En liten solskinnshistorie som kanskje kan gi litt lys til noen av dere?

[hønemor0408]

Mars 2008 bestemte jeg og sambo at vi ville bli gravide.

Det ble full klaff første pp men endte desverre i en veldig tidlig SA.

At jeg ble gravid på første pp skulle vise seg at det var ren,skjær flaks......

 

For månedene kom og gikk og ingen ting hendte...

Telte dager, eggløsningstester, ligge opp etter veggen etter sex,fertilitetsmonitor, ja you name it!

 

Etter 8-9 måneder gikk jeg til gyn for å bli utredet.

Det viste seg at hormonbalansen i kroppen ikke var helt på topp og ikke fikk frem eggløsning.

Neste steg da var å ta pergotime. Først enkle kurer, så doble....så triple og overhodet ingen funksjon.

Flere måneder gikk til pergo og sambo tok sædprøve som heldigvis var normal.

Tok flere blodprøver og prøvene ble overhodet ikke bedre, men faktisk verre.

 

Og så kom bomba etter ca 2 års prøving....."Beklager, men du kommer aldri til å bli gravid, da det viser seg at du har tidlig overgangsalder". "Dine eneste muligheter er adopsjon eller eggdonasjon."

 

Hadde selfølgelig en mistanke om dette men, hallo...man håper jo på det beste ikke sant??

 

Jeg var allerede begynt å gå i følelsesmessig oppløsning etter 2 år, men nå knakk jeg heeeelt sammen.

Følte jeg befant meg i det mørkeste hullet som finnes og trodde faktisk ikke at jeg noen gang ville komme meg opp.

 

Offentlig prøverør var jeg ikke kvalifisert til da hormonene mine var så dårlig, men jeg gav ikke helt opp, ettersom UL viste normale eggstokker med masse egg utrolig nok. Eggene mine ville bare ikke bli modne og hormonene ville ikke gi kroppen eggløsning....

 

Så jeg dro til en privat klinikk, og de stusset over at de så så masse egg til tross for tidlig overgangsalder og ville gi det ett forsøk.

 

Etter sprøyter og div hormoner,var det på tide å reise til UL å se om eggene mine var blitt store nok til uttak.

Over 15 000kr rett i dass.....

Da visste jeg at det var over og ut...det måtte bli adopsjon eller eggdonasjon, altså over 100 000kr.

Vi visste jo at det ikke kom til å skje med det første....

 

Jeg ble deprimert, og isolert og skydde alle som hadde barn og kunne i perioder ikke så på TV en gang som hadde med barn å gjøre. Jeg unngikk ALT OG ALLE som hadde med barn å gjøre.

 

Tiden gikk og ting løsnet litt etterhvert og jeg begynte å se litt fremover.

Nå var vi så heldige at vi kunne bruke tiden var til reiser og oppussing og div som andre med barn ikke kunne. Prevansjon var heller ikke tema lengre! deilig!

Bare meg og han til den dagen vi hadde spart opp til eggdonasjon, hvis vi ønsket det.

 

Det siste 1.5 år har faktisk ønsket om barn blitt mindre og mindre da det ikke har passet seg.

Vi ville nemlig totalrenovere huset og etter det så ville vi ut å reise!

Dessuten ble jeg sykemeldt og gikk over på APP da jeg har mine ting å slite med.

Så nei, det passet uansett ikke med barn nå og jeg var veldig glad vi ikke hadde barn og ville absolutt ikke ha barn nå.

 

Mars 2013 akkurat 5 år etter vi prøvde for første gang, begynte måneden litt rart...

Fikk ømme pupper veldig tidlig men tenkte ikke over det da jeg trodde det nærmet seg mensen. Ikke husket jeg at det var litt over 2 uker siden siste mens

Puppene forble ømme i 2 uker, og så begynte andre ting å melde seg...

Jeg ble frysen og frøs hele tiden, trøtt men våknet kjempe tidlig om morran noe som overhodet ikke likt meg da jeg kan sove til 11-12 på dagen.

Sure oppstøt kom og jeg husker jeg tenkte at dette hele greiene var en helvetes PMS greie jeg hadde nå.

Og etter nesten 3 uker etter at ømme puppene kom, kom endelig menssmertene.

NÅ kommer heldigvis mensen og jeg kan legge hele mars helvete bak meg.

Menssmertene kom og gikk og dagen kom og gikk.

 

Jeg ble mer og mer overbevist at nå var hormonene heeeelt på bærtur og trodde faktisk at sist mens var den siste jeg kom til å få.

 

Begynte å telle dager og hvor lenge siden det var jeg hadde hatt mensen sist, og kom til 40 dager!!!

