Sliter med selvtilliten ang barneoppdragelsen.....hjelp..

[Anonym bruker]

Er sikker på at jeg griller hodet mitt 14 av 24 timer i døgnet på hvordan jeg best kan oppdra min sønn, hva jeg bør gjøre,si og ikke og hva jeg kan gjøre enda bedre. Selvtilliten er ikke helt på stell der, det sier seg selv. Han begynner å bli ganske sta og vil bestemme selv nå og jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere spydigheter, kverrulering, skriking for å få viljen sin og samtidig være en god og trygg mamma som han vet han kan prate med om følelsene sine. Det er dette jeg har lagt fokus på hele veien, trygghet og kjærlighet, men samtidig klare grenser.. Likevell synes jeg deg begynner å bli veldig vanskelig nå, etter st han fylte 8. Han har merkbart blitt større, vil gjøre alt selv og mener selv han ikke får bestemme noe, selv om jeg lar han ta egne valg ganske ofte.

 

Jeg har hele veien slitt med å få ham til å spise skikkelig, han er meget selektiv og skal ikke spise grønnsaker, helletr ikke smake på de han ikke har dmakt, samt nye ting. Dette gjør middagene svært vanskelige og også lunsjen hans på skolen som jeg liker å gjøre litt ekstra stas på. Fikk beskjed om å ikke stresse med spisingen, så kom den sv seg selv, men dette stemmer jo ikke. Han har atpåtil begynt å kutte ut mat han tidligere har likt. Ikke skal han ha hverken taco eller hjemmelaget pizza, så helgekosen er en utfordring den også. Matlyst har han,men han skal spise det han vil og grønnsaker brekker han seg av så jeg får jo helt angst av å skulle tvinge ham.

 

Ellers er det generelt at han skal kverrulere med meg og at han er altfor opphengt i playstation. Har satt av en time pr dag hvor han kan velge mellom tv og spill og han velger alltid spill. Det eneste han prater om når jeg henter han etter en lang skoledag, er spill og at han må fortest mulig hjem for å ikke miste spilletid. Har jeg ikke slik spilletid derimot, kan han sitte på timesvis og blir atpåtil gretten og sint.

 

Han er en kosegutt, men også dette har stagnert. Får bare kos når det et noe han ha viljen sin på og de gode samtalene mangler litt kjenner jeg.

 

Er dette normalt? Hvordan håndterer jeg dette? Synes det et kjempevanskelig nå, jeg vil bare være den beste mammaen for ham og er usikker på hvordan.....

[Anonym bruker]

........

[Gråsonen]

Helt ærlig så høres det ut som han er på vei til å bli et lite "monster". På tidet å sette klarere grenser, lettere for barnet å forholde seg til klare grenser en en unvikende mor som gir etter og virker usikker i mange sammenhenger. Kamper blir det, men alt annet ville vært rart. 8 år og kongen på haugen!

[Anonym bruker]

En time play station for dagen er for mye for en på 8 år. En halvtime er tilstrekkelig.

Bruk tid med han, lek med han, ta han med på ærend, stopp på en lekeplass ved butikken, stikk innom besteforeldre eller en venninne med barn på veien hjem etc.

 

Få ungen vekk fra play station. Min spille opptatte gutt er litt yngre, han skriker, hyler og sparker og står, manipulerer og skaper seg når han ikke får spille.

 

Ta også vekk hele spille greia, vekk med hele boksen. De mister interessen temmelig raskt.

[Anonym bruker]

Helt ærlig så høres det ut som han er på vei til å bli et lite "monster". På tidet å sette klarere grenser, lettere for barnet å forholde seg til klare grenser en en unvikende mor som gir etter og virker usikker i mange sammenhenger. Kamper blir det, men alt annet ville vært rart. 8 år og kongen på haugen!

