Hva slags yrke ville du anbefale dine barn å satse på?

[Anonym bruker]

Og hvorfor?

 

Jeg ville anbefale å studere realfag eller juss siden det er et sikkert valg og det alltid vil være bruk for folk med en slik kompetanse.

Dessuten er lønnen bra.

[Februargullet2013]

de kan velge hva de vil selv det er deres valg

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvordan de utvikler seg, hva slags interesser de får og hvordan personligheten deres utvikler seg til å bli.

 

Er jo ikke alle som passer til å være jurister, noen passer rett og slett best til å være elektriker eller tømrer også...

Vil oppfordre til høyere utdanning, men om de ønsker å bli sykepleier, tannlege, ingeniør eller økonom har jo mye med interesser og personlighet å gjøre.

 

Om barna mine er skolelei og velger yrkesfag på videregående vil jeg oppfordre de til å ta påbyggingsåret og få generell studiekompetanse, da er det lettere for dem å videreutdanne seg siden om de skulle ønske det etterhvert.

[geitemarken]

De må velge noe de trives med. Men om jeg hadde fått velge på nytt ville jeg valgt tannlege.

[Gjest sandyBay1]

Tenk hvis alle skulle bli akademikere?? Hadde nok vært flott når kloakken renner over i kjellern, eller når strømnettet i huset er overbelastet?

 

Nei.... bare folk har en utdannelse, så ere greit! Samma pokker om det er vgs eller høyskole!

[Modesty Blaise.]

de kan velge hva de vil selv det er deres valg

Blæææh, for et kjedelig svar!

Alle foreldre vil jo på en eller annen måte forsøke å påvirke barna sine til å bli noe / utdanne seg til noe de kan tjene ok på i tillegg til å trives med....

 

[Februargullet2013]

Da får det heller være det Synes det er viktig de får bestemme selv, og ikke det er noe press fra foreldrene,for da kan de drite i hele skolen/jobben når de først kommer dit

[Anonym bruker]

HI her

Ja jeg vet at de må få velge selv og at interesser og evner selfølgelig spiller inn.

Var bare spennende å hva dere ville anbefale barna deres. Alle har vel noen yrker de godt kunne tenke seg at de håpefulle satset på.

[Anonym bruker]

de kan velge hva de vil selv det er deres valg

Blæææh, for et kjedelig svar!

Alle foreldre vil jo på en eller annen måte forsøke å påvirke barna sine til å bli noe / utdanne seg til noe de kan tjene ok på i tillegg til å trives med....

 

Det er ikke greit når barna føler seg presset til å ta en utdanning de ikke brenner for, det blir så feil.

 

Har selv en kamerat som er høyt utdannet, han har et eneste barn og hun er nå snart 20 år gammel. Hun ønsker å bli sosionom, men det er ikke bra nok for pappa, det er et lavtlønnsyrke uten status og han ønsker mer for sitt eneste barn. Resultatet er en unge som sliter seg gjennom et studie hun ikke ønsker, og da blir det tungt å studere altså. Hun ønsker å gjøre pappa stolt selvfølgelig, men har personlig ingen interesse av det hun nå studerer.

 

Jeg synes så synd på henne og ønsker virkelig ikke å presse barna mine på en slik måte.

 

Kommer sønnen min og sier han vil bli elektriker skal ikke jeg ta fra han gleden ved å utdanne seg til det. Men jeg skal fortelle om broren min som gjorde det samme, men tok påbyggingsåret også så han hadde generell studiekompetanse. Han jobbet som elektriker til han ble drøye 30 år, også satte han seg på skolebenken igjen, og nå er han elektroingeniør!

[Februargullet2013]

Millitæret eller Eiedomsmegler hvis jeg måtte velge noe Godt betalt

[Gjest sandyBay1]

HI her

Ja jeg vet at de må få velge selv og at interesser og evner selfølgelig spiller inn.

Var bare spennende å hva dere ville anbefale barna deres. Alle har vel noen yrker de godt kunne tenke seg at de håpefulle satset på.

 

Har to store gutter blandt mine fire, og den som er russ til året, har planer om fysioterapi, mens den på 16 år - har planer om elektroingeniør eller noe rundt der.

 

Og det er jo helt greie yrker.

