Gravid mot mannens vilje......

[Anonym bruker]

Vi er gift, og jeg har en sønn på 7 fra tidligere forhold. Jeg har lenge ønsket meg et barn med mannen, men han sier bare at han vil vente noen år.

Hver gang jeg prøver å snakke om temaet, bare skifter han tema eller ikke sier noe i det hele tatt. Jeg har sagt til han at jeg vil ha barn neste år, og da sier han enten ingenting. En gang sa han bare lykke til.

Jeg har hormonspiral som jeg har hatt inne i 5 år nå, så forrige mnd tok jeg den ut uten å fortelle det til han... Jeg har tidligere fortalt han at man kan ha den i 5 år da, og at den jo da ikke funker så bra etter det. Så han vet jo det (om han tenker på det er jo en annen sak...)...

 

Mannen eelsker unger, og spesielt babyer. Hver gang noen er på besøk med barn/babyer så lasser de de over på han, for de vet han elsker å dulle og leke med de. Han sa at da han var yngre, hadde han planlagt å få unger da han var 4 år yngre enn han er nå (han nærmer seg 35). Men jeg tror det var litt det å flytte sammen med meg og sønnen min som skremte han litt. I tillegg vil han helst ha fast jobb og at vi skal ha kjøpt oss hus først. Men dette er ting som kommer til å ta noen år, da han nå går på skole og jobber deltid. Og jeg har virkelig ikke lyst til å vente noen år! Jeg tenker på babyer sikkert 10 ganger om dagen!

Sønnen min har også mast om småsøsken lenge, og jeg skulle gjerne gitt han det for lenge siden, da jeg syns det blir trist med altfor mange år mellom de. Så tidligere sa jeg til sønnen min at når jeg og mannen bor sammen og gifter oss så kan det bli småsøsken. Dette vet også mannen min at vi snakket om, og så aldri noe imot det da...

 

Så i helgen testet jeg positivt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå eller hva jeg skal si...

Jeg tenker vel å vente litt iallfall.. Men jeg vet ikke om jeg skal fortelle han at det var med vilje eller bare late som om at det ikke var det......

Hva syns dere?

[LuksusLiv]

Dette er for dumt til å kunne være sant. Hvis ikke så syns jeg du er direkte ondskapsfull!

[nerdybirdy]

Har full forståelse for at du har lyst på barn, men din fremgangsmåte synes jeg er direkte forkastelig!

Syns du skylder din ektefelle såpass at du står til ansvar for hva du har gjort.

[Hannepålandet]

Dette kan gi deg et barn, men koste deg en mann er jeg redd.

[Anonym bruker]

Helt klart at dette var feil av deg, veldig feil.

Men jeg er vel av den oppfatning at det bare vil gjøre vondt værre å fortelle ham sannheten nå.

 

Sikkert mange som mener noe helt annet, men om dere har det bra sammen og han uansett har sagt at han på sikt vil ha barn, så føler jeg at det er ett sjansespill om du forteller han sannheten.. Plutselig så blir du alenemor igjen.

[Anonym bruker]

Synes det er helt forkastelig gjort av deg. Ante ikke at sånnt var mulig å gjøre mot den man elsker. Min eks gikk fra meg fordi han fikk for seg at jeg hadde gjort noe lignende mot han, altså lurt han. Og at det fantes noen som gjorde sånnt, det trodde jeg faktisk ikke. Så jeg sitter her, gravid i uke 36 - alene - pga sånne kvinnfolk som deg....

Det er et tillitsbrudd verre enn utroskap. Hvordan hadde du følt det selv om han hadde valgt å sterilisere seg bak din rygg feks?

[Anonym bruker]

Vet om veldig mange menn som blir superglade for å bli lurt inn i fedrerollen.... Eller nei, jeg gjør faktisk ikke det så jeg håper at dette er et trolleinnlegg. Hvis det ikke er det så:

 

Du har tatt et valg som kommer til å forandre hele livet hans UTEN hans godkjennelse. Det er utrolig slemt gjort.

Videre så skriver du at dere ikke bor sammen, at han ikke har fast jobb så om 9 måneder så er hele livet hans snudd på hode fordi du og sønnen din ville ha barn.

 

Nå er det jo ingen grunn til å holde det skjult lenger eller skal du itillegg vente til du har passert abortgrensa før du sier noe til han???

