Våken timesvis hver natt, snart 16 mnd

[El1]

Sønnen min har begynt å våkne helt hver natt og jeg orker ikke høre på han gråte så vi går opp i stua og ser litt tv. Han er forkjøla, får tenner nede og jeg tror han drømmer for han virker redd, derfor vil jeg ikke at han skal gråte. Inatt lot jeg han derimot gråte ca 15 minutter fordi jeg var så sliten, men det ender jo bare med at han blir skikkelig hikstete og sov veldig urolig da han endelig sovnet. Han roer seg ikke hvis jeg sitter i en stol ved senga og heller ikke hvis han får komme inn i vår seng, vi har aldri samsovet. Så derfor står jeg opp med han, problemet er at han er våken i timesvis, de siste netter har vi vært oppe fra 02 - 06, 23 -04, 23. 30- 03 og inatt 01.30 til 05.30. Alle disse dagene har han sovnet ca 20 og våknet igjen ca 8. Han sover en gang på dagtid, i ca 1 1/2 time. Han har gått i barnehage i snart 5 mnd. Jeg jobber og er helt utslitt, derfor lurer jeg på om noen har opplevd noe liknende? Har noen gode råd?

[Anonym bruker]

Jeg tror det er på tide å være streng her, ellers danner du deg en dårlig vane. Selvfølgelig vil ungen heller være oppe om natten og se på tv og kose med mamma, enn å sove. Soving er jo kjedelig må vite..

Er ungen så plaget med forkjølelse/tenner at det gjør så vondt at han må være våken hele natta, ja da er det på tide å gi paracet eller ibux.

Er det mareritt som plager h*n, så går du inn på rommet og trøster, ta gjerne ungen opp av senga, men IKKE gå ut av rommet. Trøste og legge ungen ned igjen.

 

Er det derimot ikke så ille med forkjølelsen eller tennene, så vil jeg tørre påstå at ungen din manipulrerer deg og tvinner deg rundt lillefingern. H*n vet at hvis h*n griner lenge nok, så kommer mamma og henter h*n, og ungen får kose og se på tv. Gå inn og si med bestemt stemme "nei ole, nå er det natta og du må sove", brette dyna over, gi nattakos og gå ut. Hvis ungen griner så la den grine.

 

Det er stor forskjell å la en unge på 16 mnd ligge å grine, kontra en liten baby. En unge på 16 mnd vet å bruke grining/hyling for å få viljen sin. En baby gjør derimot ikke slik.

Det gjelder å være sterk og ikke la deg lure. (er ungen syk eller har vondt en plass, så er det seff en helt annen sak..)

En unge på 16 mnd har ikke vondt av å ligge å grine en liten stund.

[Honningmelon]

Du må slutte å stå opp med han om natta. Han har tydeligvis skjønt at han får stå opp og slippe å være i senga. Og når de er så store er det lov å være litt streng og sette grenser. Om natta sover vi, og vi holder oss på soverommet. Så fremt det ikke er sykdom da.

 

Om minsta mi på straks 1 år prøver seg på noe tull (noe som er veldig sjeldent), så er jeg ganske streng. Jeg tar henne ikke opp fra senga, og i allefall ikke ut av rommet. Jeg går som regel ut og inn til hun roer seg. Litt skrik må en regne med.

 

Jeg skjønner det kan være vanskelig, men tror du rett og slett må gjøre deg litt streng nå.

[El1]

Jeg er helt imot og la han stå å gråte om natta, men kanskje jeg må prøve. Hvor lenge er det greit at han gråter? Inatt gråt han og hostet så jeg trodde han skulle kaste opp, så ble han stille noen sekunder for så å hyle i ca 1/2 minutt. Jeg sto da opp med han og da han sovnet noen timer seinere hiksta han og våkna ca hver 15 minutt med ett hyl, dette varte nesten i to timer. Hva er tegnet på at han holder på å gi seg? Han er en veldig trygg gutt og jeg vil ikke at han skal bli utrygg pga dette.

[førstegang...1]

Jeg er enig med di over. Tror du må la være å ta han ut av rommet. Min datter ble i en periode vant med at jeg var inne på rommet til hun sovnet. Dette kunne ta lang tid. Når hun våknet på natta hylte hun etter meg mange gnager og var våken lenge.

 

Tilslutt hørte jeg på tipsene om at jeg måtte bli litt streng her, og lot henne grine. Gikk inn hvert 5 min la henne ned og sa god natt og gikk ut. OG SOM HUN HYLTE.... Stod i senga og kasta ut pute, dyne og koseklut. Første dagen varte 1 time og 20 min. Kjempe tøft for foreldre:( Andre dagen gikk det litt kortere. Og etter 4 dager sovna hun fint. Men slapp og ta det på natta for da hadde hun lært at hun ikke får kos, og sovner av seg selv når hun våkner.

