Frustrert! Må bare få blåst ut litt!

[Skylander]

Vi var på besøk hos min far og stemor i går kveld. Gutten min var stort sett veldig god og snill hele tiden, men gikk på et tidspunkt veldig lei og begynnte å heise seg opp etter armene mellom kjøkkenbenken og spisestuebenken. Det var jo greit nok det, men så begynnte min sønn å plassere foten sin på håndtaket for å dra ut skuffen på kjøkkeninredningen mens han hang der. Den trenger jo ikke å tåle all verden, så der var grensa nådd.

Jeg sa fra til han at han ikke skulle plassere foten der fordi den kunne knekke av. (det samme begynnte både bestefaren og bestemoren å kjefte om samtidig som jeg sa fra)

Det er så utrolig frustrerende at de gjør det, for da vet jeg at det blir vanskeligere med sønnen min.

Han tok ned foten da jeg sa fra, men begynnte å henge igjen kort tid etter de brøt inn. Og plasserte denne gang begge føttene på håndtaket. Jeg sa fra til han med en gang med en litt strengere tone enn sist, men da hørte han ikke på meg.(sikkert fordi han skulle utfordre meg etter at de ødela for meg første gangen jeg snakket til han) Bestefaren kjeftet å banket i bordet, og da han ikke hørte på han heller så reiste bestefaren seg fort og truende opp og ropte "NO FåR DU BÆTTRE HøR ÆTTER". Jeg så at gutten min ble redd, jeg ble redd selv jeg. Gutten min krøp inntil meg og sa med en kjekk men litt nervøs tone "Æ høre aldri etter". Bestefaren sto med harde øyne å bare å pustet på gulvet og sa ingenting.

Da tok jeg rundt gutten min og sa bare rolig til han "Du trÆng itj å svar frekkt, selv om Æ så at d hÆr ble litt fÆlt t dÆ no"

Det ordnet seg etterpå, men jeg tørr nesten vedde på at bestefaren tror at det var fordi han "oppdro" gutten min i situasjonen En ting er i allefall bra sikkert, og det er at jeg og min far har totalt forskjellig syn på hva som er riktig barneoppdragelse.

Han lÆrer aldri for han var slik i min barndom også(oppfarende, truende, millitÆraktig). Kanskje ikke så rart at jeg bestandig får angst i nervÆr med han, til og med før han i det hele tatt begynner å snakke(bare det ser ut som han skal til å si noe). Jeg vil ikke at gutten min skal bli skadet av feil i oppdragelsen, som det jeg har blitt.

Godt å bare få snakket om dette, da det er til stor frustrasjon.

Gjerne kom med synspunkter hvis dere har!

[Anonym bruker]

Alt jeg kan si, er at det er ikke lett med slike situasjoner. Her har jeg hatt problemer i forhold til svigerforeldre som bryter inn på samme måte, og jeg siier rolig til dem at dette er mine unger, jeg er tilstede og derfor er det jeg eller min samboer som tar den aktuelle situasjonen, om svigers trår til først, så får de hanske med siuasjonen, men vi har gitt klar beskjed om at de ikke får heve stemmen til ungene, for det skaper redsel, ikke lærdom hos ungene.

[Anonym bruker]

Det er iallefall veldig slitsomt når andre (pappar, besteforeldre...) begynner å si i fra rett etter at man selv har gjort det... henger seg bare på... og sier gjerne det samme som èn selv har sagt... PHU :-/ Jeg opplever også da at barna blir enda litt mer gira.

 

Er enig med deg... ikke greit. Og det med å blåse seg opp så voldsomt?? Hva er greia, er han ikke bestefar denne gangen?

[Honningmelon]

Med min mor er det omvendt. Hun syns ikke jeg skal snakke til/være streng mot barna. Det er ganske irriterende når jeg irettesetter barna, og hun høylydt sier at det ikke er nødvendig osv. Undergraver min rolle totalt.

 

Men, skjønner problemet ditt. Syns han ikke det gjør noe om gutten din blir redd?

[Anonym bruker]

Heldigvis blander ikke besteforeldrene seg inn her. Har opplevd at en tante av barna har "glefset" til de eldste (som er tennåringer) Ble helt paff, for de bare tullet med hverandre, og plutselig skrek hun opp. Ble bare stående å se på henne. Vert mamma et par år, men er av typen som "vet" alt om oppdragelse.