 

Natt til 2 april, var natten fra helvete....Jeg hadde sååå vondt og trodde jeg skulle svime av. Våknet dagen etter og trodde mensen hadde kommet, men neida...kjente etter der nede med fingeren for å se om det var litt rosa der inne, og fikk sjokk! Jeg var så hoven der nede!

Bestemte meg for å ringe legen for å sjekke meg for jeg begynte nesten å tru at jeg var dødsyk..

Men jeg skjønte at legen ville be om en grav test for å utelukke det, så for å spare tid så kjøpte jeg test for å få det unnagjort så jeg slapp å gjøre det hos legen.

 

Sjokket var stort og følelsene var veldig blandet med skrekk og fryd når det viste seg ett stort blått kryss midt i fleisen.

Jeg skalv, gråt og holdt rett og slett på å dette av stolen.

 

Det tok litt tid før vi egentlig skjønte hva som hadde skjedd og vi var overhodet ikke forberedt på dette. Ønsket vi dette nå?? Nei egentlig ikke....men ble vi glade? Etterhvert så

 

Nå er vi veldig glade, jeg på APP, ett hus under totalrenovering som står stille på grunn av pengemangel, IKEA kjøkken som står i pappesker rundt om kring og en baby som kommer om 6 måneder. jey jey!!!

 

Ikke den beste situasjon men jeg ble faktisk gravid på egehånd og selv legene kaller det ett medisinsk under! De hadde aldri vært borti lignende sa de.

 

Ble veldig langt dette, men dere skal vite at jeg også hører/har hørt til her inne hos dere og så aldri lys i tunnelen.

 

Men mirakler skjer og det skjedde meg så det kan også skje dere ,så aldri gi opp.

[PeppaPig]

Gratulerer så mye med baby på vei og takk for at du delte solskinnhistorien din!

Ønsker deg flotte svangerskapsmåneder og krysser fingre for at det meste med huset er ordnet til babyen er her

[hønemor0408]

tusen takk ja vi får håpe det! og masse babystøv til dere og håper det klaffer for dere alle sammen

[Vera831]

Mars 2008 bestemte jeg og sambo at vi ville bli gravide.

Det ble full klaff første pp men endte desverre i en veldig tidlig SA.

At jeg ble gravid på første pp skulle vise seg at det var ren,skjær flaks......

 

For månedene kom og gikk og ingen ting hendte...

Telte dager, eggløsningstester, ligge opp etter veggen etter sex,fertilitetsmonitor, ja you name it!

 

Etter 8-9 måneder gikk jeg til gyn for å bli utredet.

Det viste seg at hormonbalansen i kroppen ikke var helt på topp og ikke fikk frem eggløsning.

Neste steg da var å ta pergotime. Først enkle kurer, så doble....så triple og overhodet ingen funksjon.

Flere måneder gikk til pergo og sambo tok sædprøve som heldigvis var normal.

Tok flere blodprøver og prøvene ble overhodet ikke bedre, men faktisk verre.

 

Og så kom bomba etter ca 2 års prøving....."Beklager, men du kommer aldri til å bli gravid, da det viser seg at du har tidlig overgangsalder". "Dine eneste muligheter er adopsjon eller eggdonasjon."

 

Hadde selfølgelig en mistanke om dette men, hallo...man håper jo på det beste ikke sant??

 

Jeg var allerede begynt å gå i følelsesmessig oppløsning etter 2 år, men nå knakk jeg heeeelt sammen.

Følte jeg befant meg i det mørkeste hullet som finnes og trodde faktisk ikke at jeg noen gang ville komme meg opp.

 

Offentlig prøverør var jeg ikke kvalifisert til da hormonene mine var så dårlig, men jeg gav ikke helt opp, ettersom UL viste normale eggstokker med masse egg utrolig nok. Eggene mine ville bare ikke bli modne og hormonene ville ikke gi kroppen eggløsning....

 

Så jeg dro til en privat klinikk, og de stusset over at de så så masse egg til tross for tidlig overgangsalder og ville gi det ett forsøk.

 

Etter sprøyter og div hormoner,var det på tide å reise til UL å se om eggene mine var blitt store nok til uttak.

Over 15 000kr rett i dass.....

Da visste jeg at det var over og ut...det måtte bli adopsjon eller eggdonasjon, altså over 100 000kr.

Vi visste jo at det ikke kom til å skje med det første....

 

Jeg ble deprimert, og isolert og skydde alle som hadde barn og kunne i perioder ikke så på TV en gang som hadde med barn å gjøre. Jeg unngikk ALT OG ALLE som hadde med barn å gjøre.

 

Tiden gikk og ting løsnet litt etterhvert og jeg begynte å se litt fremover.