 

Det er ikke sikkert det er likt med gutten din og du må finne en metode du tror på, men vil bare si at det kan virke brutalt noen ganger å la de skrike. Men noen ganger er det virelig vært det i lengden.

 

Hør kanskje med helsesøster også

[C.L.H85]

Må si meg enig i med de over her... Gutten din blir ikke utrygg nå som han er så stor Nå vet han godt hvem knapper han skal trykke på, det vet ihvertfall min på 13 mnd

 

Her er et forslag: Legge som vanlig, evt natta sang kos og gå så ut. La han skrike i 2 min(ha på stoppeklokke), gå så inn for å roe. Ikke ta han opp av senga, bare legg han til rette, hysje litt og vær der i MAX 10 min for å roe... Gå ut hvis han roer seg ned før det. Så venter du i 4 min, går inn og roer ned, så 6 min, så 8 min osv. Når du kommer til 10 min og han fortsatt ikke har roet seg, begynner du på nytt igjen med 2 min og samme intervallene.. helt til han sovner. Ja det er tøft og både du og mannen din må være enige, ingen av dere kan bryte av å gi opp- for da skjønner han fort at dette går fint så lenge jeg skriker, hoster, kaster smokk,sutteklut og brekker seg

 

Dette forslaget fikk jeg av Karin Naphaug over tlf og var ment til oss, du må gjerne gjøre om intervallene til 1 min, så 2 min, så 3 min osv, men hun mente den hun gav meg var mer effekt. Har egentlig alltid vært i mot å la babyer skrike, men nå er hun over året så ser ingen problem med det.

 

Moren min lot meg aldri skrike, noe som resulterte i at de måtte holde meg i hånden i 2 timer hver kveld for å få meg til og sove... Pluss at jeg visstnok ikke sov en hel natt før jeg var 5, var jo vant til å mamma eller pappa der så følte meg utrygg hvis ikke de var der.

 

Er bare et forslag og du følger din egen magefølelse Funker her ihvertfall

[El1]

Takk for konkrete råd. Vi gjør det sånn når han skal sovne på kvelden og da synes jeg ikke det er vanskelig å gjennomføre for da veit jeg jo at han gråter fordi han ikke vil legge seg, men om natta virker alt litt uendelig og jeg hater å høre på skrikinga. Men inatt prøvde vi noe nytt ved å sette på musikk og det funka flott, så håper det fortsetter. Hvis ikke må jeg vel bli tøffere da.

[Anonym bruker]

Takk for konkrete råd. Vi gjør det sånn når han skal sovne på kvelden og da synes jeg ikke det er vanskelig å gjennomføre for da veit jeg jo at han gråter fordi han ikke vil legge seg, men om natta virker alt litt uendelig og jeg hater å høre på skrikinga. Men inatt prøvde vi noe nytt ved å sette på musikk og det funka flott, så håper det fortsetter. Hvis ikke må jeg vel bli tøffere da.

 

Du har virkelig ikke skjønt det du.. man setter ikke på musikk midt på natta for en 1,5 åring. På natta skal det være stille, man skal sove. Du gjør deg selv en kjempe bjørnetjeneste her altså.. hvorfor tar du ikke bare kampen med engang, så er du ferdig med det? Tar kanskje et par-tre dager, så skjønner at han man sover på nattan. Man ser ikke på tv, får kose med mamma, eller høre på musikk.. makan!

[C.L.H85]

Takk for konkrete råd. Vi gjør det sånn når han skal sovne på kvelden og da synes jeg ikke det er vanskelig å gjennomføre for da veit jeg jo at han gråter fordi han ikke vil legge seg, men om natta virker alt litt uendelig og jeg hater å høre på skrikinga. Men inatt prøvde vi noe nytt ved å sette på musikk og det funka flott, så håper det fortsetter. Hvis ikke må jeg vel bli tøffere da.

 

Du har virkelig ikke skjønt det du.. man setter ikke på musikk midt på natta for en 1,5 åring. På natta skal det være stille, man skal sove. Du gjør deg selv en kjempe bjørnetjeneste her altså.. hvorfor tar du ikke bare kampen med engang, så er du ferdig med det? Tar kanskje et par-tre dager, så skjønner at han man sover på nattan. Man ser ikke på tv, får kose med mamma, eller høre på musikk.. makan!

