Jeg kommer til å invitere 11 av 13 gutter i klassen i bursdag

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt riktig at du ikke inviterer de til bursdagen og må si en ting også IKKE OMBESTEM DEG!

De er barn og hvis foreldrene ikke tar ansvar og lærer dem at de ikke skal mobbe andre så får de se hvordan konsekvensene blir kanskje de lærer av dette!

 

Lykke til

 

Anonym poster: a2e634f40d4f41f108c87034f9da6d92

[Anonym bruker]

Synes HI gjør det rette her. Det er sønnens ønske. Hvorfor skal han gruve seg til sin egen bursdag, ha vondt i maven og då dagen sin ødelagt pga at "terroristene" hans MÅ komme i bursdagen han? Da tenker jeg han mye heller vil droppe bursdagen sin.

 

HI, du må forlange og kreve at skolen gjør noe NÅ. Dem må sette inn en ekstra person som følger opp mobberne i friminuttene, som hindrer dem i å være verbale og fysiske. Gi dem en frist på en uke til å ordne opp, i mellomtiden er sønnen hjemme hos deg. Si også at er ikke dette i orden innen uka et omme blir skolen anmeldt. Da MÅ dem gjøre noe.

Vet at skolene bruker drøssevis med penger på antimobbeprogrammer, som feks Olweus. Bare piss, om dem bruker huet og viser interesse klarer dem og løse dette. Foreldrene må tvinges inn banen her. Skjønner ikke at folk med viten og vilje lar barna sine fortsette med dette uten at det blir konsekvenser for dem. Dem er gamle nok til å skjønne dette. Hos oss har dem snakket om mobbing siden dag 1 på skolen.

 

 

 

Anonym poster: 524d2fc4b17b7466557be416303dec22

[*SommerFrisk*]

Da ungen min fylte fem år valgte han å invitere en gutt fra den andre avdelingen i barnehagen, som hadde ertet og plaget ham i lengre tid. (Vi inviterte så få at han fikk be dem han ville.) Logikken var enkel - hvis "Pelle" får komme i bursdagen min så blir han sikkert snillere mot meg! Kan love at det var en stolt mamma som fylte ut den invitasjonen. Og det hjalp! I dag er de perlevenner...

 

Anonym poster: 7c8a12dae21abd66a18d331e2c01f4eb

Herlig å lese om et lite barn med innsikten i at ved å bli nærmere kjent kan man løse problemet. Av og til skal det ikke mer til enn at man møter "motstanderen" i en annen setting.

 

Søte gutten din:)

 

Anonym poster: 75e7544fb8b049d848a427c6921d0bac

 

Fantastisk, det er jo akkurat dette jeg mener! For BARN er det så enkelt! åh nå ble jeg glad inni meg! <3

[Anonym bruker]

8-åringer vet det ikke er OK å mobbe. Skjønner HI veldig godt jeg.

 

Anonym poster: a95da77e8e0fbe035bbca39b76ae98ce

Det vet det ikke er greit, men der slutter også gjerne innsikten på barneskolen. De forstår ikke nødvendigvis ordentlig hvordan de som plages har det, men de kan til en viss grad lære det allerede nå, hvis voksne prøver å få dem til å forstå.

 

Jeg mener ikke at bursdagssituasjonen skal håndteres som en prinsippsak som gjør at barnet til HI mistrives på dagen sin.

 

Men jeg mener at ved å utestenge to som mobber så:

- Vil det kunne gjøre mobbingen verre

- Lærer mobberne at det er lov å utestenge og mobbe så lenge du synes du har god grunn

 

Mitt forslag er:

- Å invitere begge guttene, love bursdagsbarnet en fin dag, ha ekstra voksne der, si fra hva som forventes til mobberne i forkant og konsekvensene, og se til at all negativ oppførsel slås hardt ned på/ foreldrene ringes om det ikke går. Da er det den negative atferden det slås ned på, ikke guttene i seg selv!

- Å invitere færre gutter i selskapet.