Nå var vi så heldige at vi kunne bruke tiden var til reiser og oppussing og div som andre med barn ikke kunne. Prevansjon var heller ikke tema lengre! deilig!

Bare meg og han til den dagen vi hadde spart opp til eggdonasjon, hvis vi ønsket det.

 

Det siste 1.5 år har faktisk ønsket om barn blitt mindre og mindre da det ikke har passet seg.

Vi ville nemlig totalrenovere huset og etter det så ville vi ut å reise!

Dessuten ble jeg sykemeldt og gikk over på APP da jeg har mine ting å slite med.

Så nei, det passet uansett ikke med barn nå og jeg var veldig glad vi ikke hadde barn og ville absolutt ikke ha barn nå.

 

Mars 2013 akkurat 5 år etter vi prøvde for første gang, begynte måneden litt rart...

Fikk ømme pupper veldig tidlig men tenkte ikke over det da jeg trodde det nærmet seg mensen. Ikke husket jeg at det var litt over 2 uker siden siste mens

Puppene forble ømme i 2 uker, og så begynte andre ting å melde seg...

Jeg ble frysen og frøs hele tiden, trøtt men våknet kjempe tidlig om morran noe som overhodet ikke likt meg da jeg kan sove til 11-12 på dagen.

Sure oppstøt kom og jeg husker jeg tenkte at dette hele greiene var en helvetes PMS greie jeg hadde nå.

Og etter nesten 3 uker etter at ømme puppene kom, kom endelig menssmertene.

NÅ kommer heldigvis mensen og jeg kan legge hele mars helvete bak meg.

Menssmertene kom og gikk og dagen kom og gikk.

 

Jeg ble mer og mer overbevist at nå var hormonene heeeelt på bærtur og trodde faktisk at sist mens var den siste jeg kom til å få.

 

Begynte å telle dager og hvor lenge siden det var jeg hadde hatt mensen sist, og kom til 40 dager!!!

 

Natt til 2 april, var natten fra helvete....Jeg hadde sååå vondt og trodde jeg skulle svime av. Våknet dagen etter og trodde mensen hadde kommet, men neida...kjente etter der nede med fingeren for å se om det var litt rosa der inne, og fikk sjokk! Jeg var så hoven der nede!

Bestemte meg for å ringe legen for å sjekke meg for jeg begynte nesten å tru at jeg var dødsyk..

Men jeg skjønte at legen ville be om en grav test for å utelukke det, så for å spare tid så kjøpte jeg test for å få det unnagjort så jeg slapp å gjøre det hos legen.

 

Sjokket var stort og følelsene var veldig blandet med skrekk og fryd når det viste seg ett stort blått kryss midt i fleisen.

Jeg skalv, gråt og holdt rett og slett på å dette av stolen.

 

Det tok litt tid før vi egentlig skjønte hva som hadde skjedd og vi var overhodet ikke forberedt på dette. Ønsket vi dette nå?? Nei egentlig ikke....men ble vi glade? Etterhvert så

 

Nå er vi veldig glade, jeg på APP, ett hus under totalrenovering som står stille på grunn av pengemangel, IKEA kjøkken som står i pappesker rundt om kring og en baby som kommer om 6 måneder. jey jey!!!

 

Ikke den beste situasjon men jeg ble faktisk gravid på egehånd og selv legene kaller det ett medisinsk under! De hadde aldri vært borti lignende sa de.

 

Ble veldig langt dette, men dere skal vite at jeg også hører/har hørt til her inne hos dere og så aldri lys i tunnelen.

 

Men mirakler skjer og det skjedde meg så det kan også skje dere ,så aldri gi opp.

GRATULERER MASSE!!! for en solskinnhistorie! Man kan ikke stole 100% blindt på legene. De tror de vet mye men ærlig talt, kroppen er så komplekst og ikke minst fantastisk og mystisk at det holder ikke å lese medisinbøker og tro man vet "alt" om kroppen.

Jeg ønsker deg et herlig svangerskap videre! Lykke til!

 

Trenger litt babystøv også da jeg sliter i nesten 2 år.....

Endret 18. mai 2013 av Vera831

[hønemor0408]

Tusen takk vera!

Ja alt kan skje altså når det gjelder den menneskelige kroppen altså!

Man kan aldri si aldri..

 

Skal sende deg masse babystøv og håper det klaffer for dere om ikke lenge!

[Rivjernet]

Gratulerer så mye!!! Helt fantastisk!!

[hønemor0408]

Tusen takk!

[MissAlma]

Åååå, for en god historie!

Jeg ble helt rørt, var som  se en koselig film med happy ending

Gratulerer så masse Håper jeg snart kan rope ut at jeg også er gravid!

