Det er jo litt spesielt

[Anonym bruker]

Han gjorde noen bommer her, først av alt fant han seg ei dame som ble bitter og ekkel(eller var det fra før), og derfor gjør slik som dette mot ham. Hadde de vært voksne hadde de kommet til en privat ordning.

 

Synes det er verre med slike menn som må betale mer fordi eksdama får nye unger og tar foreldrepermisjon utover den faste tiden. Noe som gjør at hun kan heve med farsbidrag for de første ungene. Helt latterlig!

 

Så det at så mange synes det er fint å være lenger hjemme med barna enn 10 måneder lovpålagt permisjon, er negativt? Mor skal avstå fra å få flere barn når hun blir dumpet som følge av utroskap, dårlig behandling osv, med en ny mann fordi EKSEN skal ha det bra? og mor skal frata det nye barnet tryggheten med å være litt lenger hjemme i permisjon fordi en voksen gjerrigknark av en eks ikke skal ha utgifter med barn som han har med denne dama? Du er sikkert den samme som mener at barna man får med mann nr 1 er de "ekte" og resten er "horeunger" og ikke den "ordentlige familien"? Synes jeg kjenner igjen skrivestilen...

 

Nei tenk, det er jeg ikke.

 

Nei, jeg mener ikke mor skal få være mer hjemme med barna hvis hun kan, selv har jeg vært hjemme i 3 år, dah!!

Men synes ikke at utgiften til den luksusen skal betales av forrige eks!

Han har da vel ingenting med de nye ungene å gjøre?

Da får eksdama + ny samboer planlegge å leve litt fattigere slik som alle vi andre i forhold må gjøre når vi forlenger permisjonen.

[Gjest Heartbroken]

Han gjorde noen bommer her, først av alt fant han seg ei dame som ble bitter og ekkel(eller var det fra før), og derfor gjør slik som dette mot ham. Hadde de vært voksne hadde de kommet til en privat ordning.

 

Synes det er verre med slike menn som må betale mer fordi eksdama får nye unger og tar foreldrepermisjon utover den faste tiden. Noe som gjør at hun kan heve med farsbidrag for de første ungene. Helt latterlig!

 

Så det at så mange synes det er fint å være lenger hjemme med barna enn 10 måneder lovpålagt permisjon, er negativt? Mor skal avstå fra å få flere barn når hun blir dumpet som følge av utroskap, dårlig behandling osv, med en ny mann fordi EKSEN skal ha det bra? og mor skal frata det nye barnet tryggheten med å være litt lenger hjemme i permisjon fordi en voksen gjerrigknark av en eks ikke skal ha utgifter med barn som han har med denne dama? Du er sikkert den samme som mener at barna man får med mann nr 1 er de "ekte" og resten er "horeunger" og ikke den "ordentlige familien"? Synes jeg kjenner igjen skrivestilen...

 

Jeg tror ikke det er mange som mener at mor ikke skal kunne ta ulønnet permisjon i sin nye familie, men det som virker urimelig er at far til barna hun har fra før får hevet sitt bidrag pga hennes valg. Det blir litt feil i mine øyne at en mann skal være med å finansiere sin ekskones ulønnede permisjon i sin nye familie...

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

Jeg er enig i prinsippet om at hva hennes nye mann tjener i og for seg ikke har betydning, annet enn det moralske. Vi betaler mer enn henne, fordi hun jobber redusert. Samlet sett har de bedre økonomi enn oss, og kan velge å jobbe redusert. Det er jo i og for seg noe vi skulle ønske vi kunne også, men det er ikke mulig økonomisk. Han var gift med eksen i 2 år, og har vært samboer med meg i sju år. Etter mitt syn burde vi ikke betale mer enn henne, så lenge vi har delt omsorg. Hvordan de har ordnet livet sitt, skal ikke ha innvirkning på bidraget.

