Sæddonor

[Shamy]

Hei!

 

Min sambo skal inn på "prøve PESA" neste måned og vi fikk beskjed av legen på Riksen at dette med sæddonor er noe vi måtte snakke om på forhånd.

Jeg har ikke blitt stimulert enda, da de vil sjekke om det finnes sædceller ved vevsprøve først. Vi har vært innom temaet om sæddonor et par ganger men føler ikke at vi er helt på samme bølgelengde. Det min samboer er mest redd for er at barnet ikke skal ligne på han, at barnet ikke kommer til å få brune øyne slik han har. Siden vi gjør dette offentlig på Riksen har jeg forstått at det er svært begrenset med donorer i Norge.

Synes dette er veldig vanskelig å snakke om og prøver å ikke ta alle sorger på forskudd  :-)

 

Så mitt spørsmål til dere som har brukt sæddonor..

Hvordan var det for dere å ta den avgjørelsen? 

 

 

 

[PrinsesseHengepupp]

Enkelt. Det var bare et alternativ, og på toppen av det hele ble donorene testet for å finne match til meg, så vi fikk faktisk ikke noe info om hans utseende før spira satt. Av de allerede få donorene i Norge var, og er, det kun én som kan brukes for oss, og da ble selvsagt ikke fysiske trekk sjekket. Til tross for det har det aldri for oss to det gjelder vært noe tema. Det kan hende det henger sammen med at vår familie og omgangskrets er full av ikkebiologiske barn, så biologien og den utseendemessige biten ser vi er bare overfladisk. Nå er reka i magen 22 uker og vi aner ikke hva sommmøter oss. Men vi vet, med 100% sikkerhet, at det blir vår skatt, med vår ballast med seg ut i livet, og da spiller det fint liten rolle om det blir med eller uten krøller ;-)

[Optatium]

For oss var også valget enkelt, mannen er steril og skulle vi ha barn måtte det bli med donor.

Riksen sier de har valgt en donor som skal være likest mulig mannen, og satser på at vi ikke får en mørkhåret og brunøyet liten jente :-P

 

Det var en sorgreaksjon etterpå, definitivt et slag mot manndommen, men ønsket om barn var større og derfor ble valget enkelt.

[Tidenerinne]

Dere har jo muligheten å reise til Danmark da :-) Der må dere betale selv, men hundrevis av donorer å bestille fra. Eller kanskje dere kan bestille sæd fra en av de danske sædbankene og bruke i Norge?

[Anonym bruker]

Dere har jo muligheten å reise til Danmark da :-) Der må dere betale selv, men hundrevis av donorer å bestille fra. Eller kanskje dere kan bestille sæd fra en av de danske sædbankene og bruke i Norge?

Signerer denne Vi valgte utvidet donorprofil i danmark, og fant en donor som var rett for oss på alle måter, og som i tilegg var så lik samboeren min at han kunne vært broren Så hvis det utseendemessige er viktig for samboeren din, er det en lur måte å gjøre det på. 

 

Anonymous poster hash: 64fdd...558

[Pixie85]

Dette er ikke aktuelt for oss, men likevel er jeg nysgjerrig. Jeg vet nada om dette og ser dere skriver om fysiske trekk osv. Hva får man egentlig vite om donor? Kan man virkelig velge fra utseende?? Hvordan forklarer de isåfall utseende?

[Optatium]

I Norge får msn vite ingenting. De så på mannen min, noterte seg høyde, vekt, øyenfarge og hårfarge. Sa de skulle finne en med likest mulig trekk.

[Anonym bruker]

Dette er ikke aktuelt for oss, men likevel er jeg nysgjerrig. Jeg vet nada om dette og ser dere skriver om fysiske trekk osv. Hva får man egentlig vite om donor? Kan man virkelig velge fra utseende?? Hvordan forklarer de isåfall utseende?

På utvidede profiler i DK får man se barnebilde®. 

 

Anonymous poster hash: 64fdd...558

[Januar-spirer <3]

Vi har fått tvillinger gjennom bruk av donorsæd. Var en tøff sorgprosess å gå gjennom da vi fikk vite at mannen er steril. Men valget var veldig enkelt for oss. Skulle vi ha barn måtte det jo bli donor eller adopsjon. Med donor ble jo barna biologisk mine og vi fikk hele graviditeten med oss., men er jo ikkje sæden alene som gjør en mann til pappa. Her er faktisk ene tvillingen utrolig lik mannen min som barn :-)

Etter jeg ble gravid gikk liksom hele prosessen med opp og nedturer og reiser til Rikshospitalet egentlig i glemmeboken og mannen ser på barna helt som sine egne. Har elsket dem som sine biologiske helt fra vi fant ut at jeg var gravid. Eneste som minner oss på hva vi har vært gjennom er at vi slipper bruke prevensjon ;-)

[Siss75]

Kan vel ikke si at valget var enkelt, men omstendighetene tok på en måte valget for oss.