 

Totalt uenig! Og jeg tror også du undervurderer en 8 årings intelligens. En 8 åring vet fint at ord sårer, og ofte er det reaksjonen til mobbeofferet som gjør at de fortsetter. De vet de sårer og har overtaket. Så ja, jeg skjønner tanken på å snu det andre kinnet til. Men vet du? Det funker sjelden sånn i det virkelige livet, og ihvertfall ikke for en 8 år gammel gutt som har blitt mobbet av disse skitungene i flere år. En 8 år gammel bølle syns det er morsomt når det andre barnet blir lei seg, er jo en grunn til at de fortsetter!

 

Jeg syns det er til pass for dem. Dere kan godt si at det kan hende disse guttene slutter å mobbe om de blir bedt. Men, man kan også snu på det. Kanskje de slutter å mobbe når de selv får merke på kroppen hvordan offeret sitt føler det? Barn skjønner ikke alltid konsekvenser, men i en alder av 8 år så har de utviklet empati!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

[Anonym bruker]

Ingen som tenker over at mobberne kan bli verre? De finner garantert noe å plage sønnen hennes videre for. Dessuten skal virkelig sønnen gå å være engstelig i sitt eget hjem på dagen sin? Han vil jo føle seg sviktet sv moren sin. Nei, hi du har min fulle støtte. Hilsen tidligere mobbeoffer.

 

Anonym poster: f25bad3fffd69e9718ac9c35ca076f52

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Ja, jeg ville invitert ham om jeg inviterte alle de andre, men i det tilfellet hadde jeg jo bedt mannen min "passe på meg" hvis han dukket opp.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg ikke det spøtt på!

Er bare Jesus som vender det andre kinnet til på den måten. Vi andre dødelige hadde blitt dritforbanna på denne personen og hadde villet ha minst mulig med ham å gjøre

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

 

Forbannade SANDKASSEmentalitet du har. herre... de er BARN!

 

Anonym poster: 1f2d6500a8268231a176381409a03ef4

[Virginia.]

Det er STOR forskjell på barn og voksnes atferd, samt evne til empati og refleksjon, folkens!

 

Med barn fungerer taktikken "la oss prøve å få dem til å bli venner" forebyggende og stoppende ved mobbing.

Når ungdommer og voksne mobber, hadde den samme strategien vært både gjennomskuende og ydmykende for offeret, og ikke vært egnet.

Men i begge tilfeller så er det den negative atferden vi vil til livs, og det er det viktig å ha i bakhodet uansett tilnærmingsmåte. Straff atferden, ikke personen.

 

Mange her påstår at det samme ikke hadde blitt forlangt om det var voksne det var snakk om. Og jo, hadde dette vært et arrangement med alle kollegene fra en avdeling bortsett fra to, så hadde dette blitt regnet som alvorlig ekskludering uansett årsak til utestengelsen, og mobbing om det var flere liknende hendelser.

[magica fra tryll]

Jammen ikke rart det blir krig i verden......Synes vel voksne mennesker bør klare å holde et barneselskap, og passe på at ingen er slemme og mobber, og at alle får en god opplevelse.

[Anonym bruker]

For det første så er de nok 9 hvis de går i 3. klasse... Kan ikke sammenlignes med babyer i barnehagen som noen av dere skriver klissete innlegg om.

 

Anonym poster: 3855674db7d99281eb5f85645e80d983

[Iiiiik]

Dette er et spørsmål som er enkelt i prinsippet - alle eller ingen. Allikevel er det vanskelig i den enkelte situasjonen. Jeg skjønner HI, jeg skjønner at hun vil skjerme barnet sitt, jeg skjønner at disse to plageåndene ikke er velkomne. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor det trenger å være så demonstrativt. Jeg ville altså ikke invitert alle de andre selv om barnet ville det. Da er man på et ta-igjen-med-samme-mynt nivå som jeg synes voksne bør holde seg for gode til.