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

 

det er ikke urimelig at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med ALLE barna. Hadde hun bodd sammen med faren til barnet og begynte å jobbe redusert, så hadde han uansett hatt samme utgifter som hvis de ikke bor sammen. Som sagt, mange ser kun det økonomiske aspektet. At det gagner barnet at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med det, er det ingen som ser.

[Anonym bruker]

Han gjorde noen bommer her, først av alt fant han seg ei dame som ble bitter og ekkel(eller var det fra før), og derfor gjør slik som dette mot ham. Hadde de vært voksne hadde de kommet til en privat ordning.

 

Synes det er verre med slike menn som må betale mer fordi eksdama får nye unger og tar foreldrepermisjon utover den faste tiden. Noe som gjør at hun kan heve med farsbidrag for de første ungene. Helt latterlig!

 

Så det at så mange synes det er fint å være lenger hjemme med barna enn 10 måneder lovpålagt permisjon, er negativt? Mor skal avstå fra å få flere barn når hun blir dumpet som følge av utroskap, dårlig behandling osv, med en ny mann fordi EKSEN skal ha det bra? og mor skal frata det nye barnet tryggheten med å være litt lenger hjemme i permisjon fordi en voksen gjerrigknark av en eks ikke skal ha utgifter med barn som han har med denne dama? Du er sikkert den samme som mener at barna man får med mann nr 1 er de "ekte" og resten er "horeunger" og ikke den "ordentlige familien"? Synes jeg kjenner igjen skrivestilen...

 

Nei tenk, det er jeg ikke.

 

Nei, jeg mener ikke mor skal få være mer hjemme med barna hvis hun kan, selv har jeg vært hjemme i 3 år, dah!!

Men synes ikke at utgiften til den luksusen skal betales av forrige eks!

Han har da vel ingenting med de nye ungene å gjøre?

Da får eksdama + ny samboer planlegge å leve litt fattigere slik som alle vi andre i forhold må gjøre når vi forlenger permisjonen.

 

Arrg!! Jeg glemte et "ikke" i første setning etter "mor". Selvfølgelig SKAL mor ha mulighet for å være hjemme!

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

Jeg er enig i prinsippet om at hva hennes nye mann tjener i og for seg ikke har betydning, annet enn det moralske. Vi betaler mer enn henne, fordi hun jobber redusert. Samlet sett har de bedre økonomi enn oss, og kan velge å jobbe redusert. Det er jo i og for seg noe vi skulle ønske vi kunne også, men det er ikke mulig økonomisk. Han var gift med eksen i 2 år, og har vært samboer med meg i sju år. Etter mitt syn burde vi ikke betale mer enn henne, så lenge vi har delt omsorg. Hvordan de har ordnet livet sitt, skal ikke ha innvirkning på bidraget.

 

Alle har råd til å jobbe redusert. Man bare prioriterer vekk de dyre luksustingene man ikke trenger, slik som to dyre biler, sydenferier, nye leker til barna annenhver uke, kaffe latte på bensinstasjon, kjøpelunsj på jobben +++.

[Anonym bruker]

Han gjorde noen bommer her, først av alt fant han seg ei dame som ble bitter og ekkel(eller var det fra før), og derfor gjør slik som dette mot ham. Hadde de vært voksne hadde de kommet til en privat ordning.

 

Synes det er verre med slike menn som må betale mer fordi eksdama får nye unger og tar foreldrepermisjon utover den faste tiden. Noe som gjør at hun kan heve med farsbidrag for de første ungene. Helt latterlig!

 

Så det at så mange synes det er fint å være lenger hjemme med barna enn 10 måneder lovpålagt permisjon, er negativt? Mor skal avstå fra å få flere barn når hun blir dumpet som følge av utroskap, dårlig behandling osv, med en ny mann fordi EKSEN skal ha det bra? og mor skal frata det nye barnet tryggheten med å være litt lenger hjemme i permisjon fordi en voksen gjerrigknark av en eks ikke skal ha utgifter med barn som han har med denne dama? Du er sikkert den samme som mener at barna man får med mann nr 1 er de "ekte" og resten er "horeunger" og ikke den "ordentlige familien"? Synes jeg kjenner igjen skrivestilen...

