symptomer på kronisk utmattelsessyndrom

[Anonym bruker]

Den som er sykest er den som FØLER seg sykest. Det er nettopp det. Og som jeg har sagt hele tiden, det er helt greit. Noen mennesker tåler mindre og de tar en så lenge velferdsamfunnet vare på. Jeg snakker ikke om snylterne.

Men jeg har en kommentar til det også. Hvordan mener du man skal melde slikt? Si at jeg vet at de lyver, for det har de selv fortalt? Man bør jo ha noe håndfast når man melder, tror du NAV har ressurser til å undersøke slikt? Og hvordan verifiserer de i så fall påstanden? Tull!

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c013...363

Ja, nav har ressurser til å sjekke slikt. Det finnes historier der folk som hevdet de var avhengig av rullestol, ble catchet løpende av nav osv. Til og med en i England som hevdet han lå i koma, og la seg i senga hver gang legen/nav kom, men som var helt vanlig fungerende 🙈 så jo, det nytter å melde og det BØR du gjøre!

 

Anonymous poster hash: e17c5...bdd

[Anonym bruker]

Kanskje alle dere som krangler skulle opprette deres egen tråd å krangle i, i stedet for å torpedere hi sin tråd fullstendig. Det er dårlig gjort. Hvor mange av dere har svart på det hi spør om?

Anonymous poster hash: 444be...d4f

[Anonym bruker]

Kronisk utmattelsessyndrom eller rett og slett bare sånn livet er for mange en periode i livet med små barn? Jeg har vel omtrent alle symptomer som ramses opp her, men tenker da ikke diagnose! Man må godta at småbarnslivet er utmattende, og at man ikke har energi til annet enn jobb, barn og husarbeid- og knapt nok det! Men de fleste av oss innser at dette er også en del av livet, og så tar vi oss sammen og gjør det vi må. Problemet med den yngre garde er at de ikke er vant til verken å jobbe eller motstand. De har fått lagt alt oppi hendene, og når de skaffer seg familie og må ta ansvar, kaller de latskapen for ME eller fibromyalgi eller hva de nå kalles, alle disse såkalte "diagnosene".

 

Anonymous poster hash: 19742...820

Du er full av fordommer, for det første.

 

For det annet; det HI beskriver er ikke et normalt småbarnsforeldreliv. Når mannen hennes syns hun ligner en junkie og hun faller i søvn i bilen, da er noe helt galt.

 

Anonymous poster hash: e28a8...fac

[Anonym bruker]

Jeg skjønner tankegangen, og er forsåvidt enig, men dessverre er ikke verden så sort-hvit Jeg skrev tidligere i tråden her at jeg hadde en mild form for ME, og jobbet 40%, fulgte opp ungene så godt jeg klarte osv, og endte med en mye alvorligere grad av ME, jeg ble sengeliggende fordi jeg presset meg sånn. Nå er jeg ufør, og kan i gode perioder både bli med å ferie og delta i en en nevø sitt konfirmasjonsselskap, men det koster. Prisen jeg betaler ser selvfølgelig ikke du. Men fakta er at jeg må hvile godt og lade opp på forhånd, og regne med en betydelig forverring i symptomer et par uker i ettertid. Den prisen betaler jeg for å f.eks få være med i det familieselskapet, for den lille biten med sosialisering er så utrolig viktig for livskvaliteten. Du mener vel ikke at de som er kronisk syke aldri skal være med på noe sosialt, aldri jobbe litt i hagen om de har en god dag, aldri bli med i et bryllup eller en konfirmasjon, de skal bare være hjemme og være syke siden de tross alt lever på nav? Jeg reiser på ferie med familien en gang i året, bare en uke, for lenger ferie enn det blir for slitsomt. Den uken er tilrettelagt for meg. Som regel gjør vi det sånn at familien spiser frokost sammen og er sammen frem til lunsj. Da går jeg til hotellet/hytta og legger meg for å hvile. Fra lunsj til middag er mannen med ungene mens jeg hviler. Så spiser vi middag sammen som familie og er sammen etter middag, så går jeg og legger med sammen med barna. Det kan jeg klare i max en uke, men jeg er gjerne veldig dårlig i 1-3 uker etter at vi har kommet hjem fordi jeg har presset meg sånn. Jeg kan ikke jobbe, for jeg trenger mye mer hvile enn aktivitet. Jeg ble sykere og sykere av å jobbe to korte dager i uken, for da fikk jeg ikke nok hvile mellom arbeidsslagene. Mener du virkelig at jeg ikke skal få delta i nevøen min sin konfirmasjon denne våren, eller ha en uke ferie i året med familien fordi jeg er ufør? Fest med venner har jeg forøverig ikke vært på en eneste gang etter at jeg ble syk da, bare for å ha sagt det. Jeg fikk ME etter infeksjon for 7 år siden og har ingen venner igjen, det eneste jeg har er familien. Jeg har ikke kollegaer lenger, jeg har ikke venner lenger, men jeg har familien, de holder ut med meg selv om det er bare smuler jeg har å gi, nå sier du at de smulene også må fjernes for jeg er tross alt skulle brukt de på en jobb isteden.... Anonymous poster hash: c88f6...570

er ikke deg og personer som virkelig er syke jeg er irritert på. Det er personer som min søster som juger seg til ufør. Vær snill å se forskjellen. Jeg kjenner henne ut og inn og hun er ikke syk. Bare lat. Ingenting annet.