 

 

Men det er jo akkurat det jeg sliter med... Hva er klare grenser her ifht mat,spilling og kverrulering og spydigheter. Jeg synes det er vanskelig. Jeg vet godt at det er lettere med klare grenser,men jeg føler det kun er kamp ettet kamp og at jeg bruker dagene på å perfeksjonere alt og være streng. Det tar mye krefter og jeg er villig til å bruke mer, bare jeg visste hva som er "riktig" her....

[Gråsonen]

Klare grenser betyr at nei, er nei og at det ikke hjelper å rope skrike og slå sparke. Uønsket atferd har konsekvenser bla.

[Anonym bruker]

Ja altså dette vet jeg jo . Er mer at jeg sliter med å finne ut hva som er greit ifht spilletid og mat og hva som ikke er det. Skal jeg tvinge ungn til å spise det han ikke liker? Servere grønnsaker og si at: dette er det du får? Sette enkelte dager i uka som spillefri dager, hvor uteaktiviteter osv er prioritert?

[Anonym bruker]

Du serverer det du vil, og det du alltid har pleid å servere. Taco, pizza, grønnsaker, hva som helst. Han bestemmer selv om han vil smake og spise. Er han sulten så spiser han. Ellers venter han til neste måltid og spiser mer da. Friske barn regulerer det utmerket selv.

 

Ikke gjør mat til en maktkamp. Den er det alltid foreldrene som vil tape uansett, på den ene eller andre måten.

[Gjest splætt]

Tror det er drøyt å si at du "skaper et monster". Ser at mange på den alderen kverulerer, er frekke og surner når de ikke får viljen sin. Det gjør i alle fall min.

 

Mat strever vi med også. Vi tilbyr alltid grønnsaker, iblant krever vi at han skal smake. Ellers serverer jeg oppkuttet frukt og grønt utenom, så går det ned litt. Det er uansett sunnere. Når det gjelder mat du vet han har spist før, kan du forlange at han sitter til han har spist opp. Regner med at han kan forsyne seg selv og kan kontrollere hvor mye han har på tallerkenen

 

Jeg anbefaler også å få ungen vekk fra spillet. Her også blir humøret dårligere med for mye skjermtid, tror de blir litt avhengige. Hva med f.eks spilletid på lørdags morgen før frokost (bonus for dere som sikkert liker å sove lengre enn ungen), etterpå er det slutt. Både barn og voksne blir i bedre humør og får økt selvtillit av å bruke kroppen og kreativiteten:)

 

Merker at det var mye lettere å sitte her og gi råd enn å gjennomføre selv, hehe. Du må nesten bare prøve. Ungen tar ikke skade av at du prøver deg frem og kanskje blir for streng på noen områder. Vi er ikke utlærte pedagoger, vi må prøve oss litt fram. Lykke til:)

[Gjest marie-s]

For det første så må DU tro på deg selv. Lag en av sjøvettreglene om til dine: Selv om kapteinen/mamma har feil, så har kapteinen/mamma rett!

 

Bestem deg for reglene ved spillingen og stå ved de! Ikke noe slingring. Kanskje kan spilling og mat forenes? Han får spille en time om han spiser det som blir servert til middag, ellers så får han vente med spilling til dagen etter. Sett deg rolig ned å forklar de reglene for han ikke ta det opp når dere er sint og sur.

 

Tar det lang tid før maten står på bordet etter at dere kommer hjem fra skole kan det kanskje være lurt med noe å lite å tygge på der og da, slik at man ikke er helt sur og skrubbsulten når maten kommer på bordet. Alle kan grine på nesen om vi venter for lenge på middag og da er blitt sur av å være sulten.

 

Nå har jeg ikke hatt det problemet med at gutten her ikke vil smake på mat, men vi har snakket om en ting. Jeg har spurt han: Hvordan kan du si du liker is? Hvordan kan du si du liker sjokolade? Da kommer det jo frem at han en gang i tiden måtte smake på det. Dette er noe han nå er bevist så han sprø gjerne om å få smake på alt mulig....kanskje finner han et nytt "gotteri" ;-)

 

Men det viktigste av alt er nok at du viser at du er sjefen og at dine regler er loven i huset.

