Opplevde dere noe flaut under fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg fikk klyster, men greide ikke å bæsje etterpå, fordi jeg var redd.. Jeg fikk det bare ikke til, og holdt liksom igjen... Hadde masse avføring i endetarmen, men ingenting kom ut...

 

Da jeg pressa ut babytrollet mitt kom det utrolig mye bæsj også... Det nesten splætta rundt.. og de som sier at man ikke tenker på det engang.. Vel, det gjorde jeg ihvertfall for å si det sånn. jeg syntes det var så fælt!

 

Synes det er ganske komisk å tenke på i ettertid. Stakkars jordmor!! :-)

[det er berre mordi]

He he Fantastisk:)

[Anonym bruker]

Jeg stønna og bar meg som en stranda hval.. OG truet med å slå en barnepleier (eller hva hun nå var.. Ikke jordmor i hvert fall) fordi hun tok fra meg lystgassmaska..

Sa unnskyld etterpå..

 

Jeg syntes også mye rundt klyster var flaut.. Fikk det rett før vi gikk på fødestua! Kom meg på do, og det kom i bøtter og spann.. Skikkelig eksplosjon rett og slett! Men hadde så tette sterke rier at jeg selv mente jeg ikke klarte eller trengte å tørke meg.. Så måtte bli vasket litt når vi kom inn på fødestuen og oppi senga..

Denne gangen skal jeg prøve å få gjort unna klyster hjemme før vi drar..

[Corine]

Tja.....hadde styrtfødsel på badet hjemme med samboer som jordfar. Hele fødselen tok 35 minutt, hadde kun tre åpningsrier før jeg måtte presse. Og da kom det en del bæsj ja...som samboern måtte tørke av meg. Prøvde å dekke rompa med et håndkle, men han kom med papiret :-/ Syntes det var pinlig...

[<3 2G <3]

Jeg hadde vel egentlig tømt meg godt før det startet men var så redd for å bærsje på JM at jeg prøvde å holde igjen rumpehullet samtidig som jeg hadde pressrier.... Ikke lurt, jeg bristet halebeinet....

[Anonym bruker]

Jeg sto på alle fire i fødesenga, med jordmor, barnepleier og mannen rundt meg, et par minutter før ungen kom. Jeg merket ikke noe bæsjing selv, men jordmor måtte be meg pent om å snu meg og føde på rygg, pga diaré... Æsj altså, blir flau bare av å tenke på det. Mannen som stod der og så "rett hjem" mens diareen rant:-(

[Anonym bruker]

Jeg bæsja visst med. nr. 3. :S

[mie75]

Tissa i hansken til jordmora med nr 3 under pressriene så jeg en stråle med urin som spruta såå fint ned i hansken

[Anonym bruker]

i svangerskapet tenkte jeg alltid mye på at jeg ville ha klyster,men når jeg kom på sykehuset var riene så sterke og sinnsyk vonde at alt annet ble jo glemt.

Så jeg bæsjet,å kjente det ikke selv engang for jeg hadde fått epidural.

[(Want to be a) MILF!]

Tja.....hadde styrtfødsel på badet hjemme med samboer som jordfar. Hele fødselen tok 35 minutt, hadde kun tre åpningsrier før jeg måtte presse. Og da kom det en del bæsj ja...som samboern måtte tørke av meg. Prøvde å dekke rompa med et håndkle, men han kom med papiret :-/ Syntes det var pinlig...

 

35 min fra første tegn på fødsel til ungen var ute?

Det er jo helt utrolig!

Hvordan var det?

 

Jeg hadde styrtfødsel med førstemann selv, og syntes det var gruuuusomt, men jeg brukte 3 timer, da. Så kan bare se for meg 35 min :-S

[Anonym bruker]

Kom nok litt bæsj,ja...kjente hvertfall en varm klut som tørket meg...kremt...