 

Nei tenk, det er jeg ikke.

 

Nei, jeg mener ikke mor skal få være mer hjemme med barna hvis hun kan, selv har jeg vært hjemme i 3 år, dah!!

Men synes ikke at utgiften til den luksusen skal betales av forrige eks!

Han har da vel ingenting med de nye ungene å gjøre?

Da får eksdama + ny samboer planlegge å leve litt fattigere slik som alle vi andre i forhold må gjøre når vi forlenger permisjonen.

 

Arrg!! Jeg glemte et "ikke" i første setning etter "mor". Selvfølgelig SKAL mor ha mulighet for å være hjemme!

 

Og hvis dama og ny samboer planlegger å leve litt "fattigere" som du fint sier, så går det utover alle barna, også barnet man har med eks. Dvs, barnet taper på det. Igjen jeg gjentar, selv om det kan være urettferdig for far å betale mer, er det barnet som blir taperen hvis det må bli "fattigere".

[Gjest Heartbroken]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

 

det er ikke urimelig at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med ALLE barna. Hadde hun bodd sammen med faren til barnet og begynte å jobbe redusert, så hadde han uansett hatt samme utgifter som hvis de ikke bor sammen. Som sagt, mange ser kun det økonomiske aspektet. At det gagner barnet at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med det, er det ingen som ser.

 

Men kanskje far hadde hatt ønske om å jobbe redusert han også, til barnet beste, men har ikke muligheten til det pga ekskonas valg?

 

Om de bodde sammen, og kona jobbet redusert, hadde jo det vært et valg de tok sammen, men i dette tilfellet bestemmer kona hva hun vil, og han må bare betale og se glad ut.

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

Jeg er enig i prinsippet om at hva hennes nye mann tjener i og for seg ikke har betydning, annet enn det moralske. Vi betaler mer enn henne, fordi hun jobber redusert. Samlet sett har de bedre økonomi enn oss, og kan velge å jobbe redusert. Det er jo i og for seg noe vi skulle ønske vi kunne også, men det er ikke mulig økonomisk. Han var gift med eksen i 2 år, og har vært samboer med meg i sju år. Etter mitt syn burde vi ikke betale mer enn henne, så lenge vi har delt omsorg. Hvordan de har ordnet livet sitt, skal ikke ha innvirkning på bidraget.

 

Alle har råd til å jobbe redusert. Man bare prioriterer vekk de dyre luksustingene man ikke trenger, slik som to dyre biler, sydenferier, nye leker til barna annenhver uke, kaffe latte på bensinstasjon, kjøpelunsj på jobben +++.

Javel. Godt å vite det sitter en anonym der ute som har oversikt over privatøkonomien vår. Du har ingen forutsetninger overhode for å uttale deg - kjøpe leker hver uke, kvikklunsj??

[Gjest Lykkeliggift_]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

 

det er ikke urimelig at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med ALLE barna. Hadde hun bodd sammen med faren til barnet og begynte å jobbe redusert, så hadde han uansett hatt samme utgifter som hvis de ikke bor sammen. Som sagt, mange ser kun det økonomiske aspektet. At det gagner barnet at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med det, er det ingen som ser.

 

Men kanskje far hadde hatt ønske om å jobbe redusert han også, til barnet beste, men har ikke muligheten til det pga ekskonas valg?

 

Om de bodde sammen, og kona jobbet redusert, hadde jo det vært et valg de tok sammen, men i dette tilfellet bestemmer kona hva hun vil, og han må bare betale og se glad ut.

 

På grunn av ekskonas valg? Hvis han jobber redusert så betaler han mindre i bidrag siden han får mindre bidragsevne. På hvilken måte blir hans mulighet til å jobbe redusert avskåret av tilsvarende valg hos ekskona?