[Anonym bruker]

Vet om veldig mange menn som blir superglade for å bli lurt inn i fedrerollen.... Eller nei, jeg gjør faktisk ikke det så jeg håper at dette er et trolleinnlegg. Hvis det ikke er det så: Du har tatt et valg som kommer til å forandre hele livet hans UTEN hans godkjennelse. Det er utrolig slemt gjort. Videre så skriver du at dere ikke bor sammen, at han ikke har fast jobb så om 9 måneder så er hele livet hans snudd på hode fordi du og sønnen din ville ha barn. Nå er det jo ingen grunn til å holde det skjult lenger eller skal du itillegg vente til du har passert abortgrensa før du sier noe til han???

 

Jo, vi er gift og vi bor selvsagt også sammen! Det jeg skrev var hva vi snakket om før da vi ikke bodde sammen.

Om abortgrensa passeres eller ei spiller vel ikke så stor rolle egentlig, da jeg ikke kommer til å ta abort allikevel, og så mye som han elsker babyer, tror jeg ikke han hadde villet ta det uansett heller..

Grunnen til at jeg gjorde det slik var vel at jeg jo aldri får noe svar fra han. hadde han sagt at vi skal vente i f.eks. 1 år eller 2 år, så hadde det jo vært litt enklere, men han sier jo ingenting... Og jeg har sagt til han flere ganger at til neste år skal vi ha baby. Og han skifter jo bare tema da også...

Så jeg satser jo på at han kommer til å bli glad tross alt! Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å miste han. Hadde jeg trodd det, hadde jeg ikke gjort dette.

 

HI

[nerdybirdy]

Du er forskrudd!!! Dette er et alvorlig tillitsbrudd jamfør hun som brukte analogien til at mannen eksempelvis hadde sterilisert seg bak din rygg. Hva hadde du tenkt da? Om han kom og sa at han trodde du ville synes det var greit for dere hadde jo ikke blitt enige om å faktisk få barn?

Håper virkelig dette ikke er reellt....

[Anonym bruker]

Utrolig urettferdig mot to personer: Mannen din og den lille i magen. Du har tatt avgjørelsen for mannen din om hvorvidt han skal bli pappa eller ikke, og har fratatt han gleden ved å få være med på alt. Nå får han tredd ned over hodet at han skal få et barn, uten at han verken har fast jobb eller bolig. Hvor kult tror du det er, og hvordan hadde du reagert om det hadde vært motsatt - og du ikke var klar for barn (at han f.eks hadde byttet ut p-piller med sukkerpiller). Vedder for at det da hadde vært overgrep og vekk med mannen, og hva skal jeg gjøre??.

Og den lille du har i magen har ikke bedt om å få komme til verden som et svik og et lureri mot den som skal være pappaen hans. Kanskje h*n ikke engang vil få noen pappa på grunn av måten dette har skjedd på?

 

Nei, dette synes jeg var utrolig råttent og egoistisk gjort av deg. Barn er ikke noe man "skaffer seg" på egoistisk grunnlag, når man er to som er sammen så gjør man det som en familie, og når alle er klare for det.

 

Til slutt så ville jeg sagt det til han så fort som mulig, gi han en sjanse til å komme med sin mening. Og ikke fortell ALT før du ser reaksjonen hans. Blir han overlykkelig så holder du bare kjeft og ødelegger ikke den lykken ved å fortelle at du har lurt han til det. Det får bli din hemmelighet som får gnage på deg resten av livet ditt.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle innleggene. Men, jeg synes IKKE at du er forskrudd. Jeg skjønner deg godt. Du har en sønn du har lyst til å gi et søsken, mannen har sagt at han ønsker om noen år

Hvorfor er det bare han som skal bestemme tidspunktet? Ikke vær redd, HI. Dette ordner seg Jeg ville kanskje ikke sagt noe om at jeg hadde tatt ut spiralen, da han kan bli såret og muligens sint fordi du valgt å fjerne den uten hans samtykke. For å unngå trøbbel hadde jeg nok ikke sagt noe.....

 

Pakk inn graviditetstesten med et par små sokker, så skal du se han smelter og blir glad allikevel

 

Lykke til og gratulerer med graviditeten

[Gjest eelis+kian ♥]

Du er gæren.

[khm]

Jeg har ikke lest alle innleggene. Men, jeg synes IKKE at du er forskrudd. Jeg skjønner deg godt. Du har en sønn du har lyst til å gi et søsken, mannen har sagt at han ønsker om noen år Hvorfor er det bare han som skal bestemme tidspunktet? Ikke vær redd, HI. Dette ordner seg Jeg ville kanskje ikke sagt noe om at jeg hadde tatt ut spiralen, da han kan bli såret og muligens sint fordi du valgt å fjerne den uten hans samtykke. For å unngå trøbbel hadde jeg nok ikke sagt noe..... Pakk inn graviditetstesten med et par små sokker, så skal du se han smelter og blir glad allikevel Lykke til og gratulerer med graviditeten

Ble skremt av Hi her, men ikke ikke noe mindre skremt av deg som faktisk forsvarer det og sier at du skjønner det godt!