Misforstå meg rett. Folk kan gjerne gi beskjed til barna mine, men skrike/glefse til dem blir ikke tolerert. Da sier jeg klart ifra.

[Gjest yrild]

Er det bare jeg som synes det er ok å sette grenser for et barn som holder på med noe som kan ødelegge ditt inventar?

 

Hvis gutten ikke hører på deg og fortsetter så skal de ikke få lov til å si ifra?

 

Mulig jeg misforsto noe...?

 

Jeg er enig i at barn ofte blir værre når det er flere som sier i fra, men det betyr ikke at jeg ikke mener at de hadde en rett til å si noe, bare at det ikke hjelper.

[SameSara]

Er det bare jeg som synes det er ok å sette grenser for et barn som holder på med noe som kan ødelegge ditt inventar?

 

Hvis gutten ikke hører på deg og fortsetter så skal de ikke få lov til å si ifra?

 

Mulig jeg misforsto noe...?

 

Jeg er enig i at barn ofte blir værre når det er flere som sier i fra, men det betyr ikke at jeg ikke mener at de hadde en rett til å si noe, bare at det ikke hjelper.

 

Jeg er enig med deg, så du er ikke alene om å tenke dette. Dersom barn "leker" og herjer i mitt hjem så ting kan bli ødelagt så forbeholder jeg meg retten til å si fra når barna ikke hører på foreldrene.

å kjefte og å slå i bordet er uakseptabelt, men å gi beskjed om at slik oppførsel vil man ikke ha noe av er helt greit hos meg.

[Gjest Filifjonka]

Er det bare jeg som synes det er ok å sette grenser for et barn som holder på med noe som kan ødelegge ditt inventar?

 

Hvis gutten ikke hører på deg og fortsetter så skal de ikke få lov til å si ifra?

 

Mulig jeg misforsto noe...?

 

Jeg er enig i at barn ofte blir værre når det er flere som sier i fra, men det betyr ikke at jeg ikke mener at de hadde en rett til å si noe, bare at det ikke hjelper.

 

Jeg er også enig med deg. Hvor lenge skal man sitte og høre på foreldre prøve med forsiktig tilsnakk som ikke virker?

 

Hvis besøkende barn hos meg gjør ting som kan ødelegge inventaret, ting jeg eier, eller skade barnet selv, så sier jeg fra dersom ikke foreldrene greier å stoppe barnet.

[Skylander]

Godt å høre at det ikke er bare jeg som reagerer på bestefarens oppførsel i denne situasjonen.

Og til den/ de som mener at det er greit å si fra dersom barn som er i ferd med å ødelegge inventar ikke hører på foreldrene, jeg er helt enig i det. Men la foreldre få en sjans til å si fra til barna sine først, så kan man sette ned foten til barna dersom de ikke hører på foreldrene i det hele tatt.

Det er jo ikke slik at jeg ikke tar tak i situasjonen. Situasjonen ble bare så mye værre etter at jeg ikke fikk den sjansen jeg trengte til å løse den på min faste måte. Jeg blir ofte overkjørt på denne måten og det er ikke så heldig og ødelegger mye føler jeg.

Føler nesten at jeg ikke vil dra dit på besøk mer hvis det er slik det skal være, føler jeg må beskytte gutten min og min integritet.

Skjønner ikke hva bestefaren reiste seg slik opp for. Hva tenkte han å gjøre? Ser på det som en slags tom trussel egentlig! For han får ikke ta tak i gutten min en gang til og det vet han, da må han tvers igjennom meg før han kommer så langt igjen.

[Mor Løvehjerte]

Sikkert ikke noe gøy, men ungene våres kommer tidsnok til å møte på folk som ikke snakker til dem på rette måten. Det være seg andre foreldre, rektor, lærere eller folk på gata. Du får tenke på dette med din far som tørrtrening på senere episoder med liknende innhold, men hvor du ikke er tilstede.