 

Jeg med "syk", og snart ufør søster.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

[Anonym bruker]

Hvordan vet du det? Jeg har mange hemmeligheter for min familie og venner. Noen av de er feks overgrep i barndommen! Slutt og tro du vet alt om andre Anonymous poster hash: 272e6...dc7

selv slutt å tro at jeg ikke vet... det er ingenting som feiler henne!

 

Er du en som faker selv?

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

[Anonym bruker]

er ikke deg og personer som virkelig er syke jeg er irritert på. Det er personer som min søster som juger seg til ufør. Vær snill å se forskjellen. Jeg kjenner henne ut og inn og hun er ikke syk. Bare lat. Ingenting annet.

 

Jeg med "syk", og snart ufør søster.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

 

Og hvorfor melder du henne ikke til Nav?

 

Når du ikke melder fra om trygdesnylting så aksepterer du det...

 

Anonymous poster hash: 2e2be...f2c

[Anonym bruker]

Og hvorfor melder du henne ikke til Nav? Når du ikke melder fra om trygdesnylting så aksepterer du det... Anonymous poster hash: 2e2be...f2c

så om din søster hadde snyltet nav, så hadde du anmeldt?

 

Såklart har jeg tenkt tanken, men enn så lenge klarer jeg ikke å ta opp telefonen og ringe nav.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

[Anonym bruker]

selv slutt å tro at jeg ikke vet... det er ingenting som feiler henne!

 

Er du en som faker selv?

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

Nei, nesten hver natt i over tre år kom mammas nye kjæreste inn på mitt soverom og befølte meg i hovedsak nedentil. Det har jeg ikke fortalt til andre enn legen min. Ønsker du flere detaljer kanskje? For å verifisere om jeg snakker sant?

 

Anonymous poster hash: 272e6...dc7

[Anonym bruker]

så om din søster hadde snyltet nav, så hadde du anmeldt?

 

Såklart har jeg tenkt tanken, men enn så lenge klarer jeg ikke å ta opp telefonen og ringe nav.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

Du får du jammen meg slutte å klage og

 

Anonymous poster hash: 444be...d4f

[Anonym bruker]

så om din søster hadde snyltet nav, så hadde du anmeldt?

 

Såklart har jeg tenkt tanken, men enn så lenge klarer jeg ikke å ta opp telefonen og ringe nav.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

 

Selvfølgelig hadde jeg meldt fra om min egen søster hadde snyltet på Nav!

Hvem som snylter er irrelevant, og jeg aksepterer ikke snylting bare fordi det er i familien!

 

Hvorfor aksepterer du det?

 

Anonymous poster hash: 2e2be...f2c

[Anonym bruker]

er ikke deg og personer som virkelig er syke jeg er irritert på. Det er personer som min søster som juger seg til ufør. Vær snill å se forskjellen. Jeg kjenner henne ut og inn og hun er ikke syk. Bare lat. Ingenting annet.

 

Jeg med "syk", og snart ufør søster.

 

Anonymous poster hash: b8f91...b3a

Greit nok, søsteren din er du kanskje nærme nok innpå til at du faktisk vet du er en snylter. Men flere ganger i slike tråder blir det nevnt naboer o.l som har vært på ferie, luket i hagen eller på cafe og da skulle de heller brukt den energien på å jobbe...

 

Det gjør at vi som er ufør, helt uten å svindle, får kjempedårlig samvittighet og overhodet ikke tør legge ut noe på sosiale medier om vi er med på noe.

 

Jeg ligger sikkert 80% av tiden, men som sagt har jeg av og til en god dag og kan da f.eks gå på cafe med min søster, og jeg er som sagt på (tilrettelagt) ferie med familien min en uke i året. Sånne tråder som dette får meg til å skamme meg og få dårlig samvittighet, bli engstelig for hva folk tenker om meg og får enda dårligere selvtillit (jeg har jo ingen verdi i samfunnet) for jeg skulle jo brukt de få "gode" timene på en jobb...

 

Det er bare det at det ikke finnes noen jobb hvor du kan jobbe 2-3 timer i uka, om du har en god uke.

 

Hadde jeg vært en hest ville jeg blitt avlivet, men siden man ikke avliver mennesker som bare er til byrde for samfunnet må jeg bare gjøre det beste ut av det ikke sant. Men det er best å ikke fortelle noen at jeg og søsteren min faktisk var på cafe en formiddag forrige uke, forøvrig eneste sosiale jeg har gjort siden jul (ingen som ikke har opplevd det selv kan forstå hvor isolert og ensom man blir som ME-syk.

 

Anonymous poster hash: c88f6...570