Du sier til henne at hun ikke burde si at hun tok ut spiralen for da kan han bli såret å sint!? Er det ikke noe der som sier til deg at det ikke var helt realt gjort?

Ja det er den som ikke vil som skal bestemme tidspunktet, ellers kunne hun vært ærlig å pratet mer om det for å komme frem til en løsning, gjerne stille ett ultimatum omså! Men dette er å lure partner til noe han ikke selv har fått bestemme, han må faktisk ta på seg det ansvaret i 18 år så det er ikke akkurat som om hun har lurt han til å ta oppvasken! For noen holdninger!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle innleggene. Men, jeg synes IKKE at du er forskrudd. Jeg skjønner deg godt. Du har en sønn du har lyst til å gi et søsken, mannen har sagt at han ønsker om noen år Hvorfor er det bare han som skal bestemme tidspunktet? Ikke vær redd, HI. Dette ordner seg Jeg ville kanskje ikke sagt noe om at jeg hadde tatt ut spiralen, da han kan bli såret og muligens sint fordi du valgt å fjerne den uten hans samtykke. For å unngå trøbbel hadde jeg nok ikke sagt noe..... Pakk inn graviditetstesten med et par små sokker, så skal du se han smelter og blir glad allikevel Lykke til og gratulerer med graviditeten

 

Jeg tenker jo også som så at han vet jo at jeg har hatt inne spiralen i 5 år, og at det ikke er så sikkert da.. Så det kunne jo hende jeg hadde blitt gravid allikevel uten å ta den ut..

Dette var ikke bare et innfall, men noe jeg har tenkt på lenge.

Jeg har som sagt sagt til mannen hvor sterkt jeg ønsker barn, og at jeg tenker på dette sikkert 10 ganger om dagen hver dag.. Og når han da ikke engang kan sette seg ned og snakke med meg og lage en plan eller noe.. At jeg bare må gå her og ikke vite når det blir..

 

Som sagt så satser jeg jo på at han blir glad, og kjenner jeg han rett, blir han det. Men allikevel er det jo litt skummelt å skulle fortelle han det. Og jeg tenker vel å iallfall vente til mensen har uteblitt en stund...

 

Men jeg skjønner alle dere som sier det er forkastelig. Jeg er vel enig i at dette ikke er den beste måten å gjøre det på. Men jeg har vel følt så lenge at situasjonen har vært så fastlåst, at etter myye tenking har jeg valgt å gjøre det på denne måten. Men hadde jeg f.eks. nettopp satt inn spiral og fortalt mannen at denne er helt sikker, så hadde det vel vært mer ille enn det der er nå, når jeg jo har fortalt han at de varer i 5 år og jeg har hatt den i 5 år?

 

HI

[khm]

Jeg har ikke lest alle innleggene. Men, jeg synes IKKE at du er forskrudd. Jeg skjønner deg godt. Du har en sønn du har lyst til å gi et søsken, mannen har sagt at han ønsker om noen år Hvorfor er det bare han som skal bestemme tidspunktet? Ikke vær redd, HI. Dette ordner seg Jeg ville kanskje ikke sagt noe om at jeg hadde tatt ut spiralen, da han kan bli såret og muligens sint fordi du valgt å fjerne den uten hans samtykke. For å unngå trøbbel hadde jeg nok ikke sagt noe..... Pakk inn graviditetstesten med et par små sokker, så skal du se han smelter og blir glad allikevel Lykke til og gratulerer med graviditeten