[nasse nøffen]

du sa ifra, han hørte IKKE,,,, Bestefar sa ifra, da proveserte han, å satt begge beina oppe på håndtaket. Det vitner ikke om en gutt som er "redd" bestefars temperament , men en som vet at mamma alltid kommer til unnsetning selv om han gjør noe galt... . Gutten din hørte ikke, gjorde stikk motsatt,,, skjønner godt bestefar.

 

Har du tenkt på at grunnen til at de blander seg er at du kanskje aldri tar skikkelig tak i ting? at de føler de Må si ifra fort så ikke inventarer ryker

[kokosyklus]

Når datteren min gjør sånt går jeg bare bort, plukker henne ned fra benken ( evt bordet osv) og sier at man ikke bruker kjøkkenet som klatrevegg fordi man kan ødelegge kjøkkenet og det liker ikke bestefar osv. Hvis man bare sitter i sofaen og roper/ snakker til hører hun aldri. Skjønner godt at bestefar ble litt lei jeg, men det hjelper ikke å skrike. Mest sannsynlig har ikke denne bestefaren oppdratt barn i 2010 hvor man blir proppet ørene full av pedagogikk og mas om øyekontakt. Det funker da, uanset- bedre enn hyling:)

[Anonym bruker]

Når datteren min gjør sånt går jeg bare bort, plukker henne ned fra benken ( evt bordet osv) og sier at man ikke bruker kjøkkenet som klatrevegg fordi man kan ødelegge kjøkkenet og det liker ikke bestefar osv. Hvis man bare sitter i sofaen og roper/ snakker til hører hun aldri. Skjønner godt at bestefar ble litt lei jeg, men det hjelper ikke å skrike. Mest sannsynlig har ikke denne bestefaren oppdratt barn i 2010 hvor man blir proppet ørene full av pedagogikk og mas om øyekontakt. Det funker da, uanset- bedre enn hyling:)

 

Selvfølgelig er det efektfult å reise seg, heve stemmen og snakke strengt. Det viser jo bare barnets reaksjon. Han sluttet umiddelbart i motsettning til når mor snakket til ham. Hvis det faktisk var noe som kunne gå i stykker når som helst kan man ikke sitte og forklare i 10 minutter. Da stopper du oppførselen umiddelbart.

Bestefatren kunne selvfølgelig dratt ungen unna i stedenfor å rope at han skulle hoppe ned, men når ungen tydligvis ikke respekterer mor så kan man ikke sitte å se på at barna ødlegger ting.

 

Etter min mening er det også helt naturlig å vise barna at man blir sint når de gjør noe galt og ikke hører. å lære at folk blir sinte men man blir venner igjen og at selv om man har gjort noe galt blir man tilgitt etterpå er god lærdom.

[Skylander]

du sa ifra, han hørte IKKE,,,, Bestefar sa ifra, da proveserte han, å satt begge beina oppe på håndtaket. Det vitner ikke om en gutt som er "redd" bestefars temperament , men en som vet at mamma alltid kommer til unnsetning selv om han gjør noe galt... . Gutten din hørte ikke, gjorde stikk motsatt,,, skjønner godt bestefar.

 

Har du tenkt på at grunnen til at de blander seg er at du kanskje aldri tar skikkelig tak i ting? at de føler de Må si ifra fort så ikke inventarer ryker

Hvor svarte har du tatt det fra at han ikke hørte etter da jeg sa fra til han? Hele problemet her ligger i at de begynner å kjefte om det samme som jeg gjør, på samme tid som jeg snakker til han! Han hører etter meg helt fint han, helt til noen begynner å undergrave autoriteten min. Her hjemme er han rene engelen i forhold til når vi er blandt folk som blander seg inn for fort. Jeg ser en gutt jeg som skjønner utrolig mye, er for det meste god og snill, men kan spille seg ut i slike situasjoner som det der fordi det blir ekkelt for han når 2 eller flere irettsetter han på samme tid.

Vi kan vel bare prøve å tenke oss hvordan vi selv hadde følt det dersom flere hadde begynnt å hakke på vår egen oppførsel!