 

Det verste i denne fortellingen er at HI etter nesten tre skoleår allerede har gitt opp to barn, og at hun som voksen har snakket med flere og at det finnes flere voksne som tenker likt. Skrekkelig tidlig for omgivelsene å gi dem opp synes jeg. Særlig når foreldrene heller ikke tar det på alvor. Ringer du til dem, HI og forklarer, hva tror du de sier da? Til deg og til ungene sine? "Hun der drittkjerringa bare klager. Drit i det. Vi drar og spiser pizza i stedet. Hun har da ikke noe med å oppdra deg! " Å invitere alle unntatt disse to vil kun bidra til å øke skillene, til å skape enn oss mot dem stemning i klassen. Det er klart hovedansvaret er foreldrenes, men når det ikke funker og skolens strategier ikke når frem, bør man ikke da som voksen unngå å helle bensin på bålet?

 

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Unnskyld, men har du hatt bursdag med 13 9-åringer? Jeg er en myndig mamma, jeg har klare regler, men den barnehageinnledningen ville aldri funket. Høres fint ut i teorien, men tror ikke på det dessverre.

[Virginia.]

8-åringer vet det ikke er OK å mobbe. Skjønner HI veldig godt jeg.

 

Anonym poster: a95da77e8e0fbe035bbca39b76ae98ce

Det vet det ikke er greit, men der slutter også gjerne innsikten på barneskolen. De forstår ikke nødvendigvis ordentlig hvordan de som plages har det, men de kan til en viss grad lære det allerede nå, hvis voksne prøver å få dem til å forstå.

 

Jeg mener ikke at bursdagssituasjonen skal håndteres som en prinsippsak som gjør at barnet til HI mistrives på dagen sin.

 

Men jeg mener at ved å utestenge to som mobber så:

- Vil det kunne gjøre mobbingen verre

- Lærer mobberne at det er lov å utestenge og mobbe så lenge du synes du har god grunn

 

Mitt forslag er:

- Å invitere begge guttene, love bursdagsbarnet en fin dag, ha ekstra voksne der, si fra hva som forventes til mobberne i forkant og konsekvensene, og se til at all negativ oppførsel slås hardt ned på/ foreldrene ringes om det ikke går. Da er det den negative atferden det slås ned på, ikke guttene i seg selv!

- Å invitere færre gutter i selskapet.

 

Totalt uenig! Og jeg tror også du undervurderer en 8 årings intelligens. En 8 åring vet fint at ord sårer, og ofte er det reaksjonen til mobbeofferet som gjør at de fortsetter. De vet de sårer og har overtaket. Så ja, jeg skjønner tanken på å snu det andre kinnet til. Men vet du? Det funker sjelden sånn i det virkelige livet, og ihvertfall ikke for en 8 år gammel gutt som har blitt mobbet av disse skitungene i flere år. En 8 år gammel bølle syns det er morsomt når det andre barnet blir lei seg, er jo en grunn til at de fortsetter!

 

Jeg syns det er til pass for dem. Dere kan godt si at det kan hende disse guttene slutter å mobbe om de blir bedt. Men, man kan også snu på det. Kanskje de slutter å mobbe når de selv får merke på kroppen hvordan offeret sitt føler det? Barn skjønner ikke alltid konsekvenser, men i en alder av 8 år så har de utviklet empati!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Nei, jeg undervurderer ikke 8- åringers intelligens. Mobbing har gjerne lite med intelligens eller fraværet av den å gjøre. Og øye for øye- mentalitet, særlig rettet mot barn, er bare primitivt. Det fins mye psykologisk forskning på dette området, og du tar dessverre feil, barn har ikke helt samme evne til å forstå konsekvenser, reflektere eller ha ordentlig empati før de blir langt eldre. De lærer ved å se voksne gå foran som gode eksempler (dvs inkludere og vise god oppførsel) og av at negativ atferd slås ned på gjentatte ganger uten at de selv behandles dårligere. Og de kan til en viss grad sette seg inn andres følelser via rollespill og ved å bli stilt spørsmål om egne følelser i liknende situasjoner.