Jeg tenker jo også som så at han vet jo at jeg har hatt inne spiralen i 5 år, og at det ikke er så sikkert da.. Så det kunne jo hende jeg hadde blitt gravid allikevel uten å ta den ut.. Dette var ikke bare et innfall, men noe jeg har tenkt på lenge. Jeg har som sagt sagt til mannen hvor sterkt jeg ønsker barn, og at jeg tenker på dette sikkert 10 ganger om dagen hver dag.. Og når han da ikke engang kan sette seg ned og snakke med meg og lage en plan eller noe.. At jeg bare må gå her og ikke vite når det blir.. Som sagt så satser jeg jo på at han blir glad, og kjenner jeg han rett, blir han det. Men allikevel er det jo litt skummelt å skulle fortelle han det. Og jeg tenker vel å iallfall vente til mensen har uteblitt en stund... Men jeg skjønner alle dere som sier det er forkastelig. Jeg er vel enig i at dette ikke er den beste måten å gjøre det på. Men jeg har vel følt så lenge at situasjonen har vært så fastlåst, at etter myye tenking har jeg valgt å gjøre det på denne måten. Men hadde jeg f.eks. nettopp satt inn spiral og fortalt mannen at denne er helt sikker, så hadde det vel vært mer ille enn det der er nå, når jeg jo har fortalt han at de varer i 5 år og jeg har hatt den i 5 år? HI

Finn på de unnskyldningene du vil, for du tok den ut uten og fortelle han med en klar tanke i hodet! lureri er det uansett hvordan du vrir og vender på det. For meg hadde dette vært verre enn utroskap.

De fleste mener det er forkastelig her, men har sett slike innlegg flere ganger og da klamrer bestandig Hi seg til den ene som er enig for å forsvare sin handlemåte.

[Anonym bruker]

HI: Du får la være å lese alle trådene med negativitet...... Du hadde vel kanskje heller ikke forventet deg så mye mer av disse hønene som sitter og kakler her?

 

Skjønner deg godt. Når mannen ikke vil være med på å lage en plan, men allikevel sier seg villig til å ha et barn en gang i fremtiden, ja da er det bare å kjøre på synes jeg, da.

 

Han visste jo også at du hadde hatt spiralen i 5 år der. Og allikevel tok han sjansen. Det sier vel litt.....

 

Lykke til, HI! Og gratulerer

[Gjest Mentha]

Kjære vene, hvor mange her inne er det som står klar til å bli gravide når de føler for, uten mannens samtykke? Skjønner at det bør drives folkeopplysning på høyt nivå fremover, rettet mot mennene: Ikke stol på din kjære - bruk kondom!

Dette er tillitsbrudd i aller høyeste grad, og det tror jeg nok du skjønner. Som khm sier, hvorfor ikke kjempe litt mer åpenlyst for det du vil; i verste fall stille et ultimatum? Men det virker som om du lever etter at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, uten å tenke på at du nå har endret livet til en person for alltid, ut av din egen egoisme. Han som er så glad i barn, hvordan skal han kunne si nei til et han uvitende har vært med på å lage? Så nå har du tvunget han inn i en farsrolle han ikke følte seg klar for. Gratulerer.

 

Hvordan hadde dere som støtter dette følt det dersom situasjonen var snudd og _dere_ ble lurt til en livslang endring dere ikke var klare for? Makan til sneversynt egoisme.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Setter en tier på at de 2 støtteinnleggene er fra HI selv.

 

Nei, jeg har null respekt for kvinner som tvinger mannen inn i en graviditet, og lurer mannen trill rundt.

 

Hadde det vært omvendt, og jeg var blitt lurt på den måten, så hadde det gått helt rundt for meg. Det skal være en felles avgjørelse, og et barn som er like sterkt ønsket av begge.

 

Hvis du er så desperat at du vil lure deg til et barn, så kan du like gjerne reise til Danmark å få et donorbarn. Du trenger jo tydelig bare deg selv?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Blir litt som om mannen min skulle vekket meg en morgen og sagt " Skatten, nå må du begynne å pakke. Vi flytter til Israel i morgen!"

[Gjest Heartbroken]

Jeg hadde syns det var så utrolig trist å gå rundt og vite at jeg var gravid, men ikke kunne fortelle det til mannen min pga at jeg hadde lurt han!

 

Hvordan du orker dette, skjønner jeg ikke!

 

Og til dere som stiller spørsmålet om hvorfor det bare er mannen som skal bestemme tidspunktet for å få barn - hvorfor snur dere ikke spørsmålet? Hvorfor er det HI som skal bestemme dette på egenhånd?

 

å få barn er faktisk en av de tingene i livet man bør og skal være enige om i et forhold, og det er (dessverre) også sånn at den som ikke ønsker seg barn har vetorett. Sånn må det være, fordi alle barn har en rett på å være velkomne og ønsket av begge foreldrene (og NEIDA, jeg snakker ikke om hendige "uhell" som ofte kan vise seg å være den rene lykke).