 

 

Trenger vel ikke å være så krass, hvis det funker for dem så er vel det greit. Da funker det for en periode også må El1 kanskje gjøre noe med det senere? Hun skjønner det nok, men ikke alltid like lett å ta den kampen. Veit akkurat hvordan det er :-S

[El1]

Hehe... Jeg brukte en sånn trekkoppsak som spiller en rolig sang og kommer til å fortsette med det!

[Anonym bruker]

Hehe.. hvorfor spørre om råd,tips eller erfaringer når du likevel ikke har tenkt å følge dem =)

 

Spill musikk du, ta han opp og kos med han, sitt å se på tv hele nattan.. så skal vi andre bruke nettene på å sove

[El1]

Dette var tydeligvis vanskelig for deg å forstå anonym, men sånn er det jo ofte med dere anonyme. Ja, jeg ba om råd og fikk råd, jeg har hele tiden sagt at jeg er imot å la han gråte på natta, og når jeg fant en annen måte å gjøre det på, uten gråt, velger jeg den. Jeg synes mye går i perioder med småbarn, og regner med at dette gjelder nå også. Beklager hvis du føler deg ignorert anonym, og at jeg for denne gang velger å ikke følge rådet ditt. Hvis du synes dette var uhøflig av meg kan du jo la være å svare en annen gang.

[SolH]

Dette var tydeligvis vanskelig for deg å forstå anonym, men sånn er det jo ofte med dere anonyme. Ja, jeg ba om råd og fikk råd, jeg har hele tiden sagt at jeg er imot å la han gråte på natta, og når jeg fant en annen måte å gjøre det på, uten gråt, velger jeg den. Jeg synes mye går i perioder med småbarn, og regner med at dette gjelder nå også. Beklager hvis du føler deg ignorert anonym, og at jeg for denne gang velger å ikke følge rådet ditt. Hvis du synes dette var uhøflig av meg kan du jo la være å svare en annen gang.

Litt sent å svare på denne tråden - men enig med deg :-) Jeg er heller ikke for å la barn ligge alene å gråte. Vi har ei jente som våkner opp hver time, mye vondt i mage og gommen, samt at vi mistenker at hun har stille reflux. Håper dere har roligere netter nå :-)

[førskolelæreren]

Jeg er IKKE enig med dem over.

Jeg tenker at barnet våkner av en grunn, ellers hadde det sovet..

Det er sikkert tenner på vei.

 

Vi har en her hjemme på 15 måneder som er likedan. Han sover godt de første timene forså å våkne og grine.

Jeg tar han opp og bysser ham i søvn. Jeg har en følelse av at han trenger nærhet og trygghet. Jeg vil velge å tro på det. Kommer aldri til å få sjansen til å gjøre det jeg gjør nå, og jeg vil ikke angre.

Det at han faller til ro når han kommer opp til meg sier vell egentlig at han trenger den nærheten.

Er selv oppdratt med my kjærlighet og nærhet og det vil jeg gi ham også.

 

De er enda såpass små at de ikke klarer å tenke strategisk. "Hvis jeg våkner nå-da kan jeg se på tv og være i

 

Forskere skal nå ha klart å måle høye nivåer av stresshormonet kortisol hos urolige babyer som ikke får respons fra foreldrene når de gråter.

Ifølge Lech sier nevrobiologer at høye kortisolnivåer er "giftige” for utviklingen av hjernen.

- Det betyr ikke at hver gang en baby gråter, vil hun produsere for mye kortisol som skader hjernen, understreker Leach.

 

Grunnen til at babyer som er oppdratt av strenge rutineregimer til slutt sovner, er fordi de fortere og fortere gir opp. Hjernen deres har tilpasset seg en verden der de ikke får respons, sier hun til The Guardian.

Et barn som opplever dette ofte, kan bli et barn som har tilløp til depresjon og angst. På sikt vil det gjøre barnet dårligere til å takle stress, og det vil være mer utsatt for psykiske lidelser, mener hun.

 

 

 

Jeg velger heller den andre metoden som gir barnet mitt masse trygghet og kjærligheten, det er jo en periode i livet.

[November-spire-79]

Gi barnet ditt den tryggheten og trøsten han trenger på natta. Det er du som vet best hva som fungerer. Jeg har selv ei jente som våkner mye på natten og jeg lar henne ikke gråte. Hun får trøst, pupp og kos så mye hun vil. Jeg hadde angret hvis jeg hadde latt henne gråte seg i søvn. Det vil bli bedre etter hvert. Lykke til, og stol på magefølelsen din.