 

Mannen min har dårlig sædkvalitet, noe vi har visst siden utredning i 2008. Vi skulle derfor ha ICSI, men ble til syvende og sist stoppet på Ullevål pga min BMI. Når vi i år endelig tok tak i prøverørs-prosjektet vårt igjen, fikk vi litt av en overraskelse på vår første konsultasjonstime på Hausken; det viser seg at mannen min har hepatitt C, og kan dermed ikke få assistert befruktning i Norge før han er friskmeldt! Dette hadde faktisk blitt påvist på hans blodprøver allerede i 2009, men ingen ga oss beskjed om det. Hepatitt C er en sykdom det kan ta opptil 2 år å bli frisk av, og vi kunne nesten ikke ta sjansen på å vente så lenge. Jeg blir straks 39 år, og fikk beskjed om at antallet eggposer i eggstokkene mine er litt lavt i forhold til alder, så de anbefalte oss ikke å vente for lenge...

 

Sæddonor ble anbefalt, men det var ikke en lett avgjørelse å ta. Jeg føler at vi fortsatt er i en sorgprosess over dette, blandet med glede og håp om at vi kanskje endelig skal få barnet vi har lengtet etter så lenge. Og det har nok definitivt vært et slag for manndommen her i huset også, mannen min føler stor sorg over at han ikke kan være biologisk far til et evt barn. Det har også vært sinne og frustrasjon over legene som ikke opplyste oss om sykdommen allerede i 2009, da hadde mannen min vært frisk for lenge siden, og vi kunne hatt ICSI nå...

 

Vi fikk i oppdrag av Hausken å velge ut en donor fra en dansk spermbank selv, og så måtte legen godkjenne valget vårt. Vi måtte velge en donor som var mest mulig lik mannen min, ut fra de kriterier som opplyses i spermbanken. (Etnisitet, øyefarge, hårfarge, høyde og vekt.) Deretter bestilte og betalte vi for donorsæden selv, som har blitt sendt til klinikk Hausken, og så var det klart for å starte medisineringen og gå i gang med forsøket. Så nå er vi godt i gang, med forventet uttak og innsett neste uke. Og selv om det er masse lykke og spenning over å endelig være i gang, kommer det fortsatt plutselige bølger av tristhet over meg, over at ting har blitt som de har blitt. At vi ikke skal få et barn med arv og trekk fra oss begge to, at vi ikke får vite hvordan det kunne ha blitt.

 

Når det er sagt, er jeg også veldig glad for at vi i det hele tatt får prøve assistert befruktning, at det kanskje, kanskje kan gi oss et barn! Og jeg er også veldig klar over at vi i såfall kommer til å elske det barnet av hele vårt hjerte, og det kommer til å føles 100% som vårt! De fleste dagene er vi bare positive til det vi er i gang med, men av og til kommer det triste i situasjonen opp til overflaten. Og det er godt å kunne snakke om det av og til også, for en periode turte jeg ikke å ta det opp med mannen min i redsel for å såre han. Regner med dette går helt over etter hvert, og at det, som dere sier, ikke kommer til å være tema i det hele tatt så snart man er gravid og venter på en liten skatt.

[Anonym bruker]

Vi var veldig usikre på om vi ville bruke donor helt til vi fikk beskjed om at det ikke fantes sædceller hos mannen. Da ble valget enkelt, vi hadde så veldig lyst til å gå gjennom både graviditet og fødsel sammen. Mannen kunne ikke elsket barnet høyere om det ble til på vanlig måte <3 begge føler det er helt fantastisk at vi fikk muligheten og at resultater er en helt perfekt liten gutt

 

Anonymous poster hash: 27ecf...bbd

[Shamy]

Tusen takk for mange gode svar :-)

Vi skal inn på Rikshospitalet neste uke og er riktig så spent.

 

Noen som vet om man får svar på PESA-prøven samme dag?

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode svar :-)

Vi skal inn på Rikshospitalet neste uke og er riktig så spent.

 

Noen som vet om man får svar på PESA-prøven samme dag?

Man får svaret rett etter prøven er tatt.

 

Anonymous poster hash: 27ecf...bbd

[Fembot]

Dette er ikke aktuelt for oss, men likevel er jeg nysgjerrig. Jeg vet nada om dette og ser dere skriver om fysiske trekk osv. Hva får man egentlig vite om donor? Kan man virkelig velge fra utseende?? Hvordan forklarer de isåfall utseende?

Vi har donor (lesbiske) og vi valgte å få se utvidet profil på de ulike donorene. Det du får vite er høyde, vekt, hårfarge (inkl krøller/ikke krøller), øyenfarge, blodtype, opprinnelse (skandinavisk/hvor fra i Europa/verden), utdanning/jobb, du får muligheten til å se barnebilde av donorene og høre et intervju, der de bl.a svarer på hvorfor de ønsker å være donor, hvordan de vil beskrive seg selv som person, om de har barn fra før, og de røyker, hvor god helse de har osv. I tillegg får vi se et skjema der det står familiehistorikk når det gjelder sykdommer og også hvordan mor/far/søsken/onkler/tanter og besteforeldre ser ut og hvilke sykdommer de har og hva de evt døde av. Man får nesten vite mer enn hva mange vet om sin egen partners families historikk! Vi føler vi har valgt en "god" donor for oss, både når det gjelder utseende og personlighet. Det var faktisk litt morsomt hvordan vi falt for den samme personen pga personligheten hans. Vi er SÅ takknemlige for at det finnes donorer!