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

 

det er ikke urimelig at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med ALLE barna. Hadde hun bodd sammen med faren til barnet og begynte å jobbe redusert, så hadde han uansett hatt samme utgifter som hvis de ikke bor sammen. Som sagt, mange ser kun det økonomiske aspektet. At det gagner barnet at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med det, er det ingen som ser.

I dette tilfellet jobber mor redusert med sine to nye særkullsbarn som begge er under 4 år. Barnet fra første ekteskap er nå 13, og har høyere beregnet kostnader men mindre behov for hjemmeværende mor. Når de i tillegg som felleshustand har en samlet økonmi som langt overstiger vår, fremstår det som urettferdig at vi skal betale mer når vi faktisk også har særkullsbarnet mer enn de 50 %.

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

 

det er ikke urimelig at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med ALLE barna. Hadde hun bodd sammen med faren til barnet og begynte å jobbe redusert, så hadde han uansett hatt samme utgifter som hvis de ikke bor sammen. Som sagt, mange ser kun det økonomiske aspektet. At det gagner barnet at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med det, er det ingen som ser.

I dette tilfellet jobber mor redusert med sine to nye særkullsbarn som begge er under 4 år. Barnet fra første ekteskap er nå 13, og har høyere beregnet kostnader men mindre behov for hjemmeværende mor. Når de i tillegg som felleshustand har en samlet økonmi som langt overstiger vår, fremstår det som urettferdig at vi skal betale mer når vi faktisk også har særkullsbarnet mer enn de 50 %.

 

Hvis far begynner å betale mindre, så kommer det til å gå utover særkullsbarnet, siden han ikke får mulighet til det samme som han fikk mulighet til før i forhold til fritidsaktiviteter og lignende. Hvis far får flere barn i husstanden så får han også mindre bidrag å betale. Så det er bare å sette igang og produsere

[Anonym bruker]

Poenget er at det ikke er slik at menn uansett er drittsekker og gjerrige. Mulig vi har en ekstremt spesiell omgangskrets - men jeg kjenner ikke noen mannlige, gjerrige, drittsekker. Derimot kjenner og vet jeg om en rekke deltidspappaer som gjør så godt de kan, ønsker å delta mer uten å få lov, og bidrar økomisk mer enn de trenger - for det er det eksen helst vil ha hjelp til. Det er atlfor generalsierende å tro at menn stort sett gir f,.. i barna og ikke vil betale.

 

I vårt eksempel har vi en eks som er samboer med en mann med millioninntekt, som hun har to barn med. Siden hun har små barn, og ikke trenger jobbe så mye, har hun redusert stillingen sin til 40 %. Pga lav inntekt grunnet redusert arbeidstid, betaler min mann brorparten av beregnet kostnad for deres felles barn. Dette selv om vi har barnet noe mer, og selv om hun m sin mann har en samlet inntekt som overstiger vår. Jeg opplever det som urettferdig.

 

Men hva hennes nye mann har i inntekt skal da ikke ha innvirkning på hvor mye din mann skal betale for sitt barn? Den nye mannen har ikke forsørgeransvar for din manns barn?

 

Er enig i at det er urimelig at mor kan velge å jobbe redusert og at mannen din dermed må betale mer i bidrag. Om hun velger å jobbe redusert, må hun jo ta i betraktning om hun har råd til å få mindre utbetalt - uten at mannen din skal betale differansen.

 

Det er jammen ikke enkelt å få dette til å gå opp sånn at det blir helt rettferdig for begge parter. Det viktigste er om man klarer å samarbeide bra om barna, for de er uansett taperene her...

 

det er ikke urimelig at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med ALLE barna. Hadde hun bodd sammen med faren til barnet og begynte å jobbe redusert, så hadde han uansett hatt samme utgifter som hvis de ikke bor sammen. Som sagt, mange ser kun det økonomiske aspektet. At det gagner barnet at mor velger å jobbe redusert for å være mer hjemme med det, er det ingen som ser.

