Når slutter man å være ung voksen?

[QueeenBeee]

Haha, skulle til å legge inn en kommentar, "jeg er unge voksen og ......."

 

Helt til det gikk opp for meg at jeg blir jo faktisk 27 år i juli og hvor går grensen for ung voksen?

 

Jeg ble kalt ung mor i en alder av 21, og tipper at da er man ung voksen, men hvor går egentlig grensen?

 

Er man ung voksen til man er 25, 30 eller 35?

[QueeenBeee]

Ingen?

[☆☆☆]

Det er siste året du kan påstå du er i midten av tjueåra, neste år går du under snart tredve.

 

Eg tenker unge voksne er over myndighetsalder, men ikkje etablert med bustad, fast jobb og familie. Gjerne studentar. 18-25 typisk..

Endret 9. mai 2014 av ★

[QueeenBeee]

Det er siste året du kan påstå du er i midten av tjueåra, neste år går du under snart tredve.

 

Eg tenker unge voksne er over myndighetsalder, men ikkje etablert med bustad, fast jobb og familie. Gjerne studentar. 18-25 typisk..

 

Ikke unge voksen lengre med andre ord. =D Har alltid fått høre "jamenn, du er jo så ung" så ha liksom ikke tenkt over det før nå. sukk, bare å si adjø til ungdomslivet og si velkommen til de kommende 30 åra. Kjenner jeg gleder meg til å bli 30 egentlig =P

[snøsnø]

I organisasjonsverden setter man grensen for "ung" på 25 eller 30 år. MEN i arbeidslivet begynner man å snakke om seniorpolitikk ved 45 år. Det er jaggu ikke mange årene man er "vanlig" voksen!

[sug lut]

Trøst deg med at i tilbakeblikk ser jeg at 27 var den perfekte alder, da funka både hode, kropp og liv helt supert, man hadde fått noe livserfaring, men ikke for mange smeller i trynet, ingenting hang og ingenting var vondere enn at trening og aktivitet var kun kos, kunne gå på høye hæler, slapp stativ til puppene, slapp hårfarging, ingen permanent ødelagte kroppsdeler, venner hadde enda ikke dødd av stresspåførte lidelser i et beinhardt arbeidsliv (hvilket de begynte å gjøre rundt førti), ingen av dem hadde fått kreft (jada, klart det kan skje før også, men har også vært mest i førtiåra)osv osv. Nyt det!

[QueeenBeee]

Må si meg enig, nyter alderen jeg er i nå. Gleder meg til å bli 30, bare for å bli ferdig med 20 årene. Men etter at jeg fyller 30 så tror jeg det blir sånn 30 for første gang, andre gang, tredje gang osv =P

[sug lut]

Tredve- og førtiåra er helt fine, ingen grunn til å grue seg. Men på ett eller annet punkt blir det slitasje på maskineriet, rett og slett, og det er ikke alle deler som kan byttes. For eksempel er det vanskelig å gjøre noe med at man tåler søvnløse netter dårligere... og enten har du småttiser eller tenåringer eller begge, noen er oppe på natta fordi de har mareritt, noen skal ha bleie og noen er potensielt på fylla i ei grøft, det er i hvert fall det du tror der du sitter og venter på en som ikke svarer på tlf. Man burde fått ny hjerne på et punkt, så man tålte femtimerssøvn bedre.

[Ugl@ ruger...]

20 årene et sted.. Men ingenting i veien for å føle seg ung i 30-40 åra og oppover heller. Mye sitter mentalt.

Jeg er veldig komfortabel med å være voksen, enkelt og greit.

[Giss]

Jeg vil si rundt 30. Ca. Men mye avhenger av hvordan personen oppfører seg og føler seg.

Vet ikke hva det sier om meg, men jeg ble spurt om leg av en "ung voksen mann" i kassen på polet 14 dager før jeg ble 40. - han ble noe så flau da han så førerkortet mitt, men jeg hadde det helt topp resten av den dagen. (Uten at jeg ellers går og savner å være 18, da).