"Det er bare å slappe av så blir du gravid"

[Anonym bruker]

Mange sier at man blir gravid bare man slapper av og ikke stresser med det. Men dette stemmer ikke for alle, og det er derfor en type uttalelse man skal være forsiktig med. Statistikken viser nemlig at:

 

- 80% er gravide etter 6 mnd.

- 90% er gravide etter 12 mnd.

- de resterende 10% er ufrivillig barnløse

 

Av disse 10% skyldes barnløsheten:

- 30% mannlig infertilitet

- 30% kvinnelig infertilitet

- 30% ingen diagnose (her kan det like vel være noe galt, men vitenskapen har dessverre ikke kommet så langt at alt kan utredes)

 

På Rikshospitalet sier de fremste gynekologen og spesialistene på fertilitet og barnløshet at for å bli gravid må følgende fysiske faktorer være til stede:

- god sædkvalitet

- god eggkvalitet

- regelmessig eggløsning

- åpne eggledere

- gode livmorforhold (cyster, muskelknuter osv. reduserer sjansen for å bli gravid)

 

De samme spesialistene sier også at hvis de fysiske forholdene er til stede kan ikke psyken (det å bekymre seg for å ikke bli gravid) ødelegge dette. De som bruker lang tid på å få det til har som oftest redusert fertilitet (gjerne knyttet til sæd- eller eggkvalitet), men så er naturen innrettet sånn at det plutselig kan klaffe like vel. God sæd og godt egg møtes endelig, og så blir det en graviditet.

 

Så lenge de fysiske forholdene ikke er til stede spiller stress og bekymring ingen rolle, man blir uansett ikke gravid. Man kan ikke "psyke" seg opp til å få bedre sæd, egg eller livmor da dette er rent biologisk betinget.

 

Jeg tenkte jeg ville nevne dette sånn at dere gravide forstå litt mer av hvor komplisert situasjonen kan være.

[Strutsen har nå 2 gutter!]

Er utrolig lei av å høre at det er ens egne tanker som står i veien for graviditet.

 

Takk. :-)

[chianti70]

Jeg sier ikke at det er en løsning for alle å stresse ned, men for meg har det hjulpet begge ganger.

For 4 år siden hadde jeg ansvaret for et stort prosjekt, og på et år ble jeg ikke gravid. Ved neste EL etter prosjektavslutning ble jeg gravid.

Jeg har hatt en SA. Da ble jeg gravid i løpet av ferien med aborterte da jeg var tilbake til den ene forferdelig stressede jobben jeg hadde. Ved nyttår sa jeg i fra meg den og gikk tilbake til min andre heltidsjobb og neste EL så satt den. Jeg tror at stress har hatt stor betydning for min evne til å bli gravid, men det behøver selvfølgelig ikke å gjelde alle.

 

Jeg har all sympati med prøverne da vi prøvde i 1 1/2 år denne gangen også før den satt og vet hvordan EL-måling og forventinger til mulig graviditet preger hverdagen. Men ikke si til meg at stress ikke har noen betydning, for det tror jeg ikke på.

Dessuten tror jeg at psyken har mer med dette å gjøre enn vi liker å tro. For i tillegg til at jeg kuttet på stresset besøkte jeg noen venninder som hadde ganske så nyfødte barn og fikk holde, lukte og kose med dem og jeg tror at det også hjalp. Høres merkelig ut kanskje, men da jeg fortalte det til en kollega en gang, sa hun at hun ikke synes at det var så rart da mye av dette er hormonelt betinget og at det å lukte og kjenne på en baby muligvis var med på å få fart på noen hormoner i meg.

 

Men som sagt - det som virker for meg behøver ikke virke for andre!

[wimbom]

Heisann!!

 

Her er litt mer faktaopplysninger som jeg fant i et innlegg inne på Bli Gravid :

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/8397346

 

Tydeligvis et "derom-strides-de-lærde"-tema dette!

