Er alenemor og mottar overgangsstønad..nå vil jeg flytte sammen med kjæresten min!

[Anonym bruker]

Vet at man kan bo sammen i ett år og fortsatt motta stønadene, men etter det året da..kan man få noe da? Har 100% samvær med datteren min og faren og familien hans bor ikke samme plass. Jeg er student på heltid og har ikke tid til å ha jobb i tillegg.

 

Jeg tenker at jeg egentli ikke burde flytte sammen med han før jeg er ferdig utdannet for ikke å havne i økonomik krise...men jeg vil jo ikke vente heller..

 

Noen som vet noe om hva man kan ha krav på av støtte?

[Anonym bruker]

Du får gjøre som alle andre.. Studielån og/eller deltidsjobb.. Kan da ikke forvente at staten skal sponse utdannelsen din bare fordi du har barn??

[Anonym bruker]

Har han ikke lønn han kjæresten din da? når dere flytter sammen, så får dere to inntekter: du har stipend og lån, bidrag fra far og barnetrygd, og han har inntekt. Er han arbeidsløs og ikke gidder å finne jobb, så bør du dumpe hele taperen. Har han jobb 8-16, så har du også tid til å jobbe lørdager eller en kveld i uka for å spe på inntekten.

[Anonym bruker]

Har fått to barn under studiene (bodde sammen med far til barna, men han hadde liten inntekt). Likevel har vi klart oss helt fint. Som hun over sier, staten skal da ikke sponse utdanninga til folk.

[Eeniemeenie]

Vet at man kan bo sammen i ett år og fortsatt motta stønadene, men etter det året da..kan man få noe da? Har 100% samvær med datteren min og faren og familien hans bor ikke samme plass. Jeg er student på heltid og har ikke tid til å ha jobb i tillegg. Jeg tenker at jeg egentli ikke burde flytte sammen med han før jeg er ferdig utdannet for ikke å havne i økonomik krise...men jeg vil jo ikke vente heller.. Noen som vet noe om hva man kan ha krav på av støtte?

 

Nei, forutenom bidrag da om du får det.. Utover det forsvinner alt av stødnader.

[Gjest Lykkeliggift_]

Ikke noe rart at alenemødre får dårlig omdømme når de kun er opptatt av hva de har KRAV på, og ikke hva de kan yte.

[Anonym bruker]

Takk for svar #5.. Får ett lite bidrag ja, så det er vell noe..

 

Har alenemødre så dårlig omdømme da? Isåfall hvorfor?

Er jeg en dårlig person fordi jeg luret på om alt det jeg har KRAV på som hjelp faller bort eller om det er noe annet?

Nei det synes jeg ikke i det hele tatt..

 

Ja selvfølgelig har han jobb.. Ikke mindre enn en 100% jobb i tillegg jobber han annenhver helg en annen plass.. Derfor har ikke jeg mulighet til å ta en jobb.. Dessuten er det ingeting som sier at han skal betale for mitt barn..det vil jeg fortsette å gjøre i noen år til..

Eller kanskje jeg bare skal få kjæresten min til å ta seg av meg og datteren min økonomisk nå da..slik at jeg ikke skal bruke overgangsstønaden min..(?) for det er jo bare tarvelige mennesker som gjør det

 

Jeg har bidratt til samfunnet i mange år jeg...men nå er jeg i en situajon der jeg heller velger å ta nytte av det som jeg har krav på enn å frasi meg de muligheten det gir meg!

 

Kjenner jeg blir mektig provosert av den forkastelige holdningen bare man spør om noen vet noe..

Er dette kun et forum for hjernedøde diskusjoner om hva man liker å spise eller? My mistake!

 

Dere som er så kjappe me å fåreslå å kaste ut kjærestene sine ved den miste anledning tenker ikke på konsekvensene av det!

