Hvordan har det å bli mor endret deg som person?

[Journalist FogB]

Har du endret deg etter at du ble mor? Blitt reddere, tøffere, blitt et ordensgeni, osv?

 

Vi vil gjerne høre hvordan du har forandret deg, både på godt og vondt.

 

Hilsen

Anita, journalist i F&B.

[Anonym bruker]

Er fersk i gamet, men hittil har jeg i hvertfall blitt mye mindre kresen på ting som bæsj, tiss, sikkel og oppgulp.

[L-8]

Blitt mer takknemlig, verdsetter livet, familien og venner mer enn før. Blitt mye mer avslappa mtp rot og stress, koser oss først, tar det kjedelige i annen rekke ;-) Blitt mer glad i barn, andres også. Setter pris på tidlige morgener med god kaffe på trappa mens jr leker i Hagen, og tenker med gru tilbake til da vi alltid sov til ihvertfall 11 i helgene, nå er jo det halve dagen! Mer fokusert på miljø, bærekraftig utvikling og sånt...

[Anonym bruker]

jeg har blitt roligere, mindre stresset-mindre behov for uteliv og den slags. Roligere som menneske på en måte..vanskelig å forklare men:p

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg har lært at glede og sorg til tider er likestilt, jeg setter mye større pris på livet. Jeg har stresset ned, og roet "rydde manien" min.

Jeg har blitt redd for at noe skal hende med ungene, og samboeren, og er redd for at familien skal gå i oppløsning.

Samtidig har jeg lært meg å legge egen fortid og frykt bak meg.

[Eeniemeenie]

Det å bli mamma har gjort meg langt mer sentimental :-) Jeg kunne "gi blaffen" før om nyheter om sultende barn i Afrika, men det vrir seg innvendig i magen min når jeg tenker på hvor synd det faktisk er på barna i U-land mens mitt barn har klær, god helse, mat og masse leker. I tillegg er jeg blitt mer redd. Langt mer redd for at noe skal skje med meg og at datteren min må vokse opp uten en forelder og naturligvis redd for at noe skal skje med henne, for hun er jo hele livet mitt. Jeg er blitt mer sårbar og mindre redd for å vise følelser for folk rundt meg.

[Anonym bruker]

Jeg har blitt mer organisert, og blir sliten i hodet av rot. Jeg liker oppriktig å f.eks rydde og sortere i en kommode. Tidligere var jeg et rotehode!

 

Jeg har også blitt mer aktiv. Synes det er kjekkere å gå en tur, stikke på lekeplassen, blåse opp plaskebasseng og slikt enn å være inne og se på tv.. Dvs.. det er ikke avslapning å være inne med unger, så da kan en like gjerne finne på ting..

[Ikkesåallerværst]

Enig i at jeg er blitt mer sårbar og viser mer av dette til folk rundt meg. Jeg var opplevde meg selv ganske sterk og usårbar før, men gikk på en kjempesmell med første, depresjon og angst utløst av en vanskelig fødsel og barseltid. Og jeg skjønte at oppveksten min på mange måter var trist.. Det første året som mor følte jeg meg som et åpent sår, og jeg savnet den jenta som tålte alt. Nå er jeg snillere med meg selv, innrømmer at jeg også er redd for ting og ber oftere om hjelp. Det var en sinnsykt lang og hard vei, men nødvendig for meg og ikke minst barna.

 

Ellers har jeg blitt flinkere til å leve her og nå og nyte øyeblikkene. Jeg har også blitt flinkere til å rydde og planlegge, noe som er veldig bra

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg er blitt mer tøffere til å si ifra, før var jeg veldig sjenert og beskjeden. Er også veeeeldig sentimental og kan slite med dårlig samvittighet om jeg leser eller ser barn som ikke har det bra. Første gang jeg så at ett barn ble mishandlet etter min fødsel, gren jeg i 2 dager. Får også en enorm klump i halsen når jeg ser mennesker som blir glad for en overraskelse, eller når noen viser omtanke for andre.

 

Ellers våkner jeg grytidlig uansett om jeg blir vekket eller ei, holder det ryddig og elsker å være ute i naturen. Blitt voksen fort med andre ord, hehe..

[Gjest Mentha]

Jeg har blitt roligere. Mitt tidligere akk så lettantennelige temperament har blitt jaget ut av morsfølelsen, som forøvrig har tatt over det meste av meg for tiden. Stort sett alt faller innunder kategorien verneverdig og omsorgstrengende sammen med junior, enten det er mannen, katta, potteplantene eller en flue. Tror faktisk ikke jeg har drept et uskyldig insekt i hele sommer (her regnes ikke mygg med, ettersom de er langt ifra uskyldige og smekkes i selvforsvar). Jeg går heller ut av min vei for å fange fluer og veps og slippe de ut av vinduet.

Samme i biltrafikken, så har jeg blitt en av de jeg tidligere irriterte meg grønn over; en som ikke har dårlig tid, aldri kjører over fartsgrensa, og som stopper og slipper andre biler fram, selv om jeg strengt tatt ikke er pliktig til det. Jeg føler jeg i det hele tatt har blitt et mye mer uttrykt medmenneske etter jeg fikk barn, selv om det er mer ubevisst enn bevisst.

Man har ikke lenger samme mulighet til å være egoist, fordi alt man gjør vil på en eller annen måte være en rettesnor og veiledning for barnet som er med deg. Og den lille vil ta lærdom av hva den ser mor gjøre i forskjellige situasjoner.

 

Jeg har også lært at jeg kan fungere på mye mindre søvnmengder enn tidligere antatt. Dette gjelder også for oppvåkninger om natta, som jeg tidligere ikke taklet, men fint kunne bli liggende på timesvis uten å få sove igjen. Jeg kan fint våkne halvveis alt fra to til fem ganger om natta, stå opp, gi junior vannkoppen, finne smokk, og legge meg igjen uten at jeg egentlig har forlatt drømmeland. En veldig grei egenskap til rutinemessig nattarbeid. Nå skal det også nevnes at er det en annen tone på sutringen, eller skikkelig gråting, så er jeg våken og på beina nesten før lyden når ørene mine. Så i så måte har morsrollen virkelig vekket intuisjonen i meg og økt reaksjonsevnen drastisk.

 

Angsten for alt som kan skje min lille skatt er selvsagt overhengende til tider. Alt fra flis i fingeren til skrubbsår på kneet kan selvsagt være dødelig! Og ikke engang la meg starte på alle sykdommene man kan få fra myggestikk og lignende uhumskheter. Men, utrolig nok, så overlever junior den ene faren etter den andre, og sakte men sikkert så lærer mor seg å slappe av også - får vi håpe.

Endret 30. juli 2012 av Mentha

[marsve]

Jeg har blitt veldig effektiv, og utrolig god på planlegging. Blitt mer selvstendig, tryggere på meg selv. Har også blitt mer engstelig, i den forstand at jeg er redd for at jeg skal dø fra de, eller at det skal skje noe med de.