[Anonym bruker]

Skulle jeg valgt på nytt ville jeg blitt arkitekt tror jeg, tenk å sitte på kontoret sitt å tegne garasjer og tilbygg og fakturere ihvertfall 700 kr pr time, pluss moms

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å oppfordre dem til å velge jobber uten turnus. Det å jobbe kveld/helger (og helt sikkert natt...) når man har barn er veldig kjedelig. Jeg har dager hvor jeg knapt ser barna mine pga kveldsjobbing og det er veldig kjedelig å måtte jobbe annenhver lørdag når man er en familie. Men selvfølgelig syns jeg det viktigste er at de velger noe de liker selv.

[magica fra tryll]

Det de virkelig brenner for. Så de slipper å ende som bitre og utbrente og på attføring fordi de aldri turte å følge drømmene sine...

[Anonym bruker]

For de fleste så er trivsel og interesse kjempeviktig ift jobb. Hva man da ender å jobbe med er ikke så viktig, bare man har en jobb man kan forsørge seg med.

 

Men jeg har også en kompis som i alle år har jobbet på en fabrikk, ved et av samlebåndene der. Han gjør akkurat de samme repeterende oppgavene time etter time, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år................ og han er kjempefornøyd med det og synes han har drømmejobben. Han er god på det han gjør, men det krever ikke for mye av ham. Når han er ferdig med arbeidsdagen slipper han å tenke på om det er ting han ikke ble ferdig med, eller ting han skal gjøre dagen etterpå, eller om det er noe han har glemt. Han har ingen karriereambisjoner. Han er ikke sliten når han går hjem fra jobb, så fritiden bruker han på akkurat det han har lyst til å gjøre. Han tjener, som han sier, nok. Hvis han ønsker mer penger tar han noen ekstratimer eller går inn på en midlertidig akkordløsning ift større ordrer som fabrikken må ha ferdig og som de har tidspress på. Men dette gjør han kun om han føler for det selv.

Han stooooortrives med å jobbe slik!! Jeg ville dødd sakte om noen tvang meg til å jobbe slik!!!!! Jeg må ha noe jeg interesserer meg for, jeg må ha samhandling med personer, jeg må ha muligheten til stadig å lære noe, jeg må ha muligheten til å bryne meg på utfordringer, kjenne at jeg strekker meg for å bli bedre, og at jeg blir bedre. Ikke med tanke på karriere, kun for min egen personlige tilfredsstillelse. Jeg ønsker å gjøre en forskjell, jeg ønsker å bidra. Jeg stortrives med min jobb!

 

Med barn vil jeg først og fremst be dem tenke interesser og evner og så hvilke jobber de kan få med ulike utdanninger, hvor trygge er jobbene, kan de leve av inntektene de kommer til å få osv.

 

Jeg vil ikke anbefale bestemte yrker, for det er helt avhengig av evner, interesser og personlighet.

[Modesty Blaise.]

For å være litt mer seriøs så vil jeg oppfordre vårt fremtidige barn til å ta høyere utdannelse. Det å være 15-16 år og være skolelei skal ikke bestemme fremtiden.

Jeg mener at vi kan påvirke såpass at vi får inn ideen om en ordentlig utdannelse er viktig, og at de ikke ønsker å jobbe i et lavtlønnsyrke.

 

Jeg har vært der selv, og har mått jobbe ræva av meg for å ta igjen det jeg burde ha gjort på den alderen, så ja, jeg kommer til å påvirke alt jeg kan for at de skal ta en ordentlig utdannelse.

[magica fra tryll]

de kan velge hva de vil selv det er deres valg

Blæææh, for et kjedelig svar!

Alle foreldre vil jo på en eller annen måte forsøke å påvirke barna sine til å bli noe / utdanne seg til noe de kan tjene ok på i tillegg til å trives med....

 

Nei, ikke alle;) Om en av ungene vil bli gatemusikant og er lykkelig med det, er det faktisk helt greit.

[Anonym bruker]

Nå er de bare 5 og 9 år enda, men det virker nå som om minste har mer praktisk anlegg (vet selvsagt ikke hvordan han kommer til å gjøre det på skolen) og liker å hjelpe til mer fysiske arbeider, verktøy etc.