I dette tilfellet jobber mor redusert med sine to nye særkullsbarn som begge er under 4 år. Barnet fra første ekteskap er nå 13, og har høyere beregnet kostnader men mindre behov for hjemmeværende mor. Når de i tillegg som felleshustand har en samlet økonmi som langt overstiger vår, fremstår det som urettferdig at vi skal betale mer når vi faktisk også har særkullsbarnet mer enn de 50 %.

 

Hvis far begynner å betale mindre, så kommer det til å gå utover særkullsbarnet, siden han ikke får mulighet til det samme som han fikk mulighet til før i forhold til fritidsaktiviteter og lignende. Hvis far får flere barn i husstanden så får han også mindre bidrag å betale. Så det er bare å sette igang og produsere

He he, ja du sier noe :-). Det er jo helt flott å bidra, og barnet elsker vi - men det kjennes litt surt når vi hver måned betaler til ekskona hans som nå går hjemme og koser seg med småbarna fordi vi kompenserer for tapt arbeidsinntekt. Vi opplever ikke at barnet får noe "ekstra" når han er hos henne, tvert i mot kommer han mer til oss da han føler seg oversett og tilsidesatt i forhold til de små barna. Det gjør jo situasjonen tyngre. MEN, det er og blir et voksenproblem som den unge herremannen skal slippe å forholde seg til.

[Anonym bruker]

Om mor til barnet får seg ny mann, regnes ikke det inn i bidraget. MEN: om far får seg ny dame; les: deler bolig med annen voksen(som det står på bidragskalkulatoren til nav) Så REGNES DET MED!

 

 

DET ER IKKE ANNET ENN URETTFERDIG!!!

[Anonym bruker]

Han gjorde noen bommer her, først av alt fant han seg ei dame som ble bitter og ekkel(eller var det fra før), og derfor gjør slik som dette mot ham. Hadde de vært voksne hadde de kommet til en privat ordning.

 

Synes det er verre med slike menn som må betale mer fordi eksdama får nye unger og tar foreldrepermisjon utover den faste tiden. Noe som gjør at hun kan heve med farsbidrag for de første ungene. Helt latterlig!

 

Så det at så mange synes det er fint å være lenger hjemme med barna enn 10 måneder lovpålagt permisjon, er negativt? Mor skal avstå fra å få flere barn når hun blir dumpet som følge av utroskap, dårlig behandling osv, med en ny mann fordi EKSEN skal ha det bra? og mor skal frata det nye barnet tryggheten med å være litt lenger hjemme i permisjon fordi en voksen gjerrigknark av en eks ikke skal ha utgifter med barn som han har med denne dama? Du er sikkert den samme som mener at barna man får med mann nr 1 er de "ekte" og resten er "horeunger" og ikke den "ordentlige familien"? Synes jeg kjenner igjen skrivestilen...

 

Nei tenk, det er jeg ikke.

 

Nei, jeg mener ikke mor skal få være mer hjemme med barna hvis hun kan, selv har jeg vært hjemme i 3 år, dah!!

Men synes ikke at utgiften til den luksusen skal betales av forrige eks!

Han har da vel ingenting med de nye ungene å gjøre?

Da får eksdama + ny samboer planlegge å leve litt fattigere slik som alle vi andre i forhold må gjøre når vi forlenger permisjonen.

 

Arrg!! Jeg glemte et "ikke" i første setning etter "mor". Selvfølgelig SKAL mor ha mulighet for å være hjemme!

 

Og hvis dama og ny samboer planlegger å leve litt "fattigere" som du fint sier, så går det utover alle barna, også barnet man har med eks. Dvs, barnet taper på det. Igjen jeg gjentar, selv om det kan være urettferdig for far å betale mer, er det barnet som blir taperen hvis det må bli "fattigere".

 

Hvordan kan barnet tape på det så lenge bidraget blir brukt på barnet og ikke på resten av familien? Barnet vil jo ha like mye å rutte med, men nyfamilien med mor far og barn får dårliger råd