[Anonym bruker]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Ja, jeg ville invitert ham om jeg inviterte alle de andre, men i det tilfellet hadde jeg jo bedt mannen min "passe på meg" hvis han dukket opp.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg ikke det spøtt på!

Er bare Jesus som vender det andre kinnet til på den måten. Vi andre dødelige hadde blitt dritforbanna på denne personen og hadde villet ha minst mulig med ham å gjøre

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

 

Forbannade SANDKASSEmentalitet du har. herre... de er BARN!

 

Anonym poster: 1f2d6500a8268231a176381409a03ef4

 

Med tanke på at jeg har hatt masse barn løpende ut og inn av dørene her i 16 år, i tillegg er jeg mor til 5, så vet jeg faktisk litt om hvordan barn verden fungerer. Jeg har sett, hørt og erfart hvordan mange barn opplever ting. At du mener det er sandkassementalitet bare fordi jeg mener de er store nok til å skjønne hva de driver med og at dårlig oppførsel gir kjipe konsekvenser, vel, deg om det. Men jeg syns du skal få nesa opp av pedagogikkboka di og heller gi barna litt ære for å klare og tenke selv. De er ikke 3 år lenger, de er nesten halvveis gjennom barneskolen, og skjønner de ikke innen nå at man må oppføre seg bra for å få venner, ja, da er det jaggu på tide de lærer det nå!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

[Virginia.]

Dette er et spørsmål som er enkelt i prinsippet - alle eller ingen. Allikevel er det vanskelig i den enkelte situasjonen. Jeg skjønner HI, jeg skjønner at hun vil skjerme barnet sitt, jeg skjønner at disse to plageåndene ikke er velkomne. Jeg skjønner imidlertid ikke hvorfor det trenger å være så demonstrativt. Jeg ville altså ikke invitert alle de andre selv om barnet ville det. Da er man på et ta-igjen-med-samme-mynt nivå som jeg synes voksne bør holde seg for gode til.

 

Det verste i denne fortellingen er at HI etter nesten tre skoleår allerede har gitt opp to barn, og at hun som voksen har snakket med flere og at det finnes flere voksne som tenker likt. Skrekkelig tidlig for omgivelsene å gi dem opp synes jeg. Særlig når foreldrene heller ikke tar det på alvor. Ringer du til dem, HI og forklarer, hva tror du de sier da? Til deg og til ungene sine? "Hun der drittkjerringa bare klager. Drit i det. Vi drar og spiser pizza i stedet. Hun har da ikke noe med å oppdra deg! " Å invitere alle unntatt disse to vil kun bidra til å øke skillene, til å skape enn oss mot dem stemning i klassen. Det er klart hovedansvaret er foreldrenes, men når det ikke funker og skolens strategier ikke når frem, bør man ikke da som voksen unngå å helle bensin på bålet?

 

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

Unnskyld, men har du hatt bursdag med 13 9-åringer? Jeg er en myndig mamma, jeg har klare regler, men den barnehageinnledningen ville aldri funket. Høres fint ut i teorien, men tror ikke på det dessverre.

Godt skrevet lengre opp Iiiik.

[nerdybirdy]

Kan godt forstå HI, og hadde nok gjort det samme selv om gutten min ble plaget på den måten som beskrives for å beskytte mitt eget barn!!!! Synes det er SVÆRT graverende at ikke skole og de andre barnas foreldre tar dette på alvor.

 

Når det er sagt er nok HIs reaksjon på å utelate disse to bølle-guttene fra bursdagsselskapet betinget av emosjoner fremfor å se etter løsninger. OG det er helt forståelig og ganske naturlig, jeg hadde reagert helt likt selv. men siden jeg faktisk ikke er midt i situasjonen så er det kanskje lettere å tenke mer løsningsorientert...Målet må jo være at disse to møkkaungene slutter å være så jævlige mot HIs barn?