[Anonym bruker]

Vet du hva, du er ikke alene, og det er ikke bare å gjøre slik og gjøre slik, lett for andre å komme med råd, men når du er oppi en situasjon som krever litt ekstra kan det være tøft, mange er veldig slitne etter foreks jobb å det å ta en kamp kan friste lite.

Mitt beste tips er vel å stå på ditt, et ja er et ja og et nei er et nei, og ALDRI gå tilbake på det. Det er lettere sagt enn gjort, det kan bli skrik og hyl, men i lengden så nytter det! Driver selv å prøver så godt jeg kan å disiplinere en 3 og 6 åring, ikke lett!!

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Nå er ikke jeg ekspert, så her snakker jeg kun utifra egne erfaringer og hvordan jeg håndterer ungene.

 

Jeg er alene med fire barn så jeg må være konsekvent og bestemt, ellers blir det anarki her

 

Men dette er hvordan jeg håndterer div situasjoner:

 

-ingen får si "æsj, jeg liker ikke...". Er det noe jeg vet de ikke liker så tvinger jeg dem ikke, men da må de få alternativer. Liker de ikke gulrøtter og blomkål, neivel, da spiser du brokkoli.

Jeg har faktisk litt problemer med å tro at sønnen din ikke liker NOEN typer grønnsaker, NOE må han da like.

-ta han med deg i butikken og la han plukke ut 2 type grønnsaker han må spise, og la han bestemme middag et par ganger i uka. Da kan han jo ikke si han ikke liker det. Er forskjell på å ikke like og å ikke ville ha

-jeg bestikker dem litt innimellom også.. hehe.. Er det mat jeg vet de syns er kjip, pleier jeg å belønne med noe snop/is what ever.. Da går maten på høykant

 

- det kan høres ut som om han prøver å manipulere deg litt. Om han bare kan kose deg når han ønsker å oppnå noe, mener jeg. Jeg hadde skrenket inn på PS spilling, og tatt den bort om han ikke oppfører seg ordentlig. Og har du først inndratt den for en gitt periode, da må du overholde det også. (Lever spilleren inn til naboen om du må, sånn at han ikke finner den, og bare si at den er borte og kommer tilbake den-og-den datoen)

 

-har jeg sagt nei, så er det dummeste du gjør å mase. Pleier bare å minne dem på at har jeg sagt nei og dere fortsetter å mase til det punktet at jeg blir sint, vel, da kan du IHVERTFALL bare glemme det

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter! Disse siste svarene var fantastiske! Jeg har faktisk notert ned de råd dere har gitt meg og nå er jeg ved godt mot. Skal teste ut dette allerede imorgen :) tusen takk:)

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Syns forresten en gammel Meny-reklame sa det best, og jeg bruker det imot barna mine for alt det er verdt:

- Alt du liker i dag har du smakt for første gang en gang

 

Funker som bare rakkern på ungene her

 

Lykke til, forresten

[MilaMila]

Jeg har barn på 9,8,3,1,0 år. Nå har jeg sett meg mektig lei måten de to eldste oppfører seg på! ( borte er de selvfølgelig engler,høflige og spiser alt). Lurer jo selvfølgelig på hvor jeg har gjort feil. Jeg har alltid vært konsekvent og trodd jeg har gitt tydelige og klare beskjeder. De siste månedene har jeg søkt etter "det riktige" ...Har lest bøker med grobunn fra kemplerinstituttet som har vært meget lærerike(for meg) . Jeg har prøvd å bruke den pedagogikken på barna mine i flere situasjoner og jeg er meget overrasket over effekten. Endringene er så kolossalt store at jeg får skikkelig dårlig samvittighet fo at jeg ikke har gjort dette hele tiden. Kan gå i seng om kvelden gråte og tenke "hvorfor har jeg ikke hørt på barna mine?Hvorfor har jeg ikke tatt deres følelser på alvor?barna mine hadde jo virkelig fortjent å bli anerkjent fo den de er,ikke for den jeg ønsker at de skal være!"