Hvordan får du barna til å sove i egen seng??

[Journalist Anita 1]

Hei

 

Noen som har gode tips og ideer om hvordan å få poden til å sove i egen seng. Er det ok om barnet sover sammen med foreldrene?

 

På forhånd takk

 

Journalist FogB Anita

[ellen-propellen]

Jeg legger barna mine i sin egen seng,og har gjort det hele veien.Derfor har det aldri blitt ett problem.

Det er sikkert noen som syns det er ok med samsoving,men jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste med det.

Nå er det ok at barna kommer inn i vår seng helgemorgener. Da ser de litt film mens mor og far slumrer litt videre

[Anonym bruker]

Jeg har aldri samsovet.

 

Fra de kom hjem fra sykehuset har de sovet i egen seng/kurv, bare kommet over til meg i min seng for amming og deretter tilbake i egen seng for å sove videre.

 

De har fått kose i min seng når de er våkne på morgenen, men har aldri lagt seg i den og aldri ligget i den om natten. Har hatt sprinkelsengen inntil min seng helt til de var ca 2 år så tryggheten og nærheten har alltid vært tilstede og de har selvfølgelig fått mer kos enn de har satt pris på omtrent ellers.

 

Har aldri hatt problem med at barna ikke vil sove i egen seng, har fire barn som alle har sovet i egen seng bestandig og helt uten protester. De vet ikke om noe annet.

 

Høres kanskje kaldt ut, men jeg er den mest kosete mammaen du kan tenke deg, orker bare ikke ha en "orm" av en unge kravlende rundt i min seng om natten, da sover jeg minimalt og blir totalt utslitt.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Vi prøvde å samsove, men det fungerte ikke. Hun ble urolig, jeg sov dårlig og det hele var en ganske dårlig idè... Litt trist egentlig for det virker så koselig å samsove.

Nå er hun 2 år og vi sover av og til sammen, men vi er fortsatt urolige når vi sover sammen

 

Da hun var baby sov hun de første ukene i vognbagen nedenfor min seng så jeg kunne holde henne i hånd, stryke over hodet osv. og da fik vi nærheten på den måten + at hun ville ikke sove i den store senga alene selv om jeg pakket henne godt inn.

Etter noen uker satte jeg vognbagen oppi sprinkelsenga og så sov hun slik i noen uker. Så tok jeg henne ut av vognbagen og da sov hun fint i senga si.

 

Siden da har hun sovet i senga si, trygt og godt

Endret 11. juni 2012 av Lykke Fryd ♥

[Tigerpote]

Barnet mitt har alltid hovedsaklig sovet i egen seng. Unntak er ved sykdom og tidlige morgener Hun kommer over i min seng så og si hver morgen, og da slumrer vi videre sammen, det er veldig koselig. Ved sykdom/feber ser jeg på det som en trygghet å ha henne delvis i min seng.

 

Angående samsoving er det noe jeg aldri hadde turt når det gjalt en liten baby. Erfaringen min er dessuten at både barn og foreldre sover best alene i egen seng.

 

Når det gjelder de som sliter med å få barna til å sove i egen seng, tenker jeg at det er viktig å være konsekvent og å gjøre senga attraktiv. Man må etter min mening aldri bruke senga som straff "hvis du ikke gjør som jeg sier så er det marsj i seng!". Man kan også med fordel bruke et belønningssystem og ros som positive forsterkere for å få barnet til å sove alene i egen seng.

[Musemorbr /]

Vi samsov i 6-7 måneder, men den siste tiden la jeg han over i egen seng i løpet av natten. Ved 7 måneder sov han oftest natten igjennom, og fikk senga inn på eget rom. Det var uproblematisk for den lille, og kanskje verst for mammaen. På rommet hans står også en voksenseng, der pappaen hadde sovet de månedene jeg og gutten samsov. Nå kom pappaen tilbake til voksenrommet, og den ekstrasenga ble til ammeseng. Enkelte netter har jeg måttet sove der inne med han, spesielt når han er syk eller har vondt fordi han får tenner. Nå gjenstår det bare å avvenne kveldsamminga, for han er 17 måneder og sovner ikke uten å bli ammet i minst en time. Det tar på. Vi har vel alle noen utfordringer. Forresten tror jeg at jeg samsov for lenge. Klarer nemlig ikke helt å venne meg til at det er mannen og ikke ungen som snur seg om natta, og slenger ut armen for å stoppe han fra å rulle utfor kanten, med det resultat at jeg skremmer mannen lys våken.

[Squirrel79]

Vi har aldri samsovet. Når vi kom hjem fra sykehuset lå mini i senga vår siste halvdel av første natta, men det er eneste gangen han har sovet hos oss. Fram til fire mnd hadde han kurv ved siden av vår seng, og sov deretter i sprinkelseng helt inntil vår seng. Det var veldig kos.

 

Rundt 9 måneder flyttet han inn på eget rom, og etter det sov vi bedre alle tre. Han har alltid sovet natten gjennom, men kommer inn til oss om morgenen i helgene. Da ser han på senga vår som et hoppeslott. Så for han er ikke senga vår et sted man sover, men et sted man leker.

 

Tror det bare gjelder å være konsekvent, men samtidig ikke avvise barnet.

[Gjest Sekretøsa]

Samsoving som en fast greie har aldri vært et tema, så den kampen slapp vi.