 

Flere her påpeker at situasjonen kan forverres ved at disse guttene utelates, og det er jeg faktisk litt enig i. Det skapes et samhold mellom disse bøllene, som kanskje i utgangspunktet bør splittes litt mer opp? Man er faktisk ikke så tøff i trynet om man er alene....Det er ofte lettere å plage i tandem.

 

Det meste av forskning på mobbing av barn viser at barn hvis foreldre har jevnlig kontakt og dialog mobber hverandre sjeldent. Altså, det er utrolig viktig med kontakt mellom foreldrene for slik sett "tør" ikke unger plage hverandre i frykt for at mor og far skal få vite det.

 

Ser at HI har forsøkt å snakke med både foreldre og skole, men er det mulig at man kan ha litt kontakt med disse familiene til guttene utenom skoletid (og HI, dette har jeg full forståelse for at er meget vanskelig for deg...) ? Om de ikke kommer i bursdag, så hva med å treffe en av foreldrene med mobber-barnet for en aktivitet?

 

Om hverken skolen tar dette på alvor, eller foreldreene er villige til å bli kjent med dere, ville jeg seriøst vurdert et skolebytte. Om det er så ille som HI vil ha det til, er dette potensielt langt mer skadelig enn ett bytte av miljø, og forårsake uopprettelige sår og mangler i kunnskap, da ungen gjerne ikke vil gå på skolen, og følgelig får mye fravær.

 

Ønsker deg masse av lykke til Og gratulerer til jubilanten!!!!

[Nullstress;)]

Du tror ikke gutten din kommer til å ble enda mer plaget nå som disse to ikke blir bedt da?

 

Jeg skjønner deg virkelig, det er din sønns dag og han skal kunne slappe av å kose seg. Men hva med å si til han at de to kommer også til å bli bedt, men om det skjer noe, hva som helst, ringer du foreldrene og de må hente barnet sitt! Du kna jo gjøre gutten din trygg på at han skal bli godt passet på, og du kommer til å stoppe en eventuell sitasjon nesten før den får begynt...

 

Lykke til, og gratulerer med dagen til gutten din

[Virginia.]

Hvis man skal sette dette litt i perspektiv og litt på spissen:

 

La oss si det er en ekkel klyse på jobben som ved hver ledige anledning kjører terror i form av å hakke på deg, drite deg ut, gjøre deg forlegen, spenner bein på deg sånn at du tryner i kantina og maten flyr rundt i rommet..etc.. Vil regne med dette vil oppleves som overtramp, en krenkelse for oss voksne..

 

Hadde dere virkelig invitert denne personen hjem til dere på selskap bare fordi de andre flotte kollegaene dine kommer, de du er glad du jobber med? Om svaret er nei, hvorfor i svarte skal vi tvinge våre små uskyldige til å måtte forholde seg til sine mobbere på hjemmebane? Invitere dem hjem, la dem invadere det eneste stedet du føler deg trygg? Tror dere ikke dette vil føles som et svik, et overtramp for barnet?

 

Og ikke si man ikke kan sammenligne dette fordi det de voksne gjør er i en helt annen skala. At det er snakk om små barn som det er så synd på. For for barnet er følelsen av å bli invadert, truet, redsel, ja alle de følelsene vi har ovenfor de som behandler oss dårlig, disse følelsene har barnet ovenfor sine mobbere også. De føler seg utrygge, krenket osv.. Og så skal den pedagogisk riktige mammaen tvinge mobberene på offeret sitt.

For meg blir det litt som at jeg vet onkel har forgrepet seg på datteren min, men jenta får pent være med i familieselskaper sammen med forgriperen sin. For hva vil vel resten av familien si om vi ikke ber ham.........

 

Joda, litt satt på spissen, men dere skjønner tegninga!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Ja, jeg ville invitert ham om jeg inviterte alle de andre, men i det tilfellet hadde jeg jo bedt mannen min "passe på meg" hvis han dukket opp.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg ikke det spøtt på!

