Ser ut som om jeg blir alenemor, gitt

[Liktorna]

Jeg er redd det blir skilsmisse på oss og nå er jeg blandt annet bekymret for hvordan jeg skal klare meg økonomisk. Jeg har en jente på 4 mnd, er i permisjon (men ingen jobb å gå tilbake til), vi har også en gutt på 2. Vi er enige om delt omsorg/bosted, men nå såg jeg akkurat på Nav sine sider at dette gir meg 0 rett til ytelser fra dem. Jeg har ca. 17 000 utbetalt i mnd, inkludert kontantstøtte. Hva gjør jeg med penger til husleie...? Jeg skal flytte ut fra leiligheten vi leier nå, blir ikke lett å skaffe noe billig heller...

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Skal dere ha delt omsorg for et barn på 2 år og en baby på 4 mnd?

 

Beklager, men det er galskap når barna er så små. Her må dere tenke dere nøye om. Har dere bestemt dette fordi det er best for dere eller for barna?

[Liktorna]

Jeg skal ha babyen med meg såklart(jeg ammer), men 2-åringen er visst meningen at han skal bo 1 uke hos hver av oss. Han er svært knyttet til faren sin, dette er ikke lett. Vi har vel bestemt dette med 50/50 fordi vår sønn trenger oss begge...Hva annet kan man gjøre, da?! Det er 3 mnd. venting hos familieterapikontoret, vi holder ikke så lenge.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg skal ha babyen med meg såklart(jeg ammer), men 2-åringen er visst meningen at han skal bo 1 uke hos hver av oss. Han er svært knyttet til faren sin, dette er ikke lett. Vi har vel bestemt dette med 50/50 fordi vår sønn trenger oss begge...Hva annet kan man gjøre, da?! Det er 3 mnd. venting hos familieterapikontoret, vi holder ikke så lenge.

 

Om du skal ha hovedomsorgen for hun som er minst så vil du får stønader for henne.

 

Det er flott at gutten deres er like mye knyttet til dere begge to, men å pendle slik for et så lite barn er ikke bra. Et barn trenger stabilitet og trygghet. Ikke å bli sendt som en "pakke" fra hjem til hjem annenhver uka. Det er heller ikke anbefalt, av blandt annet barneombudet av barn mellom 0-3 år har delt bosted.

 

"Ombudet mener også at delt bosted kan være problematisk for barn under 2 til 3 år, da dette kan være utfordrende i forhold til barnets tilknytning og kognitiv utvikling.»"

 

Når han blir større så kan dere vurdere det, men jeg vil fraråde en slik fordeling akkurat nå. Dere må sette dere selv litt tilside og tenke på hva som er best for barnet og for barnets utvikling.

[Liktorna]

Takk for svar. Ja, jeg liker det ikke- tanken på at lillegutt skal bli utsatt for slikt stress som det må være å pakke sekken hver uke...Det låter logisk det barneombudet sier...At jeg skal be om omsorg for begge barna alene er ikke aktuelt, det blir for trist for sønnen vår. Jeg tror jeg trenger hjelp, kanskje snakke med noen.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Takk for svar. Ja, jeg liker det ikke- tanken på at lillegutt skal bli utsatt for slikt stress som det må være å pakke sekken hver uke...Det låter logisk det barneombudet sier...At jeg skal be om omsorg for begge barna alene er ikke aktuelt, det blir for trist for sønnen vår. Jeg tror jeg trenger hjelp, kanskje snakke med noen.

 

Du kan bestille alenetime hos familievernkontoret for å snakke litt ut. Det er mange som gjør det.

 

Jeg mener ikke å være krass, men jeg blir litt opprørt når foreldre tar slike valg på vegne av barna sine.

Ja, det blir trist for sønnen deres. Skillsmisser er trist for barna uansett hvordan man snur og vender på det. Men man må fortsatt ta gode valg, ikke bare basert på nåtiden, men også for fremtiden og hva som, på lengre sikt vil være best for barnet / barna.

 

Ring familievernkontoret på mandag og be om en alenesamtale. Da får du snakke med en terapeut. Det kan hjelpe på og du kan få sortert ut litt.

 

Lykke til!

Endret 23. mars 2013 av Lykke Fryd ♥

[Liktorna]

Du er ikke krass,takk for råd

[Gjest FinogFjong]

Delt bosted bør ikke skje før barnet er 7 år. Skilsmisse er trist for alle parter det, også barn, men man går ikke på akkord med hva som er best for barnet fordi det kan bli trist.

 

Skal du ha noe håp om at far skal og baby skal knytte bånd, må de uansett ha hyppig dagsamvær, og delt bosted for eldstemann vil da bli svært forvirrende for han.

IKKE gå inn på samværs-avtaler før dere har hatt mekling.

[Singelmamma og banden]

Barna har best av å få bo et sted, men kanskje med mer hyppig dagssamvær når de er så små. Delt bosted anbefales IKKE for så små barn.

 

Hva med om barna bor hos deg men ser far noen timer 2 ettermiddager i uka og en av dagene hver helg? Og guttungen kanskje hele dagen på helg og baby bare noen timer da, så får han litt alenetid med pappa? Men de sover i sin egen seng og har ETT hjem. Det er heller ikke umulig at baby ser far en ettermiddag i uka pluss noen timer helg, og gutten en ekstra ettermiddag i uka ift baby. Så kan dere justere etterhvert som ungene blir større og man ser hva som funker. Gutten er knyttet til deg også, så det blir uansett opprivende for han å se en av dere mindre, uavhengig av om det ville blitt mor eller far.

[Gjest sussie77]

Delt bosted for et så lite barn er ikke bra og heller ikke anbefalt. Det kommer dere til å få høre på familievern kontoret, Der anbefaler de ikke en gang at små barn under 18 måneder har overnatting hos den forelderen de ikke bor sammen med. Men hyppig dag samvær.

Og det eldste barnet deres er jo bare 2 år. Skjønner jo at du vil at han skal ha mye kontakt med pappen sin. Men det kan han jo ha selv om dere ikke velger delt bosted.

[sangofe]

Jeg vil si at om foreldrene ikke klarer å snakke på en rolig, behersket måte, men til stadighet krangler eller er høylytte, så vil delt omsorg absolutte være best. Og det så tidlig som mulig. Jeg har selv traumatiske opplevelser fra barndommen hvor foreldrene både krangler, skrek og var voldelige mot hverandre. Fordi ingen av de hadde det bra i forholdet. Er det virkelig bedre at barnet får den påkjenningen, enn å pendle et par kilometer annenhver uke? Jeg tror ikke det.

 

Foreldrene må imidlertid klare å være venner og samarbeide. Noe jeg tror er lettere om man har det bra. Det er også viktig å lage faste, trygge rutiner og rammer for barnet. Dette gjelder ved delt omsorg eller ikke. 

 

Her er en interessant artikkel om tema:

 

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=121065&a=3

 

Det som påvirker et lite barn mest, er ikke selve splittelsen av familien, men omsorgsarrangementene som kommer i stand etter at foreldrene har gått fra hverandre. Et barn som er blitt utrygt på grunn av vedvarende familiedisharmoni før samlivsbruddet, kan utvikle trygg tilknytning i tiden senere under forutsetning av at det da får oppleve vedvarende emosjonell trygghet.