[hønemor0408]

Så bra!  

Tusen takk, og jeg sender masse babystøv til deg!

Håper det kommer en liten spire hos deg snart!

[Gjest Bjørnen Collargol]

Husker nicket ditt fra jeg var mere aktiv her inne Ville bare gratulere SÅ mye med graviditet!

[hønemor0408]

takk takk!

[racine]

gratulerer så masse så koselig å høre kjempe glad på deres vegne

[hønemor0408]

Tusen takk!   magen vokser og det fyller seg opp med utstyr nå og det går i masse rosa og lilla da vi nå har fått greie på at vi venter en liten jente

[racine]

ååååååå...så koselig venter på videre info ifra klinikk i Riga vi, de har funnet eggdonor til oss og jeg skal starte med hormonkur så fort mens kommer så vi reiser mest sannsynlig om et par uker så sommerfuglene flyr veldig her om dagen h ehe eh,,er jo sååååå mye fine jenteklær da blir helt dårlig jeg

[hønemor0408]

jeg hadde et lite ønske om jente, men selfølgelig i min situasjon så tar jeg det jeg får

men det var et ekstra hopp i hjertet når vi fant ut at det var jente

 

Vi hadde planer om eggdonsjon i ava peter Tampere vi!

vi vurderte riga også, men vi regnet med at det ble ava peter når det var tid for det, eller rettere sagt penger til det

helt på trynet at ikke eggdonasjon ikke er lovlig i Norge....er jo ikke akkurat billig å gjøre det i utlandet heller!

ser ikke helt forskejllen på eggdonasjon og sævdonasjon...

 

MASSE LYKKE TIL!!! si ifra åssen det går hvis du føler for det!  kjempe spennende er det!

skjønner at du har sommerfugler nå ja!

sender masse babytanker og ønsker til dere!

[racine]

selvfølgelig skal jeg si ifra hvordan det går var i Riga med ei venninne 23-25 mai, og trivdes så godt der, var da det plutselig slo meg at vi ville kontakte klinikken der ja, det er veldig dårlig gjort at eggdonasjon ikke er lov vi er så utrolig heldige at foreldrene mine dekker eggdonasjonen pga vi har sliti så fælt, og jeg er evig takknemlig for det!!utrolig heldige så krysser fingre og håper virkelig vi er heldige på første forsøk nå vente rjeg bare på at mens skal komme tirsdag eller onsdag så jeg kan starte med progynova og få prosessen videre hva som skjer nyyyyt den lille i magen

[hønemor0408]

Så bra!  godt dere får økonomisk støtte!  krysser fingre og tær for at dere får maaaange egg og at det går på første forsøk!

spennende men dog krevende tid i møte nå!

igjen masse lykke til!

[racine]

mye tanker om dagen ja, og papirer som skal ordnes, og en stor forrandring for kroppen håper donor får ut masse friske egg til oss er veldig nytt for oss dette så er veldig spent hvordan dette blir fremover men skal skrive så fort det skjer noe her

[hønemor0408]

Ja det skjønner jeg   blir noen forandringer nå ja! hun får nok ut masse egg!

ja si ifra hvordan det går!

[racine]

Venter så på papirer ifra Riskhospitalet,som ble sendt 18 juni!!kom ikke idag heller:/ og det er jo papirer som klinikken skal ha er kjempe spent nå er jeg spent på når mens kommer bare,den får jeg via Trisekvens piller..så skal da komme imorgen eller onsdag tenker jeg

[Anonym bruker]

Gratulere så mye!!! 

 

Er det vanlig å bli hoven der nede når man er gravid?

Anonymous poster hash: 1da29...f69

[hønemor0408]

Ring og purr på riksen racine!   skulle ikke forundre meg om de har glemt det

 

Anonym : tusen takk!   ja jeg tror det er vanlig ja! jeg visste det ikke før jeg ble det selv. ble litt skremt når jeg fant det ut! skjønte ikke hva det kom av før etterpå

[racine]

ringt dem flere ganger, og er sendt ifra dem skjønner du :/ fikk mail ifra Riga idag da.. har litt høyt stoffskifte i forhold til prosessen vi skal igjennom så nå skal jeg ta piller for det også føler meg som en pillenarkoman gitt

[hønemor0408]

ok   ja helsevesenet kan være ganske håpløse. greit å være narkoman når det fører til noe godt!

[racine]

er jo absolutt verdt det nå har jeg vært på apoteket og hentet inn det meste av resepter, mangler bare et par stykker så er jeg i mål nå venter jeg bare på at blødningen skal starte så jeg kan starte med hormonkuren..ikke utålmodig!! neida