 

Nei "dump mannen din, han er en dust".... "å nei nå er du alenemor..ja synd for deg. Du får ta deg en ekstrajobb i tillegg til barn og 100% studie.. Ja jobb i helgene omså, for barnevaktene vokser på trær. Ny kjæreste sier du? Han kan vell ta seg av deg og barnet ditt. Kan han ikke? DUMP HAN..vær heller alenemor! Men alenemødre har dårlig omdømme må du huske. Så om du ikke kan yte er du et svin av en alenemor."

 

Haha, Helt fantastisk sier jeg

[Anonym bruker]

Poenget er vel egentlig at om du skal ha samboer, bor man sammen bør man jo også kunne hjelpe til med å forsørge hverandre.

Selfølgelig skal man ikke få stønader når man er samboer, da burde jo jeg også fått det da, selv om jeg er samboer med faren til barnet?

[Clue]

Du har jo et valg. Enten å IKKE flytte sammen enda, og dermed beholde overgangsstønaden en stund til. Men den forsvinner jo også fort. Eller å flytte sammen, og gi avkall på den, og da finne andre muligheter. F.eks studielån, som de fleste studenter må ta.

[Anonym bruker]

Derfor har ikke jeg mulighet til å ta en jobb.. Dessuten er det ingeting som sier at han skal betale for mitt barn..det vil jeg fortsette å gjøre i noen år til.. Eller kanskje jeg bare skal få kjæresten min til å ta seg av meg og datteren min økonomisk nå da..

 

Han skal ikke betale for ditt barn nei... Men hvorfor skal vi det?? Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå skole, få ferdig utdannelsen min. Men desverre lar det seg ikke gjøre akkurat nå. Prioriterer heller å ha penger til å forsørge familien min, som jeg selv har satt til verden, enn å sett meg på skolebenken å forvente at staten skal punge ut.

 

Om du ikke kan jobbe, så får du fikse deg studielån.

[Anonym bruker]

Ikke noe rart at alenemødre får dårlig omdømme når de kun er opptatt av hva de har KRAV på, og ikke hva de kan yte.

 

Huff da, det var stygt sagt. Om du ble syk, ville du gitt avkall på sykepenger fra NAV som du hadde KRAV på feks?

 

Går ut fra du mottar barnetrygd med største glede?

 

Er jo ingen som gir fra seg penger man har krav på, når man er med å bidra til fellesskapet. Er jo det som er så herlig med velferdssamfunnet, at man får hjelp når man trenger det.

 

Skjønner jo at du ikke er/har vært alenemor selv. Den dagen du evt blir det, så må man ta imot den hjelpen man får, men man vil jo selvfølgelig helst være to..

[Anonym bruker]

Ikke noe rart at alenemødre får dårlig omdømme når de kun er opptatt av hva de har KRAV på, og ikke hva de kan yte.

Huff da, det var stygt sagt. Om du ble syk, ville du gitt avkall på sykepenger fra NAV som du hadde KRAV på feks? Går ut fra du mottar barnetrygd med største glede? Er jo ingen som gir fra seg penger man har krav på, når man er med å bidra til fellesskapet. Er jo det som er så herlig med velferdssamfunnet, at man får hjelp når man trenger det. Skjønner jo at du ikke er/har vært alenemor selv. Den dagen du evt blir det, så må man ta imot den hjelpen man får, men man vil jo selvfølgelig helst være to..

 

Er du syk har man krav på sykepenger ja. Men det kan da ikke sammenlignes med å gå skole? Skulle alle som går skole ha krav på noe bare fordi man har barn?

Hva er det som skiller HI´s situasjon fra alle andre som er samboere, har barn, går skole OG har studielån?

[Anonym bruker]

Nei det blir vitterlig ikke det samme å være samboer med far til barnet..han har et ansvar for å forsørge barnet, det har ikke kjæresten min. Han gjør det på mange måter..hjelper meg så mye han kan, kjøper henne gaver og tar henne med på turer. det betyr ikke at jeg har så himla lyst at han skal begynne å betale barnehageregning eller plutselig måtte betale mat for 3, ikke en.