 

Her har HI med fullt overlegg lurt mannen sin ved å ta ut spiralen uten å si fra. Det mest reale her hadde vel vært å tatt ut spiralen, fortalt det til mannen og sagt at om han ikke ønsket barn nå, var ansvar for prevensjon hans. Da hadde han ihvertfall hatt et reelt valg.

 

I stede har HI begått et tillitsbrudd som jeg tror de fleste vil sidestille, og kanskje rangere over, utroskap.

 

Uansett om du velger å legge alle kortene på bordet eller leve på en livsløgn, må du leve livet ditt fullt vitende om hva du har gjort.

 

Hvordan du kan se for deg et liv i et forhold som er bygd på løgn og bedrag, skjønner jeg ikke. Lykke til med det!

[Anonym bruker]

Trolleri, trollera... Og når trollet i tillegg skriver støtteinnleggene selv, da blir det for dumt.

 

Om du tror det eller ikke bryr meg egentlig ikke. Poenget var bare å få noen andre sine tanker om dette.... Og det har jeg jo fått nå. Noen syns det er helt forferdelig, andre syns det ikke er like ille...

Bestevenninnen min som er den eneste jeg har fortalt det til, og som vet mer om meg og situasjonen sier hun forstår meg...

Så da har jeg fått litt flere innspill og litt mer å tenke på :-)

 

HI

[Gjest Lykkeliggift_]

Vil ikke mannen din ha barn, og du ønsker det sterkt, så gir du ham for eksempel 6 måneder, og så går du fra ham hvis han fortsatt ikke vil. Og prøver å finne en som har samme behov og drømmer som deg. Istedet for å prakke på en mann en unge han ikke vil ha ved å lyve om at du går på prevensjon. Jeg synes ikke du skal bli i et forhold der mannen har helt andre ønsker og fremtidsplaner enn deg, og han bør ikke hindre deg i ditt ønske om å få flere barn og søsken til barn du har fra før. Men det må du ta med en ny mann, ikke med den mannen du har nå som er imot egne barn.

[Gjest peacock]

HI, det er ikke det at jeg ikke skjønner desperasjonen din, men å lure folk på denne måten er rett og slett uakseptabelt.

 

Hvorfor vil du ha barn med noen som ikke ønsker det? Hadde vel vært mer fair om du hadde tatt konsekvensen av din om mannens ulike fremtidsønsker og rett og slett funnet en ny mann? Hva gjør du om du plutselig står alene med sønnen din og en liten baby? Forventer du at mannen skal bidra i da? For jeg kan ærlig talt godt forstå hvis mannen din ikke er med på denne "leken". å bli tvunget inn i farsrollen på denne måten er et såpass stort et tillitsbrudd at du risikerer at pakker tingene sine og drar.

 

Synes du skal si ifra til ham fort som fy. Legg alle kortene på bordet og ta den derfra. Såpass skylder du ham!

[Anonym bruker]

Jeg skrev en av de første innleggene, hvor det stod at hun kanskje ikke burde fortelle det til mannen..

Så det var ikke HI som svarte seg selv og det var heller ikke ment som et "støtteinnlegg"

 

Jeg forsvarer absolutt ikke det HI har gjort.. synes det er forferdelig!! Hadde aldri kunnet gjort noe sånt selv.

 

MEN, når skaden først er gjort så forstår jeg HI om hun ikke sier noe.. (på en måte hvertfall)

Nå vil jo sikkert reaksjonen til mannen hennes fort vise seg, enten det viser seg at han ikke ønsker dette eller at han blir kjempeglad.

Blir han kjempeglad så ser jeg virkelig ikke vitsen i å fortelle sannheten hvor hun da risikerer å ødelegge hele ekteskapet og barnet hennes må oppleve en skilsmisse (det hun har fra før).

Men jeg håper samtidig at du kjenner dette veldig på samvittigheten din HI og at du aldri fører mannen din bak lyset igjen!

[Mamma_til_2]

HI: Du får la være å lese alle trådene med negativitet...... Du hadde vel kanskje heller ikke forventet deg så mye mer av disse hønene som sitter og kakler her? Skjønner deg godt. Når mannen ikke vil være med på å lage en plan, men allikevel sier seg villig til å ha et barn en gang i fremtiden, ja da er det bare å kjøre på synes jeg, da. Han visste jo også at du hadde hatt spiralen i 5 år der. Og allikevel tok han sjansen. Det sier vel litt..... Lykke til, HI! Og gratulerer

 

Er det ikke mulig i 2012 og få ny spiral etter 5 år når den gamle slutter og funke?????? Syns dette er forkastelig gjort mot mannen din, han vill ha jobb og bolig før barn.