[November-spire-79]

Jeg er IKKE enig med dem over.

Jeg tenker at barnet våkner av en grunn, ellers hadde det sovet..

Det er sikkert tenner på vei.

 

Vi har en her hjemme på 15 måneder som er likedan. Han sover godt de første timene forså å våkne og grine.

Jeg tar han opp og bysser ham i søvn. Jeg har en følelse av at han trenger nærhet og trygghet. Jeg vil velge å tro på det. Kommer aldri til å få sjansen til å gjøre det jeg gjør nå, og jeg vil ikke angre.

Det at han faller til ro når han kommer opp til meg sier vell egentlig at han trenger den nærheten.

Er selv oppdratt med my kjærlighet og nærhet og det vil jeg gi ham også.

 

De er enda såpass små at de ikke klarer å tenke strategisk. "Hvis jeg våkner nå-da kan jeg se på tv og være i

 

Forskere skal nå ha klart å måle høye nivåer av stresshormonet kortisol hos urolige babyer som ikke får respons fra foreldrene når de gråter.

Ifølge Lech sier nevrobiologer at høye kortisolnivåer er "giftige” for utviklingen av hjernen.

- Det betyr ikke at hver gang en baby gråter, vil hun produsere for mye kortisol som skader hjernen, understreker Leach.

 

Grunnen til at babyer som er oppdratt av strenge rutineregimer til slutt sovner, er fordi de fortere og fortere gir opp. Hjernen deres har tilpasset seg en verden der de ikke får respons, sier hun til The Guardian.

Et barn som opplever dette ofte, kan bli et barn som har tilløp til depresjon og angst. På sikt vil det gjøre barnet dårligere til å takle stress, og det vil være mer utsatt for psykiske lidelser, mener hun.

 

 

 

Jeg velger heller den andre metoden som gir barnet mitt masse trygghet og kjærligheten, det er jo en periode i livet.

Veldig bra innlegg Helt enig i alt du skriver her

[Anonym bruker]

Blir helt satt ut her. Mener dere seriøst at dere lar så små barn HYLSKRIKE i 1 time og 20 min? Stakkars barn! Dere kan ikke være riktig bevart. Ikke hør på de HI.

Vet ikke om TV er riktig ting å gjøre midt på natta men å kose med mamma kan vel ikke være så galt. Håper det ordner seg snart. Han virker jo redd og drømmer sikkert. Det er jo vanlig i den alderen. Og da er vel ikke beste løsningen å la han skrike seg gjennom natten?

 

Anonymous poster hash: b6001...8d0

[to små prinsesser]

Oy! Her var det mange meninger. 

Skal komme med min jeg også selv om du gjør akkurat det som passer for dere og det spiller ingen rolle for meg hva dere gjør på natta.

 

Jeg synes IKKE at barnet skal gråte lengre perioder på natta. Det makter iallefall ikke jeg. 

Men jeg hadde aldri tatt barnet med opp på stua eller spilt musikk eller andre ting. 

Jeg hadde tatt barnet opp. Bysset rolig og holdt barnet inntil meg evt latt barnet ligge inntil meg. 

Jeg forstår at dere aldri har samsovet ol, det har aldri jeg gjort med mine heller, men hvis et barn gråter så mye på natten så er det ikke tv, musikk og annen stimuli det trenger. Barnet trenger nærhet, omsorg og trøst. Kanskje ikke byssing, samsoving eller at du sitter ved sengen fungerer første natt eller andre natt, men jeg tror det vil fungere etter hvert og at du har mer igjen for det enn tv og musikk. 

Tror dessuten, som andre her nevner, at dette fort kan bli en uvane. Kanskje ikke barnet tenker bevist på dette, men man vat jo godt med seg selv at hvis man er vant til å stå opp kl 7 hver dag så våkner man gjerne 7 når man har ferie også. Tror nok et barn på 16mnd fort kan legge til seg uvaner på natten. 

Men som sakt, ditt barn og deres liv. 

Ønsker dere all verdens lykke til og håper dere finner en løsning som passer for dere om dere ikke allerede har gjort det. 