Er bare Jesus som vender det andre kinnet til på den måten. Vi andre dødelige hadde blitt dritforbanna på denne personen og hadde villet ha minst mulig med ham å gjøre

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

 

Forbannade SANDKASSEmentalitet du har. herre... de er BARN!

 

Anonym poster: 1f2d6500a8268231a176381409a03ef4

 

Med tanke på at jeg har hatt masse barn løpende ut og inn av dørene her i 16 år, i tillegg er jeg mor til 5, så vet jeg faktisk litt om hvordan barn verden fungerer. Jeg har sett, hørt og erfart hvordan mange barn opplever ting. At du mener det er sandkassementalitet bare fordi jeg mener de er store nok til å skjønne hva de driver med og at dårlig oppførsel gir kjipe konsekvenser, vel, deg om det. Men jeg syns du skal få nesa opp av pedagogikkboka di og heller gi barna litt ære for å klare og tenke selv. De er ikke 3 år lenger, de er nesten halvveis gjennom barneskolen, og skjønner de ikke innen nå at man må oppføre seg bra for å få venner, ja, da er det jaggu på tide de lærer det nå!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Så du kan dette siden du har livserfaring, 5 barn og har holdt deg unna for mye svada slik som pedagogikk og sånt? Ikke for å være slem, men selverklært ekspert kun på bakgrunn av livserfaring var vel Anna Wahlgren med sine 9 barn også ganske lenge...

[Helene Harepus]

HVis du inviterer de to klassekameratene som mobber sønnen sin, viser både du og han at dere er større enn dem.

Dere hever dere over dem, og åpner for en mulighet til å få forsoning så mobbingen kan ta slutt.

Så ser kanskje de og foreldrene deres hvor idiotiske DE er når de holder din gutt utenfor og plager ham.

 

Og som konflikthåndtering er jo den ikke-invitasjonsmetoden helt håpløs, den kan jo ikke annet enn forsterke avstanden mellom disse barna og dermed bidra til at plagingen bare fortsetter og fortsetter.

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Sorry, jeg tror de guttene vil bare oppfatte det som at deres oppførsel er helt akseptabel og at de har forstått det helt riktig: de ER viktigere enn lille Per, t.o.m moren hans skjønner det!! Når mener dere egentlig disse barna skal lære at handlinger har konsekvenser? De lærer det åpenbart ikke hjemme eller på skolen og nå skal barna de mobber og plager ta hensyn til de også??

 

HI får full støtte fra meg, klart hun skal sette sin sønn først i denne situasjonen!

 

[Anonym bruker]

La gutten din få glede seg over dagen sin, ikke være utrygg. Jeg tror og de kan bli verre hvis de hadde blitt med.

 

Anonym poster: f25bad3fffd69e9718ac9c35ca076f52

[Anonym bruker]

en kollega ordnet opp når sønnen ble skikkelig mobbet av en gutt og "gjengen" hans i klassen. Etter år med tårer, ødelagte sekker/klær/briller og selskaper. Etter møter på møter med foreldre og skole som ikke førte frem

 

Han fulgte etter bølla i bil når han gikk alene en mørk kveld etter trening, vrengte bilen opp foran han og hoppet ut av bilen og tok tak i gutten. Løftet han høyt opp langs et tre, og såg han dypt inn i øynene. Gutten pisset seg ut (9 år gammel) Faren sa: "Kommer gutten min hjem fra skolen gråtende en eneste dag til på grunn av deg eller noen i "gjengen" din skal jeg fortelle alle kompisene dine i "gjengen" at du pisser i buksene dine, samt alle de store guttene på skolen. Det er ditt ansvar at slikt aldri skjer igjen!"

 

Den dag i dag er guttene bestekompiser, bølla snudde tvert om og fikk "gjengen" med seg og mobbingen stanset dagen etter. Bølla var forlover for gutten til kollegaen, og den dag i dag har verken faren eller bølla nevnt noenting om episoden for 20 år siden.