 

Etter over et års prøving, fikk jeg henvisning til røntgen av livmor(heter sikkert noe spesielt som jeg ikke vet navnet på!;o))!! Skulle ringe å bestille time så fort jeg fikk mensen.....og jeg ventet, og ventet, og ventet! Seks dager over IKM gikk det opp for meg at jeg kanskje burde ta en test : Resultatet fylte nettopp 10 år!!;o) Men om det var det at jeg slappet av i trygg forvisning om at "ting var på gang" som gjorde det, eller om det hele var en tilfeldighet....DET vet jeg jo ikke, da!;o)

 

Og det skjer jo innimellom at de som skal igang med prøverør, eller har bestemt seg for adopsjon etter lang tids prøving, plutselig klarer det ved hjelp av naturmetoden! Tror nok, som cianti70, at psyken KAN spille en større rolle enn vi liker å tro!!;o)

[Anonym bruker]

Mitt poeng var:

 

"Så lenge de fysiske forholdene ikke er til stede spiller stress og bekymring ingen rolle, man blir uansett ikke gravid. Man kan ikke "psyke" seg opp til å få bedre sæd, egg eller livmor da dette er rent biologisk betinget."

 

Synes alt for mange slenger ut av seg at det bare er å slappe av så sitter spira, men for mange ufrivillig barnløse er det ikke så enklet. Mange har en diagnose som gjør at de kan slappe av til de blir grønne i trynet uten at det hjelper, og da gjør det bare vondt at andre foreslår enkle løsninger.

 

Hilsen HI

 

[Strutsen har nå 2 gutter!]

Hei alle dere.

 

Sikkert bra å stresse ned, men jeg er litt lei av at man får mer og mer ansvar for den situasjonen man er i.

 

Blir man ikke gravid er det fordi man ikke klarer å slappe av, får man kolikkbarn er det fordi man har høy utdannelse og får barn sent osv. Det er ingenting lenger som bare er fordømt uflaks. :-)

[Dolly Duck]

Jeg er enig med cianti og wimbom til en viss grad. Men er veldig glad for anonyms innlegg. Det er godt å høre fakta, og ikke synsing fra folk med "lettvinte" metoder for å bli gravid. Dem er det mange av. Har ikke tall på alle de som har fortalt meg at jeg må slappe av, så kommer barnet. Så enkelt er det ikke, da hadde jeg hatt ett barn til.

 

Jeg har veldig lett for å bli gravid, men mister like lett (mellom uke 8 og 10). Vi har diskutert hjemme om det kan skyldes stress i heimen. Noe svar har vi ikke funnet, men siste gang jeg ble gravid var vi på en 3,5 ukers ferie og hadde det fantastisk. Jeg fant ut dagen etter at vi kom hjem at jeg var gravid. Vi tenkte at endelig er vi ikke stressa og nå var det vår tur og tredje gang gjelder det og det var ferie som skulle til, osv... Men det ble utskraping i uke 9-10 igjen! Det var tredje gang.

Dersom psyken hadde spilt så stor rolle, burde den lille spiren fremdeles vært her. Den siste graviditeten var velig fin og annerledes enn de andre, jeg hadde det veldig bra. Tydeligvis er det noe annet - sannsynligvis fysisk - som avgjør om jeg kommer til å abortere eller ei.

Likeledes er det satt i gang full utredning av meg nå. Skal bl.a inn til hysteroscopi neste uke. Etter manges mening burde jeg da ha blitt gravid denne pp fordi jeg slappet virkelig av med tanke på at jeg er i gode hender og i gang med utredning. Jeg ble ikke det gravid, nei. Tr kom som hun skulle også denne pp....

 

Der er mange som forteller oss slitere hvordan vi skal få det til, derfor er det bare en ekstra belastning å høre at vi faktisk er skyld i barnløsheten og abortene selv. For det er faktisk det som indirekte blir sagt når alle synserne forteller at vi bare må slappe av... Og det er jo rart at vi som er fokusert på å lage baby skulle vært dem som stopper produksjonen av de rette hormoner for å FÅ baby da...

=)