Har jeg en "grunn" til å være lei meg for dette?

[Anonym bruker]

Eller. Jeg lurer vel mest på hvor vanlig det er. Eller om jeg stort sett er alene her om å ikke ha opplevd det?

 

Jeg tenker da på det å bli overrasket. Jeg har på en måte "drømt" om det og håpet på det så lenge jeg kan huske... Det å bli skikkelig overrasket av venner/familie!

Enten overaskelsesfest til bursdag, graviditet/fødsel eller større ting jeg har klart i livet. Eller små overraskelser, selvfølgelig. Som en liten gave/omtanke når folk kommer på besøk eller når vi treffes igjen etter å ikke ha sett hverandre på lenge.

 

Men jeg føler absolutt jeg har nok venner. Jeg har mange venner, som jeg stadig er med. De er fantastiske, så absolutt.

Og jeg prøver å overraske dem innimellom. Jeg gir gaver/bakverk når jeg skal på sykebesøk/barselbesøk eller vanlig besøk. Jeg gir oppmerksomhet til vennene mine om de klarer billappen, består en vanskelig eksamen eller om de forteller at de er gravide..

 

Jeg føler at det ofte blir til at jeg gir og gir, men får ikke såå mye tilbake - av det samme, selvfølgelig. (Jeg vet jo at jeg får mye igjen bare av å ha de som venner!) Jeg føler bare at jeg savner noe. Noe jeg føler "alle" andre får, utenom meg...

 

Jeg vet at dette ble et meg-meg-meg-innlegg. Men det er SÅNN jeg føler det. Selvom jeg bare såvidt er blitt 20 og sikkert har mange år og anledninger fremover til å oppleve noe sånt, så blir jeg trist av tanken på at de fleste jeg kjenner har opplevd dette, utenom meg..

 

Føler noen det samme?

[Anonym bruker]

Føler ikke helt det samme kanskje, men ble litt skuffet. Sa til moren min og begge søstrene mine før jeg ble 30 at om jeg skulle feire dagen, ville jeg at den skulle arrangeres av familien min og ikke av meg. Føler det blir litt meg meg meg å invitere til min egen bursdag. Har ikke feiret 30 årsdagen min ennnå og er nå 35. Men men. Jeg kan jo ikke forvente at de gidder å arrangere stort lag for meg:-)

[Anonym bruker]

Vær heller glad du har venner du.