 

Jeg bli nok flytte sammen med han uansett da det er det jeg har lyst til, så får jeg ta opp studielån når vi har vært samboere i ett år

[Anonym bruker]

Tror jeg skal ta å flytte fra barnefaren en periode så jeg og kan få dekt utdanningen min....

[Clue]

Hvor lenge har du igjen av studiene da?

Å ta opp studielÅn mÅ de fleste gjøre, sÅ det er vel helt greit nÅr du selv velger Å flytte sammen med han?

[Anonym bruker]

Derfor har ikke jeg mulighet til å ta en jobb.. Dessuten er det ingeting som sier at han skal betale for mitt barn..det vil jeg fortsette å gjøre i noen år til.. Eller kanskje jeg bare skal få kjæresten min til å ta seg av meg og datteren min økonomisk nå da..

Han skal ikke betale for ditt barn nei... Men hvorfor skal vi det?? Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå skole, få ferdig utdannelsen min. Men desverre lar det seg ikke gjøre akkurat nå. Prioriterer heller å ha penger til å forsørge familien min, som jeg selv har satt til verden, enn å sett meg på skolebenken å forvente at staten skal punge ut. Om du ikke kan jobbe, så får du fikse deg studielån.

 

Men det er jo synd at det ikke lar seg gjøre for deg..men det lar seg ennå gjøre for meg. Sånn siden jeg som alenemor har krav på overgangsstønad slik at jeg skal få ferdig utdannelsen min slik at jeg alene skal kunne gi barnet mitt det hun trenger.

 

Du vet at det ikke er alenemødre som lager reglene, men at det er staten..? Du betaler ikke for min utdannelse! Jeg betaler ikke for den hjelpen du får på en eller annen måte fra staten.

Man betaler alle inn i en pott som fordeles ut til de forskjellige områder der det trenges penger. Regner med du er sjeleglad for de godene du kan bruke av selv!

 

Jeg har krav på dette i 3 år med mulig forlengelse under nødvendig skolegang. Jeg kunne sittet på ræva hjemme i de 3 årene istedenfor å bruke det på å utdanne meg, så ikke kom å snakk til meg om hva jeg "heller kunne gjort" for det er tydelig at du ikke har peiling på hva jeg faktisk heller kunne gjort!

 

Jeg håper at om noe skulle skjedd..om du mistet mannen din, gikk fra han eller han gikk fra deg, at du er omgitt mennesker med litt forståelse for at man tar imot hjelp når man trenger det.

 

Jeg skulle myyye heller bodd sammen med barnefar (hatt barn med kjæresten min) eller iallefall ha delt ansvar med noen så man fikk noe hjelp...kanskje da man kunne YTE til samfunnet!

Slik er ikke min situasjon..slik er kanskje ikke din situasjon heller.. Men jeg tar mine valg i forhold til min.

 

Jeg gjør ingenting ulovlig..jeg bruker det tilbudet som alenemødre får..på samme måte som andre alenemødre!

[Clue]

Ja, men setter du overgangsstønaden høyest, så flytter du ikke sammen med kjæresten din før du er ferdig med utdanningen, eller når du ikke lenger har rett til OS. Så enkelt er det.

[Anonym bruker]

Ikke noe rart at alenemødre får dårlig omdømme når de kun er opptatt av hva de har KRAV på, og ikke hva de kan yte.

Huff da, det var stygt sagt. Om du ble syk, ville du gitt avkall på sykepenger fra NAV som du hadde KRAV på feks? Går ut fra du mottar barnetrygd med største glede? Er jo ingen som gir fra seg penger man har krav på, når man er med å bidra til fellesskapet. Er jo det som er så herlig med velferdssamfunnet, at man får hjelp når man trenger det. Skjønner jo at du ikke er/har vært alenemor selv. Den dagen du evt blir det, så må man ta imot den hjelpen man får, men man vil jo selvfølgelig helst være to..

