtrent når eg skulle ha og eg synest det er vanskeleg å takle dette fint. Samtidig så ser eg at "tida leger alle sår" og eg taklar det betre og betre.....men blir nok "aldri meg sjølv igjen"....

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Var det i uke 13 el 14 du aborterte? Du skifter mellom de to i hvert innlegg...;-)

[ChaLal]

På 1.11.2010 den 21.42, Anonym bruker skrev:

Var det i uke 13 el 14 du aborterte? Du skifter mellom de to i hvert innlegg...;-)

Hun veksler ikke når hun sier; snart uke 14. Da er det fortsatt uke 13. Personlig synes jeg også at slik flisespikkeri i møte med en så alvorlig sak er unødvendig. Jeg vet jeg er åtte år for sent ute også, men det er bare viktig å tenke over hva en gjør.