[nasse nøffen]

du skrev jo det selv.. du sa ifra, og da hørte han "litt", men når de blandet seg fortsatte han igjen. Da hørte han vel ikke på deg da? Når jeg sier nei til mine barn forventer jeg at de hører på meg. selv om andre skulle blande seg. men det er min mening=)

[Skylander]

du skrev jo det selv.. du sa ifra, og da hørte han "litt", men når de blandet seg fortsatte han igjen. Da hørte han vel ikke på deg da? Når jeg sier nei til mine barn forventer jeg at de hører på meg. selv om andre skulle blande seg. men det er min mening=)

Da har du misforstått meg isåfall, ellers var det litt knotete skrevet av meg så jeg. Annen måte jeg kan få forklart det bedre på er: Jeg snakket til gutten, bestefaren og bestemora begynnte å kjefte nesten samtidig før jeg fikk fullført setningen min, gutten min var på vei til å ta ned foten allerede før de brøt inn og fullførte det. Dette ble ekkelt til gutten min, så han begynnte å spille seg ut etterpå ved å utfordre oss.

Tror jeg fikk forklart bedre nå.

[Anonym bruker]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om NÅ!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

[Skylander]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

[Anonym bruker]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

 

Om det er slik at når gutten din får tilsnakk så responerer han med å fortsette så har du en STOR jobb å gjøre. Og det at du forsvarer oppførselen hans i tillegg er ganske så alarmerende. Ikke rart at han oppfører seg slik når han vet at mor både godtar og forstår slik oppførsel.

 

Guttungen bør også lære seg å få tilsnakk av andre og å innrette seg etter det som blir sagt.

[Skylander]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

 

Om det er slik at når gutten din får tilsnakk så responerer han med å fortsette så har du en STOR jobb å gjøre. Og det at du forsvarer oppførselen hans i tillegg er ganske så alarmerende. Ikke rart at han oppfører seg slik når han vet at mor både godtar og forstår slik oppførsel.

 

Guttungen bør også lære seg å få tilsnakk av andre og å innrette seg etter det som blir sagt.

Hæhæhæhæ, nå må jeg le! Jeg godtar IKKE at han fortsetter, men jeg forstår en liten barnesjel som synes det er ekkelt å på en måte føler seg uthengt når flere påpeker og kjefter samtidig! Det holder med at jeg sier ifra skjønner du! Hadde bestefar og bestemor kunnet holde kjeften sin igjen = problem borte!

[Anonym bruker]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

 

Om det er slik at når gutten din får tilsnakk så responerer han med å fortsette så har du en STOR jobb å gjøre. Og det at du forsvarer oppførselen hans i tillegg er ganske så alarmerende. Ikke rart at han oppfører seg slik når han vet at mor både godtar og forstår slik oppførsel.

 

Guttungen bør også lære seg å få tilsnakk av andre og å innrette seg etter det som blir sagt.

Hæhæhæhæ, nå må jeg le! Jeg godtar IKKE at han fortsetter, men jeg forstår en liten barnesjel som synes det er ekkelt å på en måte føler seg uthengt når flere påpeker og kjefter samtidig! Det holder med at jeg sier ifra skjønner du! Hadde bestefar og bestemor kunnet holde kjeften sin igjen = problem borte!

 

Men det holdt jo ikke. Han fortsatte jo.... Han burde høre etter, uansett om det er 1 eller 3 som sier fra.

 

Du kan ikke fortsette å beskytte guttungen på den måten. å oppdra barna våre er vår plikt!

[Skylander]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

 

Om det er slik at når gutten din får tilsnakk så responerer han med å fortsette så har du en STOR jobb å gjøre. Og det at du forsvarer oppførselen hans i tillegg er ganske så alarmerende. Ikke rart at han oppfører seg slik når han vet at mor både godtar og forstår slik oppførsel.

 

Guttungen bør også lære seg å få tilsnakk av andre og å innrette seg etter det som blir sagt.

Hæhæhæhæ, nå må jeg le! Jeg godtar IKKE at han fortsetter, men jeg forstår en liten barnesjel som synes det er ekkelt å på en måte føler seg uthengt når flere påpeker og kjefter samtidig! Det holder med at jeg sier ifra skjønner du! Hadde bestefar og bestemor kunnet holde kjeften sin igjen = problem borte!

 

Men det holdt jo ikke. Han fortsatte jo.... Han burde høre etter, uansett om det er 1 eller 3 som sier fra.

