Hvordan klarer man å ikke stresse da...?

[To ute! :)]

Bare ta prøvingen med ro? Nei, det klarer jeg ikke, men det er det tipset jeg får.. Det har tatt noen mnd nå og jeg blir jo bare stresset jo lengre tid som går, for "tenk om..", "hvis at.."

 

Argf.. Litt lei akkurat nå, men jeg har vist ikke prøvd lenge nok til å syte.

[Alessandro+baby i magen :)]

Det sies jo at når man slapper av og ikke tenker på det så går det med en gang fungerte hvertfall for meg vinhaddeprøvd fire mnd uten resultat og så reiste vi på ferie og tenkte ikke på det i det hele tatt bare kosa oss og hadde det gøy og da ble jeg gravid

[babysyk_74]

hadde fullspeed hele tida jeg. første mnd brukte jeg eggeløsningstest,men kuttet ut det og gikk over til temping samtidig som jeg brukte fertilityfriend.com, Og 3 mnd klaffet det selv om jeg ikke tenkte på så mye annet..hehe I tillegg brukte jeg bi-dronning gele og drakk salvie te.

Endret 5. august 2012 av babysyk_74

[Ladybird2014]

Hei Bittelittstor!

 

Da er vi to... Jeg leser støtt og stadig at det bare er å ta det med ro, og ikke tenke på det, men jeg greier ikke tenke på så mye annet... Jeg blir så nervøs og redd for å ikke kunne bli gravid! Og så føles det på en måte så fhfjernt at jeg skal kunne bli gravid... Jeg har el torsdag tror jeg, og vi er ganske så flittige nå... Må bare stå på:-) Koselig er det jo, men ventingen etterpå er et mareritt for utålmodige meg...:-) Kanskje vi kan holde motet oppe ved å prate her?

Hilsen Drømmeren85 :-)

[granatepla]

Skriver under her jeg også! I tillegg har samboeren min og jeg en avtale på at jeg kan prøve, men ikke han. Dvs at jeg har kontroll på el og testing og greier mens han tar velvillig imot når jeg tar initiativ til sex ;-) jeg vil derfor gjerne være med på de-stress praten her, jeg får jo ikke utløp for det hjemme ;-)

[To ute! :)]

Kunne tenk meg å reise bort en uke på ferie alene med mannen når jeg har el. Vi har vært på farta i hele sommer, men vi har bare bodd tett opp på familie eller venner, så vi mistet forrige pp pga dette. Men nå er vi hjemme og jeg har nettopp hatt el, så jeg håper det går denne gangen. Jeg har forsøkt å ikke si noe om el til mannen denne pp selv, men han gjennomskuer meg fort!

 

Uansett, dette forumet er flott, for jeg tipper det er mange menn der ute om er dritt lei av å høre om alt dette prøve-pratet. Vi er jo så heldige å ha et barn fra før, men det var ikke før vi hørte hjertelyden for første gang (uke12) mannen min begynte å engasjerer seg. Hele greiene var liksom litt uvirkelig for han frem til dette.

[Liljeduft]

OBS! Langt innlegg

 

Jeg er ei av de som er evige prøvere

Når jeg prøvde med xen så ble jeg så bekymret for at jeg ikke kunne bli gravid når vi hadde prøvd over et år. Og det visste seg da at det stemte ifølge leger og undersøkelser da. Vi sluttet ikke å prøve de årene vi var sammen men det klaffet jo ikke.

 

Så møtte jeg min nåværende samboer, fortalte han at jeg ikke kunne bli gravid, noe han syntes var kjedelig men han kunne leve med det. Så vi har aldri brukt prevensjon.

Allerede etter ca. 2-3 mnd var jeg bare på kontroll til gynekolog som sa at jeg kunne bli gravid! Med prøverør. Noe som skulle vise seg at det ikke er alle som tåler..

Så det ble nye berg-og-dalbaner, mye tårer, mye håp og mye følelser (Ja, det var faktisk stakkars samboeren min når jeg tenker tilbake.. )

 

Men så skjedde det noe veldig fornurlig i år!!

Jeg opplevde en SA uten å vite at jeg var gravid - dvs. jeg hadde mange graviditetstegn som ømme bryst(hadde jo lagt på meg en kg så tenkte at bhen var for liten og trang), oftere på do (mulig uvi? drikke mer tranebærjuice!) og flere tegn - men siden jeg var ikke obs på det, så når jeg fikk SA trodde jeg skulle nesten dø av krampene og alt det andre ekle..

Fikk kommet meg til gynekolog og bekreftet at jeg hadde vært gravid, i uke 8-9.

EL etter SA ble jeg gravid igjen!! men mistet det og pga alt stress som var i livet vårt da.

 

Nå klarer jeg faktisk å slappe av, det å vite at kroppen min faktisk klarer å lage barn etter såå mange år med prøving, med tårer og snørr, med følelser som ikke ligner grisen. Spørsmålet er vil jeg noen gang komme over uke 12, men jeg velger å tro det.

 

Det har også hjulpet meg å lære meg å kjenne kroppen min enda bedre med EL, jeg har ustabile sykluser men ved å kjenne etter de ytterst små tegnene og bare bekrefte det med EL-test når jeg tror jeg har det, har også gjort at jeg har stresset godt ned.

[Ladybird2014]

Kjenner til den! Vi har også vært på farten/hatt mye besøk, så det har komplisert prøvingen en smule... Nå er vi hjemme igjen, men mannen jobber kveld, så her blir det prøving sent på kveld. Er så spent på denne pp! Jeg har tatt el-test, og den var negativ. Så sjangsen er stor for at jeg har el torsdag/fredag som jeg trodde.