[Barbarella og froskebarna]

Huff nei, ville ikke ha latt ham ligge og hylgråte. Vi har også hatt problemer med at jenta vår har våknet mye på natta. Og vi har aldri tatt henne ut av rommet (unntatt bleieskift). Men heller ikke latt henne ligge alene. I verste fall har vi sittet ved siden av senga og holdt rundt henne. Lirket gradvis slik at vi kunne bevege oss lenger bort. Her har jeg funnet en balanse hvor jeg kunne alltid være ute av rommet innen hun har sovnet, men etter at hun har roet seg. Hvor lang tid det har tatt har vært veldig forskjellig. Vi har hatt perioder hvor hun har våknet mye og vært tilnærmet utrøstelig, og det har alltid gått seg til. Tenker at det er en grunn til at de våkner mye, enten at de er redde eller har vondt. Men at det er fullt mulig å etablere dårlige vaner, som jeg tror du har gjort. Altså at gutten din hadde en god grunn for å våkne i starten, men nå kanskje våkner fordi han vil se på tv. Tror de fleste våkner litt flere ganger om natta, men at de fleste sovner fort igjen. Gutten din roper kanskje på deg for å få bli tatt opp når han våkner, fordi han vet at dette er noe han får.

 

Sorry, dette ble kanskje litt rotete. Kort oppsummert: aldri ut av rommet, men gi ham trygghet til å bli trygg i senga, og gi null oppmerksomhet men vær der sammen med ham. Gi det minimum han trenger for å roe seg, og prøv å nedjustere dette gradvis.

 

Har troen på at barn som er trygge i senga sover bedre. Og at når de kan å sovne helt på egen hånd så vil de sovne igjen når de våkner litt på natta. Så lenge de ikke har vondt noe sted.

[Julie (:]

Våre verste netter før en tann har faktisk løst seg med p2 som spiller klassisk om natten. Da har hun roet seg ned og sovnet på fanget i stua...

[November-spire-79]

I den ene søvnboken vi har så står det faktisk at rolig musikk kan brukes på natta mens de ligger i sengen

[Tromsøprinsen]

Vi har en sånn bamse som spiller "spamusikk" i 15 min, lavt. Blir litt som white noise. Den hjelper her! Og er fin å ta med når vi overnatter hos slekt, -så blir ikke leggingen så ulikt den hjemme. Har hendt at jeg har satt den på om natten også.

 

Til dere som sier at nå når barnet er over 1 år så kan man tåle litt skriking: ja mye mulig en 1 åring kan lære seg til at gråter jeg så kommer mamma, men vet dere hva? Barn vet faktisk ikke at mor bare er rett utenfor soveromsdøra før de er 2-2,5 år gamle! For dem kan mor ha forlatt dem for alltid!!

 

Jeg har en gutt som jeg feilaktig har hjulpet mye i søvn, mye pga kolikk, men også pga første barn og helt oppslukt av å ikke få nok kos selv MEN: Det må jeg selv ta følgene av nå, -jeg kunne aldri latt det gå ut over han med at nå må han plutserlig skrike seg i søvn fordi han er blitt 1 år!

Jeg er fullstendig for at barn må lære seg å finne søvnen selv, men da må man begynne i tide (ikke bysse, ikke stryke, ikke synge osv), -behøver ikke da heller å tillate skriking!!

[Kenga]

Vår gutt på 2, 5 år er nå fullstendig klar over hvor vi sover, og har visst det lenge....

 

Jeg hadde ihvertfall vært konsekvent med å ikke ta barnet ut av senga og gjort noe annet. Ved å stå opp og gjøre noe tilbyr man jo noe som er mer morsomt enn søvn...

Endret 9. desember 2013 av Kenga

[Sjøbanan]

Jeg er vel en mamma som er over gjennomsnitt opptatt av at barna mine skal få en trygg og god tilknytning, men her har vi gått fra samsoving til soving i egen seng etter nattavvenning. Og det er klart det tidvis blir litt gråt. Jeg tenker at gråt er en naturlig respons på en endret situasjon, og vi sitter rett og slett ved sengen og trøster helt til det går over. Blir det behov tar vi barnet over i vår seng (men den siste tiden har han dessverre ikke helt klart å roe seg helt ved meg - jeg lukter nok for mye melk), evt. gitt litt banan og vann i senga. Han sover på samme rom som oss, da, men har du en god stol på rommet hans som du/dere kan sitte å døse i, gjør det samme nytten. Lyset er av, og jeg tar ikke barnet ut av soverommet. Bytter evt. med mannen om det blir for vanskelig (han roer seg ofte raskere med mannen).

 

Jeg vil ikke han skal gråte alene, men tåler litt sutring og ser an situasjonen. Jeg tror ikke man kan endre en slik situasjon endelig uten noen form for gråt, dessverre...

[★julestjerne★]

Kan gå med på at ein kan la så store barn sutre litt, men då i nokre minutt (under fem) og ikkje timar. Og skikkelig gråt hadde eg aldri kunna ignorert. Ein kjenner forhåpentlig barnet sitt godt nok til å høyre skilnad.