Er du syk har man krav på sykepenger ja. Men det kan da ikke sammenlignes med å gå skole? Skulle alle som går skole ha krav på noe bare fordi man har barn? Hva er det som skiller HI´s situasjon fra alle andre som er samboere, har barn, går skole OG har studielån?

Hun har jo begynt på skole for å trygge sitt barns fremtid økonomisk. Hun er jo klar over at hun mister OS etter et år, og lurer på om det er noen annen støtte som gies. DET var det hun lurte på. Studielån har hun garantert i TILLEGG til OS. Synes ikke det er naturlig at en ny kjæreste fra dag 1 som samboer skal dele utgiftene ved å ha barn om han ikke har barn selv.

[Anonym bruker]

Hvor lenge har du igjen av studiene da? Å ta opp studielÅn mÅ de fleste gjøre, sÅ det er vel helt greit nÅr du selv velger Å flytte sammen med han?

 

Jeg har 2 År igjenn

Selvfølgelig er det helt greit Å ta opp et studielÅn nÅr jeg mÅ det..det har jeg vel aldri nevnt at det ikke var?

Jeg bare skjønne ikke hvorfor jeg skal frasi meg overgangsstønaden min nÅr jeg ennÅ kan ha den i et År etter vi er blitt samboere..?

SpørsmÅlet mitt var helt enkelt hva man fikk etter man var blitt samboer med noen... Det fikk jeg svar pÅ..

 

 

Det er tydelig at dere ikke skjønner hvorfor alenemødre fÅr denne stønaden....men det er helt greit, dere trenger ikke forstÅ det..

Bare synd at det sÅ tydelig kommer frem at det gÅr pÅ viljen til Å forstÅ ikke evnen..

[Anonym bruker]

Herregud, hvis dere skal være så bitre på alenemødre og den hjelpen vi får økonomisk, så gå fra de sure gubbene deres og bli alenemødre selv.

 

Jeg er alenemor to be, og skulle selvfølgelig MYE heller ønske at pappan til lillegutt valgte å bli hos oss, og ikke prioritere helt andre ting som ny jobb, festing og "frihet".

 

Men nå blir jeg alene, og da tvinges jeg også til å bli student, og trenger da BåDE studielån, overgangsstønad, bidrag og barnetrygd for å klare meg. Og dette gjør jeg ikke for meg selv, men for å kunne sikre at skatten i magen får det han trenger!

[Anonym bruker]

Tror jeg skal ta å flytte fra barnefaren en periode så jeg og kan få dekt utdanningen min....

 

Ja lykke til med det..

Da må du åsså passe på at du får 100% foreldreansvar, kun din egen familie som kan stille opp som hjelp etpar ganger i mnd. At du har fullt studie, og en livlig 2 åring å ta deg av

Så blir du nok å kjenne at det kanskje er en grunn til at vi får litt hjelp

[Anonym bruker]

Tror jeg skal ta å flytte fra barnefaren en periode så jeg og kan få dekt utdanningen min....

 

Ja, gjør det. Så bitter som du er, er det rart at mannen din ikke har kastet deg på dør for lenge siden!

[Clue]

Jeg har vært alenemor selv, men fikk ikke overgangsstønad fordi jeg tjente for mye.

 

Du må jo ikke si fra deg OS. Det velger du selv å gjøre ett år etter at du har blitt samboer. Du kan evt vente med å bli samboer slik at du mottar OS den tid du har rett på det. Ditt valg.

[Clue]

Kort sagt, valget er ditt. Enten å flytte sammen nå og miste OS etter et år, eller vente med å flytte sammen, og få OS den tiden du kan. Verre er det ikke.

[Anonym bruker]

Kort sagt, valget er ditt. Enten å flytte sammen nå og miste OS etter et år, eller vente med å flytte sammen, og få OS den tiden du kan. Verre er det ikke.

 

Tror hun har fatta poenget nå!