Skal fastboende barn måtte ta seg av samværsbarn?

[Anonym bruker]

For å forklare kort:

Mine barn bor her fast, stebarnet er her annenhver uke.

Stebarnet er veldig glad i å leke med mine barn, og har ingen andre venner her. De er alle skolebarn, men stebarnet er noen år yngre.

De leker godt sammen, men noen ganger merker jeg at mine barn ønsker å ha sine venner i fred. Regner med at denne tendensen bare kommer til å øke med alderen.

 

Spørsmålet er, bør jeg forvente at mine barn tar seg av stebarnet annenhver uke? Jeg tenker som så at hadde det vært annenhver helg, så hadde jeg kanskje forventet det, men ikke når barnet er her så ofte..?

 

Har dere samtidig kanskje noen forslag til hva far/vi kan gjøre for at barnet kan få en omgangskrets her? Fritidsaktiviteter er vanskelig, da mor bor langt unna og i utgangspunktet er veldig lunken på å følge opp slike ting.

Barnet er ca midt i barneskolen.

Har tenkt på å foreslå delt skole, men det er vel håpløst... noen som har erfaring med det?

Tar imot innspill med takk!

 

Anonym poster: 6b412f76945f7b3d83a8c8c9ef773d3d

[Singelmamma og banden]

Har dere venner med barn på samme alder, eller har dine barns venner småsøsken?

[Anonym bruker]

Jeg pleier ikke forstå meg på at ikke alle ungene kan leke sammen. Jeg har ikke din problemstilling, og jeg er ikke noe for mye av denne særbehandlingen av samværsbarn, men jeg forstår ikke at det skal være så problematisk at alle ungene leker sammen, samme hvor store de er.

 

Jeg hadde alltid min storesøster med om hun ville det, og hun hadde alltid meg med om jeg ønsket det. Jeg forsøkr også å inkludere nabobarn etc, at ingen skal føle seg utenfor. Men jeg forstår jo det er fordi jeg er oppdratt sånn, og hadde en oppvekst der vi alle hang sammen på tross av alder og andre ting.

 

Forstår fra ting jeg hører og ser at andre ikke tenker likt her. At storesøsken må f fred fra yngre etc er jo noe som alle på min dame klubb mener er viktig. Jeg forstår det ikke, vil ikke at mine unger skal lære seg at det er riktig å eksludere noen fra sosiale ting.

 

Anonym poster: c677b56bf1cb6964af31a02a7b3dcef2

[Anonym bruker]

Mine barn er nå søsken ikke stesøsken. Men det ene barnet har en diagnose som gjør at det selv ikke klarer å skape og holde relasjoner til andre barn over lang tid.

Jeg har vært veldig obs på at storesøster ikke skal ha ansvar for lillesøster.

Det er flott at de kan leke sammen innimellom og at storesøster lar minste få være med litt når hun har besøk.

Men det er ikke et barns ansvar å måtte ta seg av andre barn. (samme med stebarn de leker mye sammen men ingen av barna forventes å måtte ta med seg den ene eller andre i leken)

 

Jeg tror at om barn blir forlangt å ta seg av mindre søsken og i enda større grad stebarn at dette kan skape mer konflikter og dårlige følelser de i mellom.

Isteden for å faktisk skape gode minner og stunder når de alle ønsker å ta med seg den andre i leken.

 

Som voksen hadde jeg blitt irritert om det ble forlangt av meg at jeg måtte ha med meg en eller flere andre personer støtt og stadig og det ikke var rom for meg å si at nå ønsker jeg å besøke min venninne alene for en fortrolig samtale. Eller nå ønsker jeg å være helt alene en stund, eller nå ønsker jeg tid alene med min kjæreste/mann. Et barn bør da ha samme mulighet til å bestemme hva det selv ønsker og har behov for.

Ja man skal lære de å være sosiale og lære de å ta vare på andre men man må også lære de at de har lov å si nei, sette grenser og at de ikke skal utslette seg selv og sine ønsker for andre.

 

Hvis det er slik at stebarnet ikke har noen å leke med i de to ukene i mnd som det er i huset syntes jeg heller at dere voksene må komme bedre på bane og hjelpe barnet å finne lekekamerater og aktiviteter slik at det ikke blir ensomt og kan finne barn på sitt eget nivå å leke med.

 

Anonym poster: 22b7c072fbec4294958b72a8693a135e

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med sistnevnte taler, synes ikke dette er et ansvar som skal tres nedover hodet på barn. Det er på en måte ikke deres ansvar at stebarnet kommer hit.

De leker som sagt bra sammen, og hadde barnet bare vært på helgesamvær tror jeg ikke det hadde blitt en case en gang. Det er bare det at stebarnet er her hver gang jentene kommer hjem med venninner, hver gang bestekompisen til guttungen ringer på etc. Altså annenhver uke da.

Er som sagt enig i at barn, i likhet med voksne, må få unnes privatliv og å disponere over egen tid i noen grad.

 

Men er som sagt litt i stuss lm hva vi kan gjøre. Faren er litt tafatt og venter tilsynelatende på at ting skal ordne seg litt av seg selv. Synes dette er litt provoserende når han og moren har valgt 50/50 på tross av at vi bor langt unna, så barnet har jo ingen av skoleomgangskrets etc her. Prøver å minne han på å be med venner hjem fra skolen, men han glemmer det, eller husker det en gang og så er det samme tralten.

Synes på en måte ikke dette er mitt ansvar heller, da det er de som har valgt 50/50. Han har dessuten dette ene barnet å tenke på mens jeg har mange...

 

Til første som svarte, takk for forslag

Vi har ingen venner i nærområdet med jevnaldrende barn, men yngre søsken av barnas venner kan kanskje være noe... Problemet er at jeg vil helst ikke dytte noe over på dem heller, som ikke kommer naturlig. Men det går kanskje an å skape en naturlig setting der de kan treffes. Uansett, takk for innspill.

 

Kan legge til, litt av problemet er også at stebarnet spiser min sønn litt med hud og hår. Det vil si, stebarnet har en ganske intens og overkjørende måte å være på, mens min sønn er litt av den forsiktige typen som ikke vil såre eller avvise. Dette kan føre til at han slukes av stebarnet isteden for å være med kametater annenhver uke. Dette er ikke ideelt, da jeg jobber masse med han for å ta kontakt og initiativ ovenfor klassekamerater.

 

Anonym poster: 6b412f76945f7b3d83a8c8c9ef773d3d

[Anonym bruker]

Siste var HI

 

Anonym poster: 6b412f76945f7b3d83a8c8c9ef773d3d

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden bor barnet 50/50? Er denne ordningen virkelig det beste for barnet? Og tenker du virkelig at løsningen er 2 skoler?

Anonymous poster hash: 6d6d9...1c7

[Anonym bruker]

 

Hvorfor i all verden bor barnet 50/50? Er denne ordningen virkelig det beste for barnet? Og tenker du virkelig at løsningen er 2 skoler?

 

Anonymous poster hash: 6d6d9...1c7

Jeg tenker definitivt ikke at dette er den beste løsningen for barnet, men dette har jeg ingen innflytelse over.

Noe av problemet er at mor ikke ønsker å ha barnet mer, hun er veldig opptatt av å ha sine barnefrie uker. Det er visst viktigere enn at jenta skal ha en god hverdag, forstå det den som kan...

Forslaget om to skoler er vel et desperat forsøk på å komme med konstruktive forslag i en situasjon som er skikkelig håpløs i mine øyne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6b412...d3d