Styrte også fælt med dette klystergreiene... Jeg hadde ledninger festa på babyens hode under hele fødselen så jeg fikk ikke gå rundt som jeg ville. Sa flere ganger at jeg ikke fikk tømt meg helt etter klysteret og jeg MåTTE på do...men de mente det var helt normalt å kjenne presset og at det nok ikke var avføring som presset. Jeg maste meg til å komme på do og det er jeg glad for!!! Kom ganske mye... Fikk beksjed om å komme ut igjen for de måtte få overvåket babyen skikkelig igjen...så vidt jeg fikk gjort meg ferdig, og da jeg kom ut igjen sto de der med et bekken som jeg liksom skulle gjøre fra meg i.... huff....

[mamma07&09]

Helt uten forvarsel kasta jeg opp på jordmora som stod rett foran meg og skulle sette på meg et sånt bånd rundt magen. Nice..

[<3guttemamma<3]

Hehehe hysterisk morsom tråd!

[Anonym bruker]

Jeg spydde på do på føderommet mens jeg hadde rier...og prøvde å tørke opp igjen, men hver gang jeg hadde fått tørket opp fikk jeg rier og så spydde jeg igjen.

Ble liksom aldri ferdig med å tørke opp, så til slutt banket de på døra og lurte på hvordan det gikk med meg :S

[kaklemor]

Å Bæsje og spy er det mest vanligste under en fødsel så det brydde jeg meg ikke om.

 

Men når jeg ser bildene fra rett etter fødselen så ser jeg at halve trynet mitt er dekt av spy og hele høyre siden! Spøy rimelig heftig på slutten og lo ganske greit av bildene!

Husker jeg sa til mannen; Nå har du sett meg på det vakreste

[moota m storebror&lillebror]

Huff det må ha vært flaut for dem som gjorde på seg. Jeg var også redd for dette med nr.1 og spurte jordmora når hun vasket meg litt med en klut om jeg hadde gjort på meg. Hun svarte at hun bare smørte åpningen eller hva det var (det er jo 7 1/2 år siden nå da ) slik at jeg ikke skulle revne så lett..

 

Synes det var ganske flaut å banne og skrike så masse som jeg gjorde og fikk beskjed om å være rolig fordi andre sov der..

[Hybelkanina]

Tja... Der og da ga jeg egentlig ganske blaffen, men kan tenke meg at jordmoren jeg hadde da første ble født har gjort flere flaue. Da jeg lå der og presset begynte hun plutselig å juble og så ropte hun " Jaaaa! Det kommer bæsj!!! Da blir jordmor glad, for da presser du riktig!"

 

Hun var rask til å tørke bort så hvis hun ikke hadde kommet med gledesutbruddet sitt hadde hverken jeg eller mannen fått det med oss.

Med nr to fikk jeg klyster, så da slapp vi å oppleve det igjen.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hahahaha!! Når gynekologen klipte meg, sprutet det væske (fostervann håper jeg, ikke urin) rett i fleisen på henne...over briller og alt....«Oj» sa hun....husker jeg tenkte noe sånt som «hahaaa til pass for deg!» (selv om hun var veldig grei ellers)...

[Anonym bruker]

Jeg syns alt var naturlig. Og hadde rett og slett ikke tid til å bli flau. Heldigvis

[L-8]

Selve fødselen gikk igrunn knirkefritt på alle måter, uten noen bemerkelsesverdige momenter, men vi presterte å dra til feil sted. Når vi hadde sittet i gangen og ventet en god stund på å bli "tatt imot" og stusset litt på at det ikke kom noen kom det en sykepleier "eehm, skulle ikke dere vært på fødeavdelinga..?" Joda, jeg ville nok foretrekke det fremfor å føde på postoperativen ;-)

 

Og det skal sies at vi hadde vært på den fødestua en 7-8 ganger før ;-)

[marsve]

Jeg er fortsatt flau i dag over skrikinga mi. Jeg MÅTTE bare stønne/raute/skrike under pressriene, og det høyt å! Hadde ikke klart å føde uten den hylinga, helt overbevist om at ungene ikke hadde kommet ut hvis jeg ikke hadde gjort det. Men skammer meg litt over det! Ellers spydde jeg heldigvis ikke og vet ikke om jeg bæsja, men kan ikke skjønne annet egentlig.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke meg selv med s¨store smerter, var ganske frekk og sur på jm.. Huff, blir flau over meg selv.