Tenker at han kommer til å trives i et praktisk yrke.

 

 

Eldste har aldri likt dette, men er lynskarp i hodet. Særlig mattematikk og historie tar han kjapt, og han husker godt. Ser for meg at han tar høyere utdanning og ender opp på et eller annet kontor :-)

 

 

Vi støtter dem uansett, og er spent på hva de kommer til å velge etterhvert. Kan jo hende det blir stikk motsatt.

[Mandalas]

Nei, ikke alle;) Om en av ungene vil bli gatemusikant og er lykkelig med det, er det faktisk helt greit.

 

Enig i denne. Ærlig talt så er det helt greit at de ikke tar høyere utdannelse, og ikke tjener over middels. Kanskje et flåsete svar, men det viktigste er at de trives i livet sitt og føler at de betyr noe -enten det er som toppsjef i et stort konsern eller som arbeider på et barnehjem i Afrika der de kun tjener til livets opphold. For meg er ikke den ene veien noe bedre enn den andre.

[PintSizedDictator]

Slik personlighetene deres er nå så ser jeg for meg en scene og masse show

 

Hmm jeg vet ikke hvilket yrke jeg vil anbefale dem, men jeg vil oppfordre dem til å studere hard for å oppnå det de ønsker.

[C.L.H85]

Helt ærlig og seriøs håper jeg hun gjør noe hun trives med Om hun vil bli bilmekaniker eller lege er for meg det samme, så lenge hun velger det selv

 

Vil ha selvstendige barn som tar avgjørelser for sitt eget liv og ikke hva Jeg mener er det beste. Slik som foreldrene mine har gjort med meg. Spør de meg om råd kommer jeg til å si at det er noe de må finne ut av selv. Selvfølgelig skal jeg svare på ting hvis de lurer på noe i forhold til utdannelse eller jobb, og skal svare så godt jeg kan ut i fra det jeg selv vet.

[Heihånåerdetjuligjen]

Og hvorfor?

 

Jeg ville anbefale å studere realfag eller juss siden det er et sikkert valg og det alltid vil være bruk for folk med en slik kompetanse.

Dessuten er lønnen bra.

 

Det må de selvfølgelig bestemme selv. Men dersom utviklingen innen helsesektoren fortsetter i samme retning som idag, så vil jeg ikke anbefale dem sykepleie eller omsorgsarbeider. Et skikkelig utakknemlig yrke, underbetalt og underbemannet.

 

Det kommer jo også an på hvilke typer de utvikler seg til å bli:-)

[Anonym bruker]

Millitæret eller Eiedomsmegler hvis jeg måtte velge noe Godt betalt

 

Siden når ble det godt betalt å jobbe i militæret ?

Grunnlønna er ikke bra, og selv med opprykk merkes det ikke så veldig på lønnstrinnene.

Greit nok at risikotillegg (f eks ved utenlandstjeneste ala Afghanistan) og seilingstillegg gir litt uttelling - men dette er ulempetillegg man har i en begrenset periode.

Yrkesbefal tjener ikke bra, og om man ønsker en jobb for pengenes del er ikke forsvaret stedet.

[Anonym bruker]

Jeg ser at både juss og eiendomsmegler er noe folk anbefaler. Jeg er så "gammel" at jeg kjenner folk som har tatt de utdanningene på "feil" tid og dermed ikke har fått relevant jobb.

 

Jeg for min del vil oppmuntre barnet mitt til å ta utdanning etter interesse og etter hvordan hun ønsker livet skal være etterpå. Er f.eks. økonomisk trygghet viktig, så tror jeg helsevesenet kan være et godt valg.

 

Jeg har studert mye forskjellig og likt det meste. Jeg har hatt mange forskjellige yrker. Ett av yrkene var ikke noe for meg, men alle de andre yrkene har jeg trivdes i. Jeg tror ikke noe på at man i dagens samfunn kan ha en type jobb ev en type utdannelse hele livet. Den tiden er forbi!

 

Det meste er interessant bare man setter seg inn i det!

[Cat_Woman]

Jeg vil oppmuntre dem til å ta høyere utdannelse. Hva de velger å studere kommer jo an på interessene deres, om de tar etter den kreative pappaen eller realfagsnerden av en mamma de har.