 

Du kan ikke fortsette å beskytte guttungen på den måten. å oppdra barna våre er vår plikt!

Joda, det holdt det. Men hadde vært mye mere virkningsfullt dersom jeg snakket til han alene første gang, da hadde man faktisk unngått gang nr. 2. Jeg prater av erfaring her, jeg kjenner gutten min!

 

Ja, der sa du det. å oppdra barna våre er vår plikt. Det er nettopp det jeg prøver å gjøre her, men har idioter rundt oss som ikke forstår hvor skadelig det er å hele tiden skal blande seg inn i alt mulig og ikke lar meg ta bragdene med han selv. De ødelegger for god komunikasjon der og da, meg og gutten min i mellom!

[Anonym bruker]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

 

Om det er slik at når gutten din får tilsnakk så responerer han med å fortsette så har du en STOR jobb å gjøre. Og det at du forsvarer oppførselen hans i tillegg er ganske så alarmerende. Ikke rart at han oppfører seg slik når han vet at mor både godtar og forstår slik oppførsel.

 

Guttungen bør også lære seg å få tilsnakk av andre og å innrette seg etter det som blir sagt.

Hæhæhæhæ, nå må jeg le! Jeg godtar IKKE at han fortsetter, men jeg forstår en liten barnesjel som synes det er ekkelt å på en måte føler seg uthengt når flere påpeker og kjefter samtidig! Det holder med at jeg sier ifra skjønner du! Hadde bestefar og bestemor kunnet holde kjeften sin igjen = problem borte!

 

Men det holdt jo ikke. Han fortsatte jo.... Han burde høre etter, uansett om det er 1 eller 3 som sier fra.

 

Du kan ikke fortsette å beskytte guttungen på den måten. å oppdra barna våre er vår plikt!

Joda, det holdt det. Men hadde vært mye mere virkningsfullt dersom jeg snakket til han alene første gang, da hadde man faktisk unngått gang nr. 2. Jeg prater av erfaring her, jeg kjenner gutten min!

 

Ja, der sa du det. å oppdra barna våre er vår plikt. Det er nettopp det jeg prøver å gjøre her, men har idioter rundt oss som ikke forstår hvor skadelig det er å hele tiden skal blande seg inn i alt mulig og ikke lar meg ta bragdene med han selv. De ødelegger for god komunikasjon der og da, meg og gutten min i mellom!

 

Da Må dere lære dere å samhandle med andre også. Husk: Det er ikke slik at du og gutten din er en symbiose som skal henge sammen hele tiden til evig tid.

Dette høres nesten litt sykt ut, at både du og guttungen reagerer så sterkt på at andre snakker til ham.

 

"....ikke lar meg ta bragdene med han selv" . Hvilken bragd?? Bare det at du kaller slik oppførsel for en bragd sier det meste.

[Anonym bruker]

Forstår godt hva du mener, HI! Det er unødvendig at andre blander seg inn FØR man evt har sett at barnet ikke vil høre på den som først "tar saken". Det kan virke krenkende og ydmykende. Litt sånn at den minste i forsamlingen plutselig har alle de store mot seg. Barn er forskjellige, noen er mer autonome enn andre, lar seg ikke lett dressere til blind lydighet samme hvem som sier hva. Noen barn vil lettere reagere med å gå i forsvar. De kloke voksne forstår slikt, og gir barna mulighet til å følge beskjeder, eller adlyde om du vil, uten at de føler at de taper ansikt. Hva er galt med det? Hvis du ikke ønsker blind lydighet? Synes det høres ut som du gjør en god jobb, og at du forstår ditt barn godt, HI :-) Bra for ham! Hilsen pedagog med lang fartstid og mye erfaring med mange ulike barn og foreldre

[Anonym bruker]

Kjære vene, du skjønte vel at bragdene var feil valg av ord. Skulle vel vært feidene eller noe... Synes det er rart at det å reagere på at barnet blir brølt til av en oppfarende og truende bestefar oppfattes som sykt jeg, da... Et barn i barnehagealder. Barn skal ikke finne seg i alt, selv om de er barn... HI nevnte selv at til og med hun ble redd. Altså, ganske dramatisk oppførsel fra bestefar for en liten gutt. Hilsen #24