 

Men som kollegaen sa: hadde ikke han tisset i buksene hadde han ikke visst hva han skulle sagt, han var bare rasende og lei av at en eneste gutt kunne lage til så mye kvalm.

 

Anonym poster: 7f8b619e52e0b57a19936fea4e48aef6

[Anonym bruker]

Av og til må det hardere midler til.

 

Anonym poster: f25bad3fffd69e9718ac9c35ca076f52

[Anonym bruker]

en kollega ordnet opp når sønnen ble skikkelig mobbet av en gutt og "gjengen" hans i klassen. Etter år med tårer, ødelagte sekker/klær/briller og selskaper. Etter møter på møter med foreldre og skole som ikke førte frem

 

Han fulgte etter bølla i bil når han gikk alene en mørk kveld etter trening, vrengte bilen opp foran han og hoppet ut av bilen og tok tak i gutten. Løftet han høyt opp langs et tre, og såg han dypt inn i øynene. Gutten pisset seg ut (9 år gammel) Faren sa: "Kommer gutten min hjem fra skolen gråtende en eneste dag til på grunn av deg eller noen i "gjengen" din skal jeg fortelle alle kompisene dine i "gjengen" at du pisser i buksene dine, samt alle de store guttene på skolen. Det er ditt ansvar at slikt aldri skjer igjen!"

 

Den dag i dag er guttene bestekompiser, bølla snudde tvert om og fikk "gjengen" med seg og mobbingen stanset dagen etter. Bølla var forlover for gutten til kollegaen, og den dag i dag har verken faren eller bølla nevnt noenting om episoden for 20 år siden.

 

Men som kollegaen sa: hadde ikke han tisset i buksene hadde han ikke visst hva han skulle sagt, han var bare rasende og lei av at en eneste gutt kunne lage til så mye kvalm.

 

Anonym poster: 7f8b619e52e0b57a19936fea4e48aef6

Hvordan vet du det hvis kolegaen aldri har sakt det til noen?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Nevnt noen ting om episoden seg i mellom eller til sønnen. Fornøyd nå?

 

Anonym poster: 7f8b619e52e0b57a19936fea4e48aef6

[Anonym bruker]

Nevnt noen ting om episoden seg i mellom eller til sønnen. Fornøyd nå?

 

Anonym poster: 7f8b619e52e0b57a19936fea4e48aef6

Det er bare skummelt at sånne ting fort kommer ut hvis man ikke klarer å holde helt munn. En hemmelighet er noe to deler. Det tre vet er offentlig.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Han bor på et helt annen kant av landet. Jeg har aldri møtt familien hans. Er heller ingen fare for at historien skal bli gjenkjent av sønnen når han ikke vet om det.

 

Anonym poster: 7f8b619e52e0b57a19936fea4e48aef6

[nagini]

Det er STOR forskjell på barn og voksnes atferd, samt evne til empati og refleksjon, folkens!

 

Med barn fungerer taktikken "la oss prøve å få dem til å bli venner" forebyggende og stoppende ved mobbing.

Når ungdommer og voksne mobber, hadde den samme strategien vært både gjennomskuende og ydmykende for offeret, og ikke vært egnet.

Men i begge tilfeller så er det den negative atferden vi vil til livs, og det er det viktig å ha i bakhodet uansett tilnærmingsmåte. Straff atferden, ikke personen.

 

Mange her påstår at det samme ikke hadde blitt forlangt om det var voksne det var snakk om. Og jo, hadde dette vært et arrangement med alle kollegene fra en avdeling bortsett fra to, så hadde dette blitt regnet som alvorlig ekskludering uansett årsak til utestengelsen, og mobbing om det var flere liknende hendelser.

 

Hadde en kollega direkte mobbet deg både fysisk og psykisk tror jeg garantert du hadde fått tillatelse til å ikke invitere vedkommende. Men som voksen er du mye bedre beskyttet enn et barn, for mest sannsynlig kunne du politianmeldt, og vedkommende ville fått sparken for mye mindre enn hva en stakkars 8-åring må finne seg i.