 

Jeg var så drittlei på slutten, at jeg sa at jeg hadde pressrier, så sier barnepleieren at jeg ikke har det, så begynner jeg å krangle med henne om det. Endte med at jm sa at jeg kunne presse forsiktig allikavel. Hun turde vel ikke annet.

 

Jeg hadde dårlige rier, liten fremgang (egentlig ikke, men jeg skulle føde Nå, helst for 5min siden) så jeg klagde og styrte. Tilsutt kom jm på at hun kunne ta vannet, så da slang jeg meg rundt og gav hun en klem. PINLIG!

 

Når babyen endelig kom ut, og barnepleieren tok han med seg for å stelle og tørke han (etter de 2timene) så snerrer jeg til henne at hun ikke bør miste han, og må være forsiktig med han. Og at jeg kunne fint gjøre det selv..

[Anonym bruker]

Tror nok jeg bæsjet for hadde ikke sjans til å bruke klyster.

 

Prøvde men jeg hadde så tette rier når jeg kom inn at det ikke var mulig å sette det. Hver gang noen rørte meg - eller jeg rørte på meg - kom en ny kraftig rie. Om jeg lå helt i ro fikk jeg 30 sek pause, ellers kom de som hagl. Jeg lå sidelengs i fosterstilling og nektet å flytte på meg. Det var det flaueste - at jm måtte "tvinge" meg i fødestilling.

[Gjest April barn <3]

Jeg gremmes av å tenke på siste fødsel. Var full av angst siden førstefødte endte i hasteks.

 

Jeg kom.meg igjennom de to siste cm og pressriene ved å bannes veldig og høyt. Jordmor fikk ikke forlate rommet og heller ikke plukke så mye på meg. Skrek flere ganger til mannen min at han MÅTTE hjelpe meg, uten å presisere det nærmere. Når han da prøvde å hjelpe mente jeg han gjorde feil og klabbet likesågreit til han.

 

Uff, sa unnskyld til begge etter fødselen. Fikk forferdelig dårlig samvittighet når det var over.

Endret 18. oktober 2012 av April barn <3

[magpie]

Jeg er fortsatt flau i dag over skrikinga mi. Jeg MÅTTE bare stønne/raute/skrike under pressriene, og det høyt Å! Hadde ikke klart Å føde uten den hylinga, helt overbevist om at ungene ikke hadde kommet ut hvis jeg ikke hadde gjort det. Men skammer meg litt over det! Ellers spydde jeg heldigvis ikke og vet ikke om jeg bæsja, men kan ikke skjønne annet egentlig.

 

Jeg HYLTE ogsÅ sÅ det ringte i øran hos alle som var til stede, men sÅnn som du sier: det var nødvendig. Tror det var en slags smertelindring for meg Har ikke tenkt sÅ mye pÅ det i etterkant..men er glad for at det tydeligvis ikke var noen andre som skulle føde den natten, sÅ jeg har ikke skremt vettet av andre fødende

 

Jeg var ogsÅ redd for Å bæsje. Fikk ingen klyster (var veldig kjapp og uventet fødsel), sÅ ja, jeg bæsja . Husker at jeg følte meg litt ulykkelig over det og mÅtte si litt unnskyldende til jormor at no tror jeg at jeg kommer til Å bæsje pÅ meg. Men ho (og samboeren) sa bare at det hører med og tørka bort. SÅ det var ikke sÅ flaut allikavel

 

Ja, var i forkant ogsÅ redd for Å spy overalt heldigvis traff jeg den lille